Harry Potter Rollespill 153(4)

Christine;
*Øker takten*
*Hører pusten hans gjør det samme*
*Smiler spakt*
*Søker etter leppene hans og kysser ham flyktig*
*Flytter seg over ham*
- Klar .. ?
*Kysser halsen hans*

Adrian:
-Du trenger virkelig ikke spørre
*drar hånden opp over siden hennes og finner brystet*
*bøyer seg opp og kysser det sultent*
*holder den andre på hoften hennes og stønner mens hun vrikker seg nedpå*

Christine;
*Unnslipper ett lite sukk i det hun trenger seg nedpå*
*Ruver hoftene rolig over ham før hun blir vandt til ham inni seg*
*Strammer og slipper om ham*
*Smiler sløret*

Adrian:
*tar et tak om haken hennes og kysser henne sultent*
*er derimot forsiktig i takene*
*vet ikke hvor hardt han kan kjøre henne*

Christine;
*Liker å være den som har overtaket*
*Slipper ham ikke til med det første*
*Nærmer seg toppen*

Adrian:
*kysser nakken hennes og trykker henne hardere mot seg*
*møter leppene hennes på nytt for å dempe klynkingen hennes*

Christine;
*Puster tungt og stønner*
*Ruller over på rygg og får ham over seg*
*Lar ham ta dem siste vei*
*Stønner ut navnet hans*
- Åhh .. Adrian ..

Adrian:
*glad for å endelig kunne bestemme litt*
*tar et tak om hoftene hennes og kjører henne hardt helt til dem begge kommer*
*lener hodet mot brystet hennes og sukker lett*

Christine;
*Sukker lett og kysser ham i håret*
- Takk ..
*Hvisker spakt*

Adrian:
*får igjen pusten før han legger seg ned ved henne*
*legger armen om henne og kysser tinningen hennes*
-Jeg elsker deg.

Christine;
- Elsker deg mer ..
*Smiler varmt opp til ham*
- Og alt det du har gjort for oss ..

Adrian:
*rister på hodet*
*drar nesen over tinningen hennes*
-Du har gjort langt mer for meg enn hva jeg noen gang kan gjengjelde.

Christine;
*Legger seg bedre tilrette*
- Hmm ..
*Blir liggende å se i taket*
*Skulle ønske han bare ville ha henne*
*At det var bare henne han hadde*

Adrian:
*kysser henne ved øret og nedover til halsen*
-Jeg var ufyselig før jeg møtte deg.
-Bortskjemt, vant til å få alt på et sølvfat.. satt ikke pris på noen ting.
-Du lærte meg å elske, Christine.
-Jeg aner ikke hvor jeg hadde vært uten deg.

Christine;
- Du ville styrtet kongeriket ..
*Flirer lett*
- Og mitt liv ..
- Ubetydelig.

Adrian:
*smiler varmt mot henne og drar hånden over magen hennes*
*trykker henne tett mot seg*
-Vi er ment for hverandre.
-Det er jeg overbevist om.

Christine;
- Om jeg bare kunne gi deg en sønn ..
*Blunker lett og ser opp på ham*
- Men nå er det umulig ..

Adrian:
*rister på hodet og hysjer på henne*
-Vi har Isabell.
*smiler varmt*
-Ikke tenk mer på det.

Christine;
*Nikker kort og lukker øynene*
- Vi har Isabell ..
*Kjenner søvnen tar henne litt etter litt*

Adrian:
*kysser henne lett og brer dyna bedre over henne*
*tar ikke lang tid før han sovner heller*
*elsker å sove med henne i armene*

Emilie;
*Skriver og skriver til Frodo*
*Ber ham om å komme å hjelpe henne*
*Vil ikke være der lengre*
*Fortvilet over å være så alene*

Frodo:
*kjenner hjertet synker når han leser brevet*
*trodde hun var hjemme og hadde det fint nå*
*setter seg ned og begynner å skrive*
*skriver at hun må holde ut*
*kan ikke dra midt i skoleuken men skal prøve å komme til helgen*
*sier at hun må love å spise*

Emilie;
*Skriver tilbake at hun ikke orker mer*
"Jeg makter ikke mer Frodo .. !"
".. jeg tar livet mitt."
*Mener det ikke, men er virkelig fortvilet*

Frodo:
*kjenner hjertet står i halsen*
"Emilie, jeg elsker deg, ikke gjør dette mot meg!"
*skriver raskt*
"Jeg ser deg snart, jeg lover. Ikke forlat meg"

Emilie;
*Sukker oppgitt*
*Kaster brevene fra seg og graver ansiktet inn i puta si*
*Hører det banker på*
- Gå !!
*Virkelig ikke i humør*