Harry Potter Rollespill 153(4)

Lucy:
*ser inn til henne*
*ser bare ryggen hennes*
-Emilie, elskling, er du sulten?

Emilie;
- Nei .. !
*Sukker og tørker tårene*
- Nei. Jeg er ikke det.

Lucy:
*stopper et sukk*
-Det er lenge siden du har spist
-Kom hit.
*lært seg å være bestemt med henne*

Emilie;
*Har virkelig vist henne at hun ikke liker det heller*
*Men vinner ikke stort over henne lengre*
- Jeg kommer snart.
*Legger puten tilbake*
*Later som at hun gjør seg klar*

Lucy:
*lei av at hun skal gjøre motstand til alt*
*spesielt når hun bare prøver å hjelpe*
*står i døråpningen og venter på henne*

Emilie;
- Du kan gå, jeg kommer.
*Mumler og går i skapet sitt*
*Går fremdeles i pysjen*
*Sukker*

Lucy:
*sier ingenting men går heller ikke*
*stoler dessverre ikke det gran på henne lenger*

Emilie;
*Sukker himmelhøyt når hun ikke går*
- Jeg kommer .. !!
*Gir ikke slipp på sin frekke tone*

Lucy:
-Ja men så skyld deg da
-Jeg bare venter jeg
*smiler kort*
-Du skal spise i dag.

Emilie;
*Hermer etter henne*
*Slår skapdøren igjen og går trassig mot henne*
*Gjør klar knyttneven for å slå henne*

Lucy:
*stopper henne før hun kommer så langt*
-Jeg er lei av den aggressive oppførselen din.
-Alle rundt deg prøver å forstå og å hjelpe!

Emilie;
- Så la meg være alene .. !!
*Skriker mot henne*
*Blir aldri noe bedre*
*Fikk i det minste kranglet seg hjem etter en uke*

Lucy:
-Emilie, kom igjen nå
*holder det alvorlige blikket i henne*
-Ikke tving meg til å ta tak i deg og bære deg ned!

Emilie;
*River seg fra henne og går ned*
*Kjempe sur og redd*
*Redd for at dem ikke skal bry seg om henne om hun blir frisk*

Jonathan;
*Kaster ett kort blikk mot datteren og Lucy når dem kommer inn*
*Har selv spist sammen med Eleanor*
*Funnet ut at det ikke nytter å spise alle på en gang*

Lucy:
*smiler kort mot Jonathan*
*setter seg ned men hører akkurat at det hamrer på døren og at den går opp*

Synne:
*fikk en fortvilet beskjed fra Frodo*
*ser inn på kjøkkenet til dem, lettet for at alt ser noenlunde normalt ut*
*sukker*
-Emilie, kan jeg prate med deg?

Salhar:
*står og stirrer mot dem*
*prøver å roe seg*
*ser Nadya kommer løpnede inn*
*ser mot vaktene*
- Det er ok... vi.. gir oss..
*går rolig mot kona*
- Ana..
*ser hun skubber dem bort og kaster opp*
- Hjernrystelse..
*legger hånda over hodet hennes*
- Slapp av.
*lukker øynene og prøver å hjelpe*

Ather:
*humrer for seg selv*
*klemmer henne tett inntil seg*
*kysser henne lurt*

Abraxas:
*står på siden og drar hånden over kinnet*
*tørker blodet bort og svelger tungt*
-Therana...
*prøver å komme seg bort til henne*

Sina:
*blir liggende og kose i armene hans*
*før de tar seg en runde til litt senere*
*sovner svett og utslitt inntil ham*

Nadya:
*holder Xas litt igjen*
- La ham fikse henne først..
*sukker irritert*
*ser hun brått faller om*

Salhar:
- Rolig..
*prøver igjen*
- Sånn..
*ser hun våkner til live*
- Vennen..
*stryker henne over pannen*

Therana:
*lener seg tungt inntil Salhar*
*føler seg merkelig lett til hodet, dopet*
*ser over på dem*
- Hvis noen flere skal sloss... så blir det utenfor... i sandkassen.

Ather:
*håper hun ikke hater ham når hun våkner*
*klemmer seg tett inntil henne*
- Takk..
*hvisker*

Abraxas:
*er ikke interessert i å krangle mer*
*setter seg sliten ned*
*holder staven til siden*

Sina:
*strekker seg etter morgenkåpen når hun hører Alva gråte tidlig neste morgen*
*kysser Athers kinn på veien og reiser seg*
-På tide å komme seg opp..

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Vet dette betyr trøbbel*
- Hvorfor det .. ?

Synne:
-Får jeg ikke snakke med deg?
*smiler spakt*
-Det tar bare to sekund.

Salhar:
*sukker tungt*
- Jeg beklager...
*ser opp på Abraxas og Nadya*
- Virkelig..
- Det..
*blir merkelig stille*
*hater å være følelsesmessig berørt slik*

Therana:
*klemmer stille om hånda hans*
- Det gjør vondt for meg og..
*hvisker spakt*
- Men vi kan prøve på nytt..
*ser opp på ham*

Nadya:
*himler med øynene*
*trodde han faktisk hadde følelser for henne*
*Snur seg sårt bort*

Ather:
*stønner surt*
- Nei..
*smiler svakt*

Abraxas:
*ser lenge på Therana og biter kjeven sammen*
*reiser seg opp på bena og kommer seg haltende bort derfra*
*er i grunn ikke overrasket*

Sina:
*bøyer seg over og lar håret kile ham i ansiktet*
*flirer lett*
-Jo, Ather..!
*tar et tak om armen hans*
-Kom igjen nå
*prøver å hale ham opp og stønner irritert når hun ikke får det til*

Emilie;
*Blir sittende å se på henne en liten stund før hun reiser seg*
*Vet det alltid er trøbbel når hun kommer*
*Går ut på gangen med henne*
*Legger armene om seg*
- Hva er det du vil ?!
*Er like skarp mot henne som mot foreldrene*

Synne:
-Jeg snakket med Frodo, og han sa hva du hadde sagt til ham.
-Han er livredd for deg, Emilie.
*ser sårt på henne*
-Du kan ikke si slikt til ham hvis du ikke mener det.