Harry Potter Rollespill 155!

Hugo:
*holder ennå tak i Therana når de lander*
*går rolig inn i en stor leilighet*
- Velkommen jenter..
*smiler lurt*
*kan se andre menn med kvinner der inne*
- Til min lille hule..
*smiler skeivt*

Therana:
*hører Sina blir ført rett bak henne*
- Herregud..
- La oss gå..!
- Hva tror du at du er!?

Robert:
*smiler lurt der han står*
- Hvorfor gå..?
- Festen har jo så vidt begynt..
*biter Sina ertende på halsen*

Frodo:
*stopper opp og kneler ned ved henne*
-Kom igjen..
*hjelper henne opp på de tynne bena*
-Det er bare rett bort til døren, men vi må skynde oss.
-Hopp opp på ryggen min, nå!

Sina:
*står som stivnet og presser leppene hardt sammen*
-Robert, hvor er vi...?

Robert:
*hever øyenbryne*
*ser fort på Hugo*
- Kjenner vi hverandre...?
*snur henne rundt*
*studere henne*
*ser nedover henne, kjenner etter*
- Hmm.
*humrer*

Hugo:
- Jeg har savnet deg..
*smiler varmt*
- Og jeg visste ikke hvor du ble av..!
*hever øyenbryne*
*trekker henne mot seg*
- Her er det ingen som kan skade deg.. ingen Draconizer.. bare du og meg

Therana:
- Hugo..!
*prøver å skubbe seg fra*
*temmelig irritert*
- Gi faen..!

Emilie;
*Gjør som han sier*
*Klatrer opp*
*Holder seg godt om halsen hans*
*Ser også at foreldrene komme inn døren*
- Frodo .. !

Jeanette:
- Albus..
*ser fort på ham*
*holder i Zekiye*
- Vi må få henne inn nå..
*nikker kort til Kristy*

Zekiye;
*Oppfører seg helt krakilsk*
*Hater at noen rører henne*
*Føler hun ikke får puste*
*Synker sammen og skriker etter ektemannen*

Sina:
*hikser og møter bedende blikket hans*
-Robert...
-Robert, slipp meg.
*hvisker og prøver å kjempe seg ut av armene hans*
-Robert!

Frodo:
*svelger hardt og ser seg fortvilet om*
-Emilie, hva skal vi gjøre..?
*knuger om tryllestaven*
-Jeg må våde dem hvis vi skal forbi.

Albus:
*ser på Jeanette og nikker kort*
-Alt er klart for henne.
*setter seg ned på huk og rører ved Zekiyes arm*
-Kom nå.

Jeanette:
*innser de trenger noe veldig beroligende*
*og får henne med innover*

Hugo:
*humrer lurt*
- Javel lille venn
*griper tak i henne*
- Men kjære deg...
- Jeg har jo ordnet alt dette for deg.. !

Robert:
*kan virkelig ikke huske henne*
- Si navnet mitt igjen..
*humrer*
*drar henne med seg mot et av kottene*
- Kom med meg

Albus:
*får henne opp etter en liten kamp*
*må nærmest bære henne innover sammen med Jeanette*

Sina:
*prøver å kjempe seg ut av Roberts grep*
*usikker på om han husker*
*men kjenner hun er livredd for Angela uansett*

Jeanette:
- Kjære Zekiye..
*merker dopet begynner å virke*
- Er det ikke den samme... N. som..?
*håper Albus skjønner hva hun mener*

Robert:
*husker henne ikke i det hele tatt*
*ser bak seg*
- Faen..
*stopper opp*
*sukker irritert*
- Hugo..
*ser Lewis kommer spaserende inn*

Albus:
-Jo, jeg vet hvem hun er.
*smiler stramt*

Sina:
*er så redd at hun nesten er på gråten*
*ser at det er verre for Therana nå*
-Robert, hva vil du med meg?
-Robert.. Robert, la oss gå..

Jeanette:
*nikker kort*
*får henne med inn og prøver å hjelpe så godt som det er*

Therana:
*snur seg kjapt bort*
*skjelver der hun står*
- Værsåsnill..
*ser bedende på Hugo*
*snur seg og kikke rover skulderen igjen*
*ser Salhar brått står der*
*klarer ikke reagere før både Hugo og Robert ligger bløende på gulvet*

Salhar:
*ser iskaldt ned på dem*
- Kom..
*tar Therana i den ene armskroken og Sina i den andre*
- Hysj..
*immiverer bort med dem*

Sina:
*skjelver over hele kroppen*
*knuger seg inntil Salhar mens tårene renner*
-Jeg trodde han var borte...

Salhar:
*immivert til Syria*
*klemmer godt om dem begge*
- Det trodde jeg og..
- Vi er i Syria nå.. jeg er nødt til å snakke med Adrian om dette..
- Ather har ungene..
*ser ned på Sina*
- Det skal gå fort, så er du hjemme igjen..
*klemmer henne litt ekstra godt*
*planter et kjapt kyss på Anas panne og går bestemt bortover for å finne Adrian*

Therana:
*skjelver der hun står*
*legger armene om Sina*
- Kom..
*går bestemt etter*

Sina:
*legger pannen mot kusinens skulder*
*klarer ikke å stoppe den fortvilte gråten*

Adrian:
*fått på seg klær denne gangen han åpner*
*hever brynene lett mot Salhar*
-Tilbake allerede?
*hører gråt og ser de to damene bak ham*
-Hva foregår?

Salhar:
- Robert er fortsatt i live...
*sukker irritert*
- Jeg trodde han var død..?
*står alvorlig*
*ser seg fort over skulderen på damene*
- Vi.. hoppet nettopp rett i ham

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Robert?
-Han har jeg ikke hørt fra på år.
-Er dere sikker..?
*hører et lite 'ja' fra Sina*
-Hvor var han?
*setter blikket i Salhar igjen*

Salhar:
- London... underverdenen..
*sukker tungt*
- Et eller annet sted.. jeg klarte ikke å lokalisere hvor vi var..
*Ser fort på Sina*
*får vondt av henne*
- Men han er i live..

Therana:
- Han husket ikke Sina..
- Broren min slettet minnet hans.
*ser fort på Adrian*

Sina:
-Vi skulle ikke dratt fra ham..
-Du skulle ikke ha dratt.
*ser med rødkantete øyne på Salhar*
-Du skulle drept ham..

Adrian:
*trekker seg til siden*
*liker ikke at hvem som helst kan høre dem her*
-Kom inn.

Salhar:
*ser lenge på Sina*
*sukker svakt og nikker til Adrian*
*lar damene gå først og kommer så etter*
- Så..
*stryker henne over ryggen*
- Jeg.. kunne kanskje det..
- Men det er siste løsning for min del..
*vil ikke ta liv*
*gjør det ikke utenom at Adrian kommanderer til ham til det*

Sina:
-Hvis han får tilbake hukommelsen sin så kommer han til å drepe meg.
*ser bedende på Salhar og Adrian*
-Han kommer til å drepe meg og ta datteren min...
*hikser og legger hendene foran ansiktet igjen*

Adrian:
*skotter fort på Salhar og veksler et blikk med ham*

Salhar:
*sukker tungt*
*ser fort på Sina*
- Hvis han får hukommelsen tilbake...
- Men det er en veldig vanskelig prosess.
*merket et sjokkert blikk fra Therana*
*ikke fortalt henne hvordan det fungerer*
- Han har sett deg, kjent på deg og ikke kjent deg igjen..

Sina:
*kan fremdeles kjenne huden hans mot sin*
*kjenner det friker henne ut*
*skjelver på hendene og nikker stille*
-Hva ville dem med oss..?

Therana:
*sukker tungt*
- Hugo er innblandet i en mafia..
*ser fort på henne*
- Han er ikke .. helt god..
*legger armene om seg selv*
- Jeg kjenner ham fra før
*ser opp på Salhar*
- Og Lewis var der...

Adrian:
*presser leppene hardt sammen og sukker*
-Jeg forstår.
*setter seg ned og drar hånden over haken*
-Du burde tatt dem med hit, Salhar, det hadde vært det beste ..