Harry Potter Rollespill 156

Christine;
*Ikke helt seg selv*
*Legger hodet på skakke og studerer Ruby*
- Hun sover ..
*Hvisker stille*

Zekiye;
- Skal dere gå alt .. ?
*Ser opp på Enya*
- En stund til .. ?

Esther:
- Nei...
*smiler spakt*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg vi gjør absolutt ikke det..
*sukker stille*

Salhar:
*kommer rolig bak henne*
*kikker ned på søsteren*
- Hun gjør det..

Enya:
*smiler spakt*
- Selvfølgelig.. om du vil det..
*kremter*

Troy:
*stryker sønnen over pannen*
-For min del kan vi dra i dag
-Men ..
*ser fort på henne*
-Du har vel en del å gjøre og si.

Esther:
*nikker stille*
- Gi meg en uke.. iallefall..
*smiler spakt opp mot ham*
- Så får pappa bli vant til tanken og..

Troy:
-En uke..
*sukker men nikker*
-Jeg kan vel greie en uke.

Esther:
- Takk..
*smiler varmt*
*klemmer seg inntil ham*

Troy:
*kysser pannen hennes og løfter sønnen opp*
-Hvem hadde trodd at vi skulle få en så nydelig unge?
*smiler varmt og legger ham mot brystkassen*

Christine;
- Det ville vært synd om ..
*Løfter puten sakte*
- Hun ikke skulle få vite det ..
*Fører den over henne*

Zekiye;
*Klemmer godt om barna*
*Smiler varmt*
- Elsker dere..

Esther:
*smiler varmt*
- Nei du kan så si..
*reiser seg sakte*
- Jeg.. snakker bare litt med pappa..

Salhar:
*legger armene om henne*
*trekker hånda si over hennes og tar puten bort*
- Du vet jeg ikke kan la deg gjøre det..
*hvisker i øret hennes*

Enya:
*smiler varmt ned mot ungene*

Christine;
- Han sa jeg skulle ..
*Hvisker stille*
*Uten reaksjon på at han tar puten fra henne*
*Lar hendene falle nedover siden*

Salhar:
- Nei...
- Du drømmer..
*hvisker stille*
*legger armene om henne igjen*
- Hysj..

Noah:
*sitter og skumleser gjennom avisen når han hører at døren går opp*
*ser opp på henne og smiler svakt*
-Hei.

Esther:
*smiler spakt mot ham*
- Husker du... når du lovet meg å ta meg tilbake til Øya..?
*går lengre inn*
- Jeg tror du skjønner.. at den tiden snart er kommet.

Noah:
*smiler spakt*
-Jeg tenkte meg det.
*legger avisen fra seg og reiser seg opp*

Esther:
*smiler sårt, spakt til ham*
- Jeg er utrolig takknemmlig for alt pappa..
*smiler varmere*

Noah:
-Det er jeg som skal takke
*går bort for å legge armene om henne*
-Jeg er så glad i deg, skatten.

Esther:
*klemmer ham lenge og godt*
- Vi kommer ikke til å miste kontakten..
- Det lover jeg deg
*hvisker mot ham*

Noah:
-Det vet jeg
*smiler varm og stryker henne over ryggen*
-Ikke tenk på det, skatten

Esther:
*smiler varmt og holder klemmen*
*vet ikke hva hun skal si, så utrolig glad for å ha funnet ham*

Noah:
*kysser henne i håret*
-Vi får ha en avskjedsmiddag i kveld
*smiler varmt*

Esther:
*nikker fort*
*smiler spakt*
- Men.. pappa...
*blir mer alvorlig*
- Du har aldri fortalt meg hvorfor.. jeg ikke bør oppdra Nicklas på Øya.?

Noah:
-Det er ikke trygt for et lite barn å vokse opp
-Med pirater og tokter og sverd og jeg vet ikke hva
*smiler spakt*
-Men dere er to stykker nå

Esther:
*hever øyenbryne svakt*
- Vi overlevde nå vi?
*flirer svakt*
*men nikker*

Noah:
-Men det var såvidt
*flirer lett*
*klemmer henne på nytt*
-Neida, du klarer deg nok helt fint

Esther:
*smiler varmt*
- Du lengter ikke tilbake..?
*smiler skeivt*