Harry Potter Rollespill 160

Sina:
-Ikke egentlig. 
-La meg være i fred.
*griper jakken sin og tar den med seg*
*åpner døren og går raskt ut*
*føler hun er i ferd med å bli som sin mor*
*og er livredd for akkurat det*

Synne:
-Ja...
-Er dem nede på Emilies rom?
*ser spørrende på ham og ser at han nikker*
-Jeg går for å se
*smiler fort og går ut av rommet*
*finner moren ikke lenge etter*
*kjenner panikken banker i henne når Emilie ikke er noe sted å se*
*slår øyeblikkelig alarm*

Nicholas:
*Ser smilende på Zekiye*
*rister stille på hodet*
- Det er på tide nå.. jeg kan ikke rømme mer. 
- De venter på meg på den andre siden

Nathalie:
*går for å finne William*
*men ser ham ikke før sent på kveld*
*lagt sønnen*
*smiler svakt ned mot ham*
*stykker til*
*snur seg mot ham*
- Åh.. Sally er ikke her..
*sitter på hans og Sallys gamle soverom*

Will:
*smiler stramt*
-Nei, jeg tenkte meg det..
*går mot klesskapet*
-Jeg skulle egentlig bare finne klær og skifte. 
-Hva gjør du her?

Nathalie:
*kjenner det sitter langt inne*
- Jeg.. ville bare si unnskyld.
*ser ned på sønnen*
*biter kjeven sammen*
- For å skrike mot deg. 
*snur seg bort, men går ikke ut*

Jonathan;
*Forflyttet seg til en stol i mellomtiden*
*Synes det er rart at dem blir så lenge*

Emilie;
*Dratt hjem enn så lenge*
*Endevender huset etter staven sin*
*Sender Frodo brev om at hun fikk dra*

Lewis;
- Adjø Nicholas.
*Hever staven*
- Avada Kadavra .. !!

Zekiye;
*Skriker til og river seg løs*
*Kaster seg foran Nicholas og blir truffet*

Will:
*legger klærne fra seg på sengen*
*snur seg*
*ser varmt på henne*
*nikker stille*
-Jeg har en del og unnskylde for jeg også.
-Jeg har ikke vært så mye for dere som jeg burde.
-Beklager.

Synne:
*drar hånden fortvilet gjennom håret mens hun ser moren bli trillet avgårde*
-Herregud, Emilie....
*svelger hardt*
*skulle virkelig ønske at Emilie ikke møtte gjøre det så vanskelig for seg selv*
*ser de sender noen ut for å lete etter henne*
*vet at hun vil møte Frodo*
*gir beskjed om det også*

Frodo:
*sitter på toget når han får brevet*
*rynker pannen svakt*
*sender et tilbake og spør hvor hun er*

Nicholas:
*hører våden svirrer mot ham*
*sikker på at han selv blir truffet*
*smiler bare fredlig*
*men hører brått at verden ikke forsvinner*
*åpner øynene*
*og ser kona død på gulvet*
*stirrer skrekkslagent på henne*
*kjenner hjertet slår fort, men kjenner en forferdelig smerte i brystet*
*stivner til*
*aner ikke hva som skjer*
*faller ut av bevisstheten*

Robert:
*stirrer ned på dem*
- Døde han og..?
*Ser forvirret på Lewis*
*legger hånda til Nicholas puls*
- Han har ennå puls..

Nathalie:
*hadde ikke forventet å få den unnskyldningen*
*smiler forsiktig*
*ser ned på sønnen*
*aner ikke hva hun skal si*
- Takk.

Will:
*smiler spakt*
-Jeg forventer ikke at du skal begynne å kalle meg for far
-Men vi må kunne stole på hverandre og kunne prate til hverandre
-Er du ikke enig?

Nathalie:
*forstår ikke hvorfor han sier det*
*ser fort opp på ham*
- Vi kan prate... det er en begynnelse..
*alvorlig der hun sitter*

Emilie;
*Samler sammen flere saker*
*Skriver tilbake at hun har ordnet alt*
*At dem skal være sammen igjen når han er ferdig på skolen*

Lewis;
*Er den som virkelig får smake på det nå*
*Synker sammen i knærne*
*Kjenner smerten rive i ham*
- Robert ... !!!
*Brøler*

Robert:
*står og forstår virkelig ingenting*
*stirrer på ham*
*slipper Nicholas og løper mot ham*
- Hva skjer?!
*forstår ikke hva som er i ferd med å skje*
- Lewis!

Will:
*nikker*
-Det er det.
*ser ned på gutten hennes som ligger på sengen*
-Han vokser til. 
*smiler svakt*
-Han ligner deg, Nathalie.
-Og dine foreldre.

Frodo:
*forstår svært lite*
*begynner å bli redd for hva hun kan ha gjort*
*ber henne om å ikke gjøre noe dumt*

Synne:
*kommer tilbake til Jonathan*
-Lucy er skadet. 
-Hun blir tatt hånd om nå, men.. Jonathan, Emilie er borte.

Nathalie:
*Ser ned på ham*
*smiler stramt*
- Jeg synes han ligner litt på pappa..
*stille*
- Men mye Lumen og.. 
- Ikke at det betyr noe..
*smiler svakt*
*ser fort på Will*
- Du burde snakke med Sally.. hun har begynt å spille dart.. med sverd... mot fangene i fangehullet

Will:
-Ja, han gjør det. 
*smiler fort*
*men kjenner at smilet forsvinner raskt*
-Hva?
-Helvete heller..
*snur seg og er raskt ute av døren*
*skyndter seg for å se etter henne*

Jonathan;
*Lukker øynene*
*Var sikker på at Emilie viste bedre*
*Trodde hun ville gi seg nå*
- Hvor skadet .. ?
*Hater at han ikke sendte noen tideligere etter henne*
*Kjenner hjertet pumper fortere*
- Hvor er hun ?!

Lewis;
*Freser der han ligger*
- Drep ham ... !!!!!
*Er selv på vei ut av denne verden*
*Forbanner Zekiye*
*Husker ikke*

Synne:
-Jeg... jeg vet ikke, Jonathan, de tok henne med på operasjonssalen tror jeg.
-Det så ganske stygt ut...
*kjenner at hun svimler og må sette seg*

Jonathan;
*Er nær ved å bryte sammen*
*Prøver å komme seg på bena*
- Jeg må finne henne ..
*Vet ikke helt hva som skjer*

Robert:
*ser ned på Lewis og ser han virkelig er ille ute*
*snur seg mot Nicholas*
*Ser han har et glis om munnen*
*hever staven og gjør slutt på ham*
*snur seg fort mot Lewis*
- Er du bedre..? Lewy?

Sally:
*freser og kaster knivene*
*ser hun treffer nøyaktig hvor hun vil*
*kan høre han gråter*
- Hvorfor angrep du henne?
*smiler akldt*
- Hm?
*kaster en kniv mellom bena hans*
- Svar meg.

Synne:
-Neineinei.
*legger hånden på hans og holder ham tilbake*
-Du er selv dårlig, Jonathan
-Mamma er i gode hender, og det er folk ute og leter etter Emilie. 
-Det er ikke noe du kan gjøre

Will:
-Sally.
*streng og hard i stemmen*
-Hva holder du på med?

Sally:
*Ser bak på ham*
*hever øyenbryne*
- Heeeeey Willy boy!
*flirer*
*geiper fort*
- Leker med fangene..!
*flirer over flaska*

Will:
*tar et grep om håndleddet hennes*
-Mens du drikker..
*sukker tungt*
*slenger igjen cellen til den stakkars fangen og trekker Sally med seg*
-Og hvordan fikk du dette fantastiske innfallet?

Sally:
*hever øyenbryne mot ham*
- Det er jo fantastisk genialt..
*flirer*
- Han skal jo henges i morgen anyway... men du har vel ikke fått det med deg i musa til Issa?
*hever bryna kaldt*

Jonathan;
*Svelger hardt og ser mot døren*
- Lucy ..
*Hvisker forpint*
*Kjenner tårene presse på*
- Engelen min ..
*Bryter sammen*
*Så utrolig sint på Emilie*

Lewis;
*Forlatt verdenen*

Will:
*ser kaldt tilbake på henne*
-Ærlig talt, Sally.
-Hvis han skal henges uansett, kan du nå likevel unngå å kutte hull i ham?!
*river flasken ut av hendene på henne*

Synne:
*tar forsiktig hånden hans*
*klemmer lett om den*
-Det kommer til å gå fint..
*kan ikke fatte hvorfor denne familien må gå gjennom så mye*
*unner ingen dette*
-Hun overlever, Jonathan.

IM: prison break-time, snakkes!