Harry Potter Rollespill 160

Lucy:
*senker blikket og klemmer om hendene sine*
-Ja, vi har det fint alle sammen nå.
*smiler spakt*
*ser opp og møter Emilies blikk*
-Du skal snart få komme hjem

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Hører bare tomme løfter som før*
*klemmer om farens hånd*
*Sukker*

Jonathan;
- Vi klarer oss fint vi ?
*Smiler spørrendemot Emilie*
- Vi blir godt ivaretatt.

Lucy:
*smiler spakt og nikker*
-Hvirdan føler du deg, Emilie?
-Bedre enn forrige gang jeg var innom?

Emilie;
- Mm ..
- Men mye bedre om jeg fikk dra hjem.
*Sender henne ett lettere irritert blikk*
- Jeg blir ikke noe bedre av å være her.

Lucy:
*smiler stramt og veksler et blikk med Jonathan*
-Jada, vennen
-Vi jobber med det...
-Men det er ikke vi som har siste ordet!

Jonathan;
*Hindrer Emilie i å svare*
*Smiler stramt*
- Vi har ikke hastverk.
*Holder godt om hånden hennes*

Emilie;
*Sukker*
*Drar hånden over kinnet*
*Sier ikke noe imot*
*Har ikke Frodo og rømme til om alt skulle skjære seg*

Lucy:
-Jeg kunne ikke unngå å se maten inne på rommet ditt
*ser opp på datteren*
*spørrende og åpen*
-Har du hatt besøk?

Emilie;
*Ser lenge på henne før hun rister på hodet*
- Nei, det er ingen andre enn du som pleier å være der.
- Maten var min.
*Kjenner det vrenger inni henne å si det*

Lucy:
*rynker pannen svakt før hun smiler*
-Javel.
*glad så lenge hun spiser*
-Du hadde jammen god appetitt i dag

Emilie;
- Det har jeg alltid !
*Bjeffer tilbake*
*Vil ikke ha noe prat om mat*

Jonathan;
- Emilie ..
*Sukker oppgitt*

Lucy:
*ser strengt tilbake på henne*
*reiser seg*
-Det er en grunn til at du er her, Emilie
-Ikke glem det
-Kom, så følger jeg deg tilbake

Jonathan;
*Sukker oppgitt og legger hodet tilbake*
*Hadde håpet at hun kunne legge fra seg tonen*

Emilie;
*Glir ned fra sengen*
*Kaster ett sårt blikk på faren*
*I ett håp om at han vil stille opp for henne*
*Men ser han ikke gjør det denne gangen heller*
*Presser leppene sammen og trekker seg ut*

Jonathan;
- Elsker deg vennen .. !
*Ser sårt etter datteren*

Lucy:
-Jeg er lei av at du er så utakknemlig.
-Vi gjør alt vi kan for deg, Emilie!
*ser på henne mens de går nedover gangen*
-Du kan i det minste slutte med å være så gretten

Emilie;
- Jeg er ikke utakknemlig .. !
*Biter kjeven sammen*
- Dere bare hakker på meg hele tiden !!
*Slår opp døren inn til rommet sitt*

Im; pakke litt og se etter emilian .. Brb .. Ja du fatte.

Lucy:
-Emilie!
*sukker irritert og går raskt etter*
-Ikke vær så brysom!
-Slutt med denne barnslige oppførselen er du grei

Emilie;
*Møter blikket hennes hardt*
*Nesten klar til å kaste skoene etter henne*'
- Du hører aldri etter !!

Lucy:
-Så si hva du vil si da, mens jeg er her!
*sprer armene ut i luften og ser håpløst på henne*

Emilie;
- Du lar meg ikke få lov til noe !!
- Jeg er ikke fem lengre !!
*Ser hardt på henne*

Lucy:
-Nei, det er du ikke.
-Men du er syk og på sykehus.
*ser alvorlig på henne*
-Og jeg og din far er fremdeles dem som har ansvar for deg.

Emilie;
- Men det trenger dere ikke !
- Jeg kan passe på meg selv.
*Snerrer lavt*
- Jeg flytter inn til Frodo om så !

Lucy:
*sukker tungt*
-Frodo er på skolen, Emilie
-Han kommer til å være der en måned til!
-Hvis vi ser forbedringer hos deg, så er det klart at du skal få komme hjem.
-Men du blir ikke bedre.

Nathalie:
*smiler varmt mot henne*
*biter seg i lippa*
*går sakte mot henne igjen*
- Jeg... jeg har aldri hatt noe godt forhold til Will.
*smiler stramt*
- Jeg føler han virkelig ikke bryr seg..

Emilie;
*Kjenner det sårer veldig å få høre det*
*Vil inderlig bli bedre*
*Men faller tilbake til gamle spor*
*Har lært noen triks uten sin stav*
*Biter kjeven hardt sammen og ser mørkt*

Sina:
-Neivel?
-Hvorfor ikke?
*legger armene i kors over brystet og rynker pannen svakt*

Lucy:
*liker ikke uttrykket i ansiktet hennes*
-Jeg kommer tilbake senere. 
*snur seg for å gå ut døren*

Emilie;
*Lar henne virkelig få føle sin vrede før hun kommer så langt*
*Slenger bagen over skulderen før hun sniker seg ut*
*Forlater Lucy stygt såret i rommets mørke hjørne*
*For å aldri vende tilbake*