Harry Potter Rollespill 161

Nadya:
*stirrer på ham*
*kjenner haken faller mot gulvet*
*prøver å ta seg sammen*
*snur seg fort bort*
" Hun lever.... Hun lever....!!!!!"
*freser stille*
- Ååå...
*vet virkelig ikke hva hun skal si*

Enya:
*svelger stille*
" Jeg har ikke turt å spørre..."
*synes sønnen ligner sin far litt for mye*
- Jeg skal få ham til å gjøre det mer behagelig for ham...
*smiler stramt*
*reiser seg sakte*
*sukker tungt*
- Vel.. god natt..

Abraxas:
*legger ikke merke til den uvanlige reaksjonen hennes*
*nikker stille*
-Ja.
*sukker*
-Så sånn er det.
-Nå trenger du ikke bekymre deg mer
*smiler stramt og en anelse kaldt*
*går mot badet*

Will:
-God natt.
*smiler svakt etter henne og reiser seg*
*går bort og legger armen om Larissa*
*legger den andre til kinnet hennes og kysser pannen hennes mykt*
-Sina sovnet.
-Går det bra med deg..?
*kjenner at hun nikker*

Bernard;
- Vi får se ..
*Smiler lurt*
- Kan hende jeg er oftere syk enn deg vet du ..
*Pirker lett i henne og ler*

Veronica;
- Hva, jeg ?!
*Ser opp på faren*
- Jeg sa jo ikke noe !

Thobias:
- Du vet hvorfor..
*ser skarpt på henne*
- Kom..
*går etter Leanne*
*hører hun er ute i bakgården*
- Kjære...

Nadya:
*stivner totalt til*
*skjelver i det hun snur seg og ser blikket hans*
*går fort etter*
- Hva sa du!?
*kjenner sinnet blir til panikk*

Enya:
*ber sønnen om å gå ned og roe Robert*
*ber Noah bli med ham*

Synne:
*ler og vrir seg unna når han prikker på penne*
-Ikke..!
*holder puten opp foran seg*
-Du vet at jeg er kilen.
*sender ham et avarende blikk*

Abraxas:
-Jeg sa at du ikke trenger å gå på tærne dine hele tiden
-Og skjelle meg ut!
-Barnet er borte, koblingen mellom meg og Therana som du har vært livredd for er borte med det.
*ser rasende på henne*
-Så du kan slappe av nå.

Noah:
*ser raskt på Ather*
-Hvor skadet snakker vi om her?

Leanne:
*holder håndflatene mot magen*
*biter kjeven sammen og snur seg mot dem*

Nadya:
" Dette forandrer ingenting.."
*biter kjeven hardt sammen*
- Hun er fortsatt i live...
*freser*
*snur seg og smeller døra igjen*

Ather:
- Jeg... satt litt syre inn i systemet hans..
*smiler stramt*
- Jeg får vel fjerne den da..
*vet det gjør minst like vondt*
*men bryr seg lite*
*visste de ville at han skulle ordne opp, har gjort et godt arbeid*

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
-Var det deg?!!
*river opp døren og følger etter*
*presser henne opp til veggen*
-Var det du som prøvde å ta livet av henne, Nadya?

Noah:
*hever brynene lett*
-Ja, du får vel det.
*holder armene i kors over brystet*
*sukker*
-Hva godt skulle det gjøre?

Veronica;
*Kødder ikke med faren lengre*
*Blir dratt etter nakkeskinnet ut*
*Presser leppene sammen idet hun ser Leanne*
- Unnskyld..
*Mumler*

Bernard;
- Jeg ikke vite ?!
*Gir seg ikke*

Thobias:
*ser fort over på Leanne*
*håper virkelig de kan legge alt bak seg*
- Så hun kan høre deg..
*rolig men farlig i stemmen*

Nadya:
*skvetter så hinsides når han kommer etter*
*kjenner pusten slås ut av henne*
*stirrer på ham*
*klarer ikke svare*

Ather:
- Jeg er iallefall mer glad om dagen
*smiler stramt og følelsesløst*
*går ned til Robert*
*Ser han har sluknet av smertestillende*
- Godt.. sov du
*trekker opp en eleksir*

Synne:
*kaster seg rundt i sengen mens hun hikser av latter*
-Stopp, stopp!

Leanne:
-Det går fint, jeg hørte det.
*smiler spakt mot Veronica*
-Takk.. det er i orden.

Abraxas:
*ser rasende ned i øynene hennes*
-Jeg spør en gang til..
-Var det deg?

Noah:
*ser på avstand hva han holder på med*
*kommer nærmere for å se*
-Tar det lang tid?

Thobias:
*smiler spakt mot dem begge*
*slipper taket om datteren*
*går fort og legger armene om Leanne*
- Jeg elsker deg.. og jeg kan ikke vente med å få et barn til
*smiler varmt*

Nadya:
*biter kjeven så hardt sammen at det gjør vondt i hodet*
- Nei..
*viker unna med blikket*

Ather:
- Giften er ute etter noen timer... da vil jeg ikke være her..
*sukker stille*

Bernard;
- Hvem er den heteste mann her i hus ?!
*Drar det lengre og lengre*
*Synes det er deilig å høre henne le*

Veronica;
*Vifter bort farens hender*
*Er nå den knuste*
*Løper inn igjen*

Thobias:
*Ser fort etter henne*
*rynker pannen*
- Veronica..
*går rolig etter henne*

Salhar:
*oppsøker sin søsteres råd*
*forteller han er steril*
*vet ikke hva han skal gjøre*
*og at Ana hele tiden blir gravid*

Leanne:
*smiler svakt*
*legger hendene på armene hans*
-Selv om det er veldig tidlig?

Abraxas:
*ser lenge inn i øynene hennes*
*slipper*
-Hvis du er så dødelig sjalu, syns jeg synd i deg.
*ser alvorlig på henne og går ut av rommet*

Noah:
*smiler kort*
-Han vil fremdeles være bak lås og slå.

Thobias:
*snur seg mot Leanne*
- Ja.. selv om det er tidelig
*smiler varmt*
*kysser henne fort*
- La meg gå etter Veronica..

Nadya:
*synker ned på gulvet*
*biter kjeven hardt og sårt sammen*
*hikser stille*
*skjelver sårt*
- DU FORSTÅR INGENTING!
*skriker etter ham*

Ather:
- Ja.. men jeg vil ikke vaske opp..
*flirer svakt*
*går rolig ut og lukker døra*

Synne:
*ler så tårene triller*
-Du, Bernard, du!!
*spenner bena ned i madrassen*

Leanne:
-Selvfølgelig..
*smiler svakt*
*legger armene om seg selv og lar ham gå*

Abraxas:
-Gjør jeg ikke?
*snur seg og ser kaldt på henne*
-Hva er det jeg ikke forstår?

Noah:
*låser bak dem*
*går opp trappen med stesønnen*
-Har du og Sina pratet?

Thobias:
*går fort etter datteren*
- Veronica...?
*innser dette er sårt for henne*
*går opp på rommet hennes*
- Vennen..?

Nadya:
- Jeg elsker deg og BARE DEG!
- Det har jeg alltid gjort..!!!
*hikser sårt*
- Men du går til andre enn meg..!!

Ather:
- Nei hun nekter å prate med meg..
*synes hun er tåpelig*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Vil du virkelig prate om det?
*ser kaldt på henne*
-Greit, hva med Albus? Lewis? Ter?
*hever brynene lett mot henne*
-Hva med alle de gangene du har valgt dem over meg, Nadya?

Noah:
*tenkte seg det*
-Nei..
*smiler stramt*

Veronica;
*Ligger i sengen*
*Tørker snarlig tårene idet faren kommer*
- Hva er det ??
*Prøver å være skarp*

Bernard;
*Setter seg over henne*
*Torturerer henne på fineste vis*
*Stryker og kiler henne der han vet hun er kilen*

Nadya:
*biter kjeven sammen*
*vet han har rett*
- Det har vært forskjellige, men du har alltid hatt Ana..!!!
- Og jeg har ikke født noen andres barn..!!

Ather:
- Jeg vet ikke om jeg vil snakke med henne heller... hun er svak.
*rister på hodet*
- Hun har rotet seg så borti ting hun ikke kommer ut av

Thobias:
*lukker døra bak seg*
*går rolig inn til henne*
- Går det bra med deg?
*kan se tårene i øynene*
- Hvorfor... reagerer du slik..?

Synne:
*ler så mye at det til slutt ikke kommer ut lyd*
-Jeg dør, jeg dør!!
*vrir på seg og hikser*
-Bernard, jeg dør, du dreper meg!

Abraxas:
*freser lavt*
-Har du helt glemt Max du?
*hveser mot henne*
-Du er ikke så perfekt som du tror, Nadya.

Noah:
-Mhm.. og uheldigvis blandet alle oss inn.
-Men jeg tror hun er klar over det Ather.
-Hun trenger bare din støtte.

Nadya:
*hører hva han sier, men klarer ikke ta det inn over seg*
*biter kjeven hardt sammen*
*føler seg ikke skyldig*
- Giften drepte ungen..
- Men den var ment for henne..
*iskald*

Ather:
- Til hva da?
*iskald*
*Ser på Noah*
*hever øyenbryne*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Det kommer ikke til å bli særlig hyggelig når Salhar får høre om det
*smiler kaldt*

Noah:
-Er du ikke mannen hennes?
*ser raskt på Ather*
-Ta deg sammen, Ather.
-Vær en mann og gå til kona di.

Nadya:
- Du har ingen bevis..
- Jeg er din kone.. de vil legge skylden på deg
*iskald*

Ather:
*Ser skarpt på ham*
- Jo.. jeg er en av dem.
*freser*
*hater å få kritikk*
*men gjør som han sier og går til Sina*