Harry Potter Rollespill 161

Adrian:
*snur seg raskt og ser på Salhar*
*reiser seg sakte*
-Hva gjør du her inne?
-Min kone tar seg et bad, kom deg ut!

Bernard;
*Lar Aurora få blunden sin i vognen*
*Dratt av henne det varmeste*
*Går opp og ser til Dream*

Christine;
*Vet ikke riktig hvor hun skal gjøre av seg*
*Men ganske så sjokket*
*Glad hun valgte å ha bobler i vannet og masse skum*

Dream:
*hadde planlagt å si det til moren og Bernard*
*fortelle om hvor slem Emilie er*
*men tør ikke nå lenger*
*ligger under dynen*
*kniper øynene igjen når hun hører skritt mot døren*

Bernard;
*Banker alltid på før han går inn*
- Dream ?
*Ser det ligger ett hode der*
- Er du våken ?

Salhar:
- Dette er din avgang Adrian..
- Tre til side og ingen blir skadet..
- Gjør motstand..
*hører mennene bak ham ler*
*men er selv alvorlig og holder Adrians blikk*
- Jeg beklager Christine..
*holder opp et håndkle til henne*

Christine;
*Er selv med stav kjangseløs mot Salhar*
- Adrian .. ?
*Synes dette er fryktelig pinlig*

Dream:
-Mhmm.
*plukker på et hull i dynetrekket*
*ser opp på ham*
-Var det gøy i dyreparken?
*angrer på at hun ikke ble med*

Adrian:
*kan ikke tro at dette faktisk skjer*
*trodde han hadde støtte i Salhar*
-Hva vil du ha?
-Penger, en hær?
-Jeg skal gi deg det, Salhar, men ikke tronen.

Salhar:
*ser kort på de andre mennene*
*Ser de snur seg motvillig*
*holder oppe håndkle for Christine*
*rekker henne en hånd*
*ser ikke på henne*
*hever øyenbryne mot Adrian*
- Trygghet. Min plass.
- Og du står dessverre i veien

Adrian:
-Christine, kom opp fra karet.
*river håndkledet ut av Salhars hånd og legger det om kona*
*setter så blikket i Salhar igjen*
-Du vil ha trygghet?
-Du kommer til å være mer utsatt en noen gang om du tar tronen, det vet du.
-Ikke gjør dette, trekk deg tilbake og jeg skal glemme at dette noen gang skjedde.

Christine;
*Kaster ett kort blikk på Adrian*
*Antar hun ikke har noe valg*
*Kommer seg opp av karet og inn i håndkledet*

Bernard;
- Det var nesten helt konge .. !
*Smiler skeivt og setter seg på sengekanten hennes*
- Men litt dumt og siden du ikke var med.
*Tar hånden hennes fra å plukke*

Salhar:
- Mer utsatt.. men ingen andre som tar mine avgjørelser
*freser rasende*
- Det er for sent
*iskald*
- Gå til side.

Dream:
*smiler stille og nikker*
*gnir seg over øynene og blunker raskt*
-Hvor er Emilie henn?

Adrian:
*kjenner igjen alle mennene som står bak Salhar*
*kan ikke tro at dette har skjedd bak hans rygg*
*har ikke sjans her han står og kan ikke risikere Christine heller*
-Så lenge du sverger på at ingen skal bli skadet.

Salhar:
*nikker rolig*
- Jeg sverger på at ingen av dine barn eller koner skal bli skadet
*hever øyenbryne*
- Din sjebne bestemmes senere.

Adrian:
*nikker stille*
*holder Salhars alvorlige blikk*
*hadde aldri trodd at han skulle svikte ham*

Bernard;
- Hun ville heller ikke bli med
- Så hun er nede.
- Sov vist hun og, late ungdommer ..
*Humrer lett og rufser henne i håret*

Christine;
*Står inntullet i adrians armer*
*Forbanner seg for å ikke ha staven sin*

Salhar:
*blitt skuffet hver eneste gang*
*det han og Ana har felles*
*stoler ikke på noen andre*
- Christine.. om du vil, så kan du få ligge rolig i mitt soverom.. Therana er der med barna dine.
*vil ta en prat med Adrian*

Dream:
*smiler spakt*
*nikker stille og vender blikket ned*
-Hvor lenge skal hun være her?

Adrian:
*kysser konas panne rolig*
-Gå inn til Isabell..
*smiler spakt*
-Det går fint... gå nå.

Christine;
*Klamrer seg til Adrian*
- Jeg skal ikke gå så langt ..
*Mumler*
*Bedt om å holde seg i ro*
*Vil ikke miste ham*
*Regner med Isabell har det fint hos Therana*

Bernard;
- Tror dem skulle hjem i dag ettersom din mor sa
*Smiler lett og legger hodet på skakke*
*Ser granskende på henne*

Salhar:
- Dette skal gå fint
*smiler svakt og varmt*
*rekker henne hånda si*
- Adrian, om du vil slå følge..
*skal holde Christine hele veien*
*markere at han har makten*

Dream:
*smiler litt og nikker*
*er fryktelig lettet*
-Okei...
-Takk.
*mener at han kan gå igjen*
*trekker dynen tilbake over nesa*

Adrian:
*ser Salhar legger armen om henne*
-Vær så vennlig.
-Hun er gravid.
-Hun må ligge i ro.

Salhar:
*ser skrått på Adrian*
*nikker kort*
*vifter med en hånd og får formet en stol*
- Sett deg kjære deg..
*vil ikke drepe barnet*
*holder ennå en arm om henne*
- Dette skal gå fint

Adrian:
*ser kaldt på Salhar*
-Slipp henne.
*liker virkelig ikke hvordan han holder om hans kone*

Christine;
- La meg kle meg først ..
*Gir Adrian ett kort blikk*
- Du vil vel ikke vise deg fra den unådeige siden, Salhar ?
*Svelger*
- En gravid kvinne med ett usselt håndkle om seg ?

Salhar:
*sukker stille*
*Ser ned på Christine*
*veldig klar over faren med å la henne kle seg*
- Du har rett min dronning..
*smiler skarpt*
- Jeg skal la deg kle deg.
*slipper henne*
- Ut.
*ser de andre går ut*
- Adrian.. om du vil være så vennlig å følge med..
*nikker mot døra*

Adrian:
*ser lenge på Christine*
*håper at hun ikke gjør noe dumt*
*ser hun får et følge etter seg*
*snur seg mot Salhar*
-Så klart.
*smiler kaldt og går til døren*