Harry Potter Rollespill 161

Eleanor:
-Ja, men jeg kan hjelpe deg!
*hopper ned fra sengen*
*drar frem kofferten hennes*

Synne:
*smiler svakt og nikker*
-Hvis dere trenger hjelp igjen så er vi alltid her.

Emilie;
- Nei .. !
*Rask på bena*
- Emilie gjøre selv !
*Skyver henne unna*
- Gå opp.
*Drar håret bak øret*

Jonathan;
*Nikker*
- Vi setter stor pris på at dem har fått være her denne uken.
*Smiler stramt*

Synne:
*smiler svakt*
*syns ikke akkurat at det ser sånn ut*
-Ingen problem..

Eleanor:
*havner på rumpa*
*ser såret opp på henne*
*reiser seg og løper opp trappen igjen*
*rett inn på kjøkkenet og i Jonathans armer*

Jonathan;
*Tar imot Eleanor igjen*
- Kommer Emilie og ?
*Ser ned på henne*

Eleanor:
*rister på hodet*
-Emilie er dum og hun trenger ikke bli med hjem

Jonathan;
- Slike ord vil jeg ikke høre at du bruker, Eleanor.
- Du vet bedre.
*Alvorlig*

Emilie;
*Får stabret seg opp til slutt*
*Regner med hun hadde blitt dratt ut på en eller annen måte*

Eleanor:
*gjemmer hodet i genseren hans*
*stikker ut sutreleppen*
-Hun kan bli her, pappa.

Synne:
*veksler et raskt blikk med Bernard*
*ser Emilie ut i gangen og går ut til henne*
-Hjelper du meg å pakke Eleanors ting?

Jonathan;
- Nei, hun skal bli med hjem.
- Dere begge to.
*Kort*
*Ser Emilie er kommet opp*

Emilie;
*Veksler ett kort blikk med faren før hun blir med Synne for å pakke Eleanors*

Synne:
-Hvordan føles det? Å skulle dra hjem.
*ser raskt på Emilie og finner Eleanors bag*

Emilie;
- Kunne ikke drømt om noe annet.
*Alvorlig*
*Samler sammen lekene til Eleanor*
*Vil ikke dra for alt i verden*

Synne:
-Unnskyld, jeg gjorde virkelig alt jeg kunne.
*bretter sammen klærne og legger dem ned*

Emilie;
*Svarer ikke*
*Drar det bare med seg ned*
*Sikker på hun kunne gjort mer*
*Men vet lite om naziregimet faren spiller*

Synne:
*drar hendene over ansiktet og sukker tungt ut*
*kommer ned til dem etter en stund*
*kan se at Eleanor har fått på seg yttertøyet*
*setter seg ned og stjeler en klem fra henne*
-Farvel da, Eleanor.
-Det var veldig koselig å ha deg her.
*smiler varmt*

Eleanor:
*smiler bredt tilbake og klemmer henne igjen*
*får de små armene om Bernards nakke etterpå*
-Hade, ape!

Bernard;
- Hadebra lille apekatt ..
*Humrer og klemmer henne tilbake*
- Det blir veldig rart ute å ha deg apende rundt her !
*Smiler skeivt og setter henne ned igjen*

Eleanor:
*smiler og tar farens hånd*
*trekker luen på med den andre*
*får et trykk i hånda og skyndter seg med å si de neste ordene*
-Tusen takk for meg

Synne:
*smiler varmt mot Eleanor*
-Ingen årsak, det var bare hyggelig.
*ser Emilie kommer seg inn i klærne og*
*gir henne en god klem*
-Send meg en ugle om det er noe, ok?
*hvisker mot øret hennes*

Bernard;
*BLunker lurt og nikker til henne*
*Rufser nesten lua av henne*

Emilie;
*Kaster bare ett kort blikk på faren*
- Mm ..
*Får skoene på seg og er ute uten å si hade*

Jonathan;
*Smiler stramt*
- Noen som er ivrige.
- Emilie .. !
*Sukker oppgitt*

Eleanor:
*geiper og trekker luen godt ned over hodet igjen*
-Hade!
*vinker med begge hendene*
*går ut med faren etter Emilie*
-Hvorfor løper hun heele tiden?

Jonathan;
- Hun er vel redd deg
*Smiler skeivt og holder hånden hennes*
- Når vi kommer hjem må du være stille.
- Mamma sover.
*Alvorlig*
- Ok ?

Eleanor:
-Hvorfor?
*ser trist opp på faren*
-Hvorfor sover hun nå?
-Det er jo midt på dagen!

Jonathan;
- Fordi hun var trett.
- Du har også sovet på dagen.
*Holder ett øye til Emilie som ligger noen meter foran*

Eleanor:
-Hmm..
*sukker og sparker i bakken*
*subber langs veien*
-Kan du bære meg på skuldrene?

Jonathan;
- Nei, du kan gå selv.
- Ikke spark i grusen, Eleanor.
*Trekker henne opp av kanten*

Emilie;
*Kommer frem til låst dør*
*Stønner oppgitt*
*Står og venter på de andre to*
- Hvorfor er det låst, dere låser aldri ??
*Legger armene i kryss og ser på faren*

Jonathan;
*Låser opp og slipper dem begge inn*
- Fordi Lucy sover, og ingen andre skal inn.
- Vær stille.

Lucy:
*har kommet seg opp fra sengen*
*venter i stuen*
*smiler svakt når jentene kommer inn*
-Heisann.
*får Eleanor løpende rett inn i fanget*
-Åh, forsiktig
*ler lett og stryker henne over håret*

Emilie;
*Slipper sakene til Eleanor i gulvet og går opp*
*Orker ikke være der med dem*
*Vil tilbringe tid på rommet sitt før hun er sikker på at dem tar henne tilbake*

Jonathan;
*Orker ikke en gang diskutere med henne*
*Rydder bare opp etter henne*

Lucy:
*ser skuffet etter Emilie*
*men har i det minste yngstedatteren*
*kysser på henne og klemmer henne*
-Skatten min..
-Jeg har savnet deg sånn.
*hvisker*