Harry Potter Rollespill 161

Enya:
*rister svakt på hodet*
- Jeg er utmattet..
*sukker stille*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Men jeg tviler på at jeg får til å sove

Robert:
*ser fort på henne*
*hever øyenbryne*
" Deg..."
*humrer svakt*
- Ikke elefant hale

Noah:
-Nei, det har skjedd mye.
*stryker henne over håret*

Abraxas:
*klarer ikke å sitte uvitende her*
*må finne barna sine og være med dem*
*drar tilbake*

Sina:
*ser på ham og smiler skjevt*
-Neida, ikke elefanthale.
*plukker ned noe av hva hun vet hva er*
-Gidder du å hjelpe?
*fortsetter mot kjøkkenet*

Enya:
- Sover ungene..?
*Ser fort opp på Noah*
*klemmer seg tett inntil ham*
*kjenner brått en tennene følelse i magen*

Therana:
*sitter sammen med alle barna inne på en stue*
*glad hun ikke er alene*
*ser Salhar og Ruby snakker lavmeldt sammen*
*sitter med Lukas i fanget*
- Sånn..
*greier håret hans*
- Nå ble du så søt så
*flirer svakt*

Robert:
- Ja ..
*går rolig inn etter henne*
- Hva trenger du hjelp til?
*klarer ikke ta blikket fra kroppen hennes*
*merker den trangen han følte med Ana har hoppet over på Sina*

Noah:
-Ja, det går jeg ut i fra
*drar hånden over ryggen hennes*
-Jeg følger deg tilbake.
-Så får du sovet litt du også.

Abraxas:
*ser inn døråpningen*
*finner Therana med øynene og banner lavt*
*drar hendene over ansiktet*
*trekker seg tilbake og holder seg gjemt*

Sina:
*kaster pakken med ris til ham*
-Klarer du å koke dette uten å svi det?
*trekker på smilebåndet*
*skrur på stekeplaten*

Enya:
*går rolig oppover med ham*
*smiler skeivt mot ham*
- Vil du få meg til å sove?
*hes i stemmen*

Therana:
*glad det er dagmødre med henne*
*men vil helst gjøre det meste selv*
*føler det er hennes ansvar*
*har jo drept moren*
*smiler varmt mot ungene*
- Hva er det vennen..?
*får datteren i armene*
*kysser pannen hennes*
*ser fort opp på Theodin*
- Vennen..?
*ser han stirrer mot døra*
*snur seg sakte*
*men ser ingenting*
- Slapp av..
*stryker ham over håret*

Robert:
- Jeg svir aldri mat
*flirer fort tilbake*
- Du tror jeg er helt håpløs
- Men jeg er flink med hendene..

Noah:
*ser ned på henne og smalner øynene*
*smiler lurt*
-Mer enn noe annet, elskling.

Abraxas:
*klarer snart ikke å vente mer*
*kaster en frys-formel inn i rommet og venter til han ikke lenger kan høre mer prat*
*går inn og bærer barna sine en etter en ut*
*kaster et fort blikk på den nyfødte lille gutten som ennå ikke har fått navn av ham og Nadya*
*føler et stikk av dårlig samvittighet idet han drar uten ham*

Sina:
*kaster et raskt blikk på ham og hever et bryn*
*finner stekepannen og hiver kjøttet i*
-Vi får vente og se da.

Enya:
*brått klar over hvor lenge siden det siden de har hatt sex*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*rødmer brått*

Salhar:
*følger Abraxas med øynene*
*Ser hva han gjør og hvem han tar*
*merker at Xas merker hans blikk mot seg*
*klarer å kjempe seg sakte løs*
*men ikke kjapt nok*

Robert:
*smiler bare lurt*
- Du vet jeg har arbeidet som kokk?

Noah:
-Hvorfor rødmer du?
*flirer lavt mot henne*
*trykker henne forsiktig mot seg*

Abraxas:
*omfavner dem alle fem idet de lander trygt på Øya*
*er nesten på gråten når de spør etter mamma*
*kremter lavt*
*løfter opp Alexander og Lucas og får trillingene foran seg*
*vet at de må bort, langt bort*

Sina:
*vender blikket tilbake mot ham, denne gangen nysgjerrig*
-Har du?
-Når?

Enya:
- Jeg vet ikke.. det er noe med øya...
*flirer stille*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*ser fort ned på buksa hans*
*hever øyenbryne strengt mot ham*
- Tydeligvis...

Nathalie:
*stykker til*
*stirrer på Xas og ungene*
*hører onkelen kommer like bak*
*hører de tunge skrittene hans blir raske*

Sencario:
- Takk og lov..!
*legger armene om barnebarna*
*smiler lettet og varmt mot Abraxas*
*teller fort over*
- Alle..?

Robert:
*smiler lurt*
*tar et skritt til siden, like ved henne*
*strekker seg etter noe rundt henne*
*holder henne tett mot benken*
*humrer lurt*
*men går fort bort til sin plass*
- Et år eller to eller tre..
*trekker på skuldrene*
- I drømme kanskje..
*hakker fort opp maten*

Noah:
*følger blikket hennes*
*humrer tilbake*
-Tydeligvis.
*kysser munnen hennes lett*
*legger armene om henne og får henne med seg inn*
*vil ikke la et øyeblikk gå til spille*

Abraxas:
-Nei.
*lukker øynene tungt et sekund*
-Men hvis jeg hadde tatt ham, hadde Salhar definitivt kommet etter.
*drar en hånd over ansiktet og svelger hardt*
-Jeg må bort.

Sina:
*kjenner at hun rødmer*
*men kremter og tar seg raskt sammen*
-Da burde du lage middagen da.
*snur seg mot ham og smiler skjevt*
*lener seg mot kjøkkenbenken*
-Hver dag..
*flirer lavt*

Enya:
*kommer fort inn med ham*
*føler seg dårlig for å være så kåt midt oppi alt som skjer*
*men kjenner det er en nødvendighet*
*og elsker søvnen etter*
*glad ungene sover i et annet rom*
*kysser Noah ertende i øreflippen*

Sencario:
*ser lenge på sønnen*
*kjenner alle følelsene river i ham*
*nikker kort*
- Jeg blir med
*alvorlig*
*kan ikke la ham dra alene*

Robert:
- Så lenge vi må være på rømmen..
*Ser fort på henne*
- Bekymrer det deg..?
*smiler sårt, men varmt*

Noah:
*får henne ut av klærne og ned på sengen*
*ser ned på henne med et stultent blikk*
-Jeg hadde nesten glemt hvor deilig du er...
*river av seg skjorten i full fart*

Abraxas:
-Nei.
-Du har Lilly og John og mamma å tenke på.
*smiler raskt*
-Vi klarer oss.

Sina:
-På rømmen..
*smiler spakt og rister på hodet*
*kan ikke helt tro det*
-Ja, selvfølgelig gjør det det.
-Spesielt siden det er min feil.
-Og å utsette barna mine for dette her, det..
*sukker tungt*

Enya:
*smiler lurt opp mot ham*
*setter seg rolig opp og hjelper ham med buksa*
*føler seg ikke deilig, men gammel og trett*
*men tror ham*
*kysser ham ertende i navlen*

Sencario:
- Hvor skal du dra..?
*Ser sårt på ham*

Robert:
- Det er ikke din feil
*ser lenge på henne*
*slipper det han har i hendene*
*snur seg mot henne*
- Det er den... djevelen .

Noah:
*legger hendene om ansiktet hennes*
*bøyer seg ned for å kysse det*
*setter knærne i sengen og kommer opp over henne*

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
-Bort.
*kjenner trillingene klamrer seg til føttene hans*
*smiler fort mot Sencario*
-Si hade til mamma og Will for meg.

Sina:
-Det er ikke sant.
*rister stille på hodet*
-Jeg burde visst bedre enn å leke med ham.
*smiler trist*
-Men tydeligvis ikke..
*kjenner Athers ord om at hun er dum, ubrukelig og utenksom endelig har sunket inn*

Enya:
*kysser ham varmt og ertende*
*lurer tungen sin mot hans*
*faller ned i senga og trekker ham over seg*
*holder bena tett sammen for å erte ham*

Sencario:
*innser at han kanskje ikke får se sønnen igjen*
*rister stille på hodet*
- Xas..
- Du får ikke dra alene

Robert:
*hever øyenbryne svakt mot henne*
*legger forsiktig hånda på overarmen hennes*
- Ikke tenk på hva som er blitt gjort.. men hva som må gjøres..
*smiler prøvende*

Noah:
*legger sin store og grove hånd mellom lårene hennes*
-Åånei du..
*humrer og presser dem fra hverandre*
*lar fingrene gli over og inn i henne*
*før han omsider fyller henne helt opp*

Abraxas:
*må smile*
-Jeg er ikke gutten din lenger, far.
*drar opp staven og immiverer bort med ungeflokken sin*

Sina:
-Og hva må gjøres?
-Skal vi leke gjemsel resten av livene våre, Robert?
-Er det det vi skal gjøre?
*kjenner at masken sprekker*

Enya:
*gisper når han lar fingrene gli inn i henne*
*stønner svakt*
*legger bena lekent om ham når han presser seg inn i henne*
*kysser ham sultent*

Sencario:
*strekker seg ut etter dem, men for sent*
*svelger en stor klump i magen*
- Jo... for alltid..
*hvisker sårt*

Robert:
*ventet på det*
*Ser fort inn på ungene som er opptatte*
- Til ting forandrer seg..
*Ser ned på henne*
- Kanskje en dag, kanskje en uke.. en måned... eller lengre..
*tar et skritt mot henne*

Noah:
*stønner mot de myke leppene hennes*
*finner sin vei mot nakken og kysser den lett*
*tar harde og bestemte tak dypere og dypere inn*

Larissa:
*finner Sencarios arm og klemmer forsiktig*
-Han gjorde bare det han måtte..

Sina:
-Flere år..
*drar hånden raskt over kinnet og snur seg bort*
-Unnskyld.

Enya:
*kjenner hvor lett og dypt han glir*
*stønner og beveger seg i takt med ham*
*klorer ham ertende over skuldrene*

Sencario:
*snur seg fort mot henne*
*nikker sårt*
*legger armene fort om henne og klemmer henne sårt inntil seg*
- Jeg vet det..
*hvisker sårt*

Robert:
*biter kjeven sammen*
- Jeg skjønner du er redd... jeg.. skal innrømme jeg er skremt også..
*stryker henne forsiktig over ryggen*
- Men det er slik det ser ut.

Noah:
*smiler av stønnene hun kommer med*
*karrer seg opp på knærne og drar henne tilbake på seg*
*holder et tak i hoftene hennes*
-Godt..?

Larissa:
*gjemmer ansiktet i nakkegropen hans*
*snufser lavt*
-Jeg har så vondt av ham..

Sina:
*lukker øynene og nikker*
*drar ermet under nesen og snufser*
-Ja.
*vil bare at han skal holde henne, men tør ikke å snu seg*
*redd for at han skal oppfatte alt helt galt*

Enya:
*Stønner sårt*
- Dypere..
*elsker når han virkelig kjører på*
*klemmer seg tettere på ham*
*klorer hendene ned i madrassen*

Sencario:
*klemmer hardere om henne*
*skjelver av alle følelsene som river i ham*
- Ja..
*skjelver*

Robert:
*stryker henne rolig over ryggen*
*Står rolig der han står*
- Det kommer til å gå bra.. om vi er forsiktige

Noah:
*gjør som han får beskjed om*
*kjører henne til bristepunktet*
*ser ned på ansiktet hennes og humrer lavt*
*gnikker tommelen mot klitten hennes og tar det siste støtet*
*kommer sammen*

Larissa:
*sier ikke noe mer*
*holder bare om den skjelvende mannen*

Sina:
*nikker stille*
*snur seg tilbake og smiler spakt*
-Takk.
*drar en hånd gjennom håret og snufser lavt*
*skyndter seg med å finne tallerkner*

Enya:
*Stønner sårt og høyt*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*kjenner kroppen blir stiv og eksploderer*
*siger tilbake i madrassen*
*helt i svime*

Sencario:
*har to barn, og har begge på rømmen*
*skjelver voldsomt der han står*
*kjenner tårene bare renner*

Robert:
*slipper henne sakte*
*snur seg mot panna og ordner maten til*
*har henne i øyensyn*

Noah:
*rister ut de siste dråpene*
*finner bokseren sin og trekker den på seg*
*før han legger seg ned til henne*
*kysser sin kone raskt*
-Sov godt..

Larissa:
-De klarer seg...
*hvisker, men kjenner at hun er livredd selv*
*strekker seg tilbake og tørker kinnene hans*
-Cario.. de klarer seg.
-Vi har oppdratt dem bra nok til det.

Sina:
*bærer inn tallerkner og bestikk*
*skulle virkelig ønske at hun kunne gi barna sine et bedre sted å vokse opp*
*smiler spakt mot Robert idet hun kommer tilbake til kjøkkenet*
-Det lukter herlig..

Enya:
*allerede på vei inn i drømmeland*
*Stønner sårt*
*klemmer seg inntil ham og sovner tungt*

Sencario:
- Vi har oppdratt dem til å være mennesker..
- Men dette er umenneskelig..
*sukker tungt*
*ser sårt ned på henne*
*presser alle sure følelser for henne bort*
*klemmer bare hardere om henne*

Robert:
- Godt
*smiler varmt*
*Ser inn på Angela og lillesøsteren hennes*
*smiler lurt*
- Hun ligner på moren min