Harry Potter Rollespill 161

Noah:
*blir derimot liggende våken og stirre i taket*
*føler seg tom*
*tom for ord og følelser*
*blir liggende inntil henne med øynene vid åpne*

Larissa:
*glemt alle stygge ord og blikk som ble delt mellom dem*
*er tross alt glad i ham*
-Ja, jeg vet det.
*lukker øynene*

Sina:
-Gjør hun?
*smiler skjevt*
-Jeg har lurt lenge på hvem det er hun ligner på..
-Det er iallefall ikke meg.
-Men hun har dine øyne.
*ser opp på ham*
-Hvordan var din mor?

Enya:
*sover tungt inntil ham*
*føler seg trygg*
*elsker ham*

Sencario:
*må bare ha henne i armene*
*gjør alt litt lettere*
*lener pannen sin mot hennes*
*kjenner ennå tårene renner*

Robert:
*smiler stramt*
- Hun var det eneste jeg hadde.. jeg er jo enebarn
*Ser fort på henne*
- Hun jobbet mye.. arbeidet på en dannelsesskole.. var rektor.
*husker ikke at det var der han møtte Sina*
- Men hun var en god dame

Larissa:
*lukker øynene*
*kjenner pusten hans mot nesen*
-Ta deg sammen nå.
*hvisker*
-De klarer seg.
-De klarer seg helt fint..
*prøver halvveis å overbevise seg selv*

Sina:
-Åh, det stemmer.
-Jeg har jo møtt henne.
*smiler svakt*
-Du husker det ikke, men det var der vi møttes.
-På skolen.

Sencario:
*ikke overbevist overhodet*
*svelger hardt og sårt*
*nikker stille*
*hviler sin neserygg mot hennes*
*slipper henne forsiktig*

Robert:
- På sko....?
*hever øyenbryne høyt*
*stirrer på henne*
- Åh..
*blir slått ut*
- Jeg.. jeg tror jeg husker deg..
*flirer*
- Du hadde en litt annen hårfarge.. og..
*ser fort inn på ungene og så lurt på henne*
- musefletter?
*humrer lurt*

Larissa:
*smiler forsiktig mot ham*
-Ikke gråt.
*tørker kinnene hans med genseren*
-Sånn...
-Klarer du deg?

Sina:
*senker blikket og flirer lett*
*nikker*
-Du likte den skoleuniformen litt for godt.
*ser opp på ham igjen*
-Så du husker noen ting altså?

Sencario:
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker stille og sårt*
*drar hånda over håret sitt*
*ser sårt på henne*
*smiler trist, sårt*

Robert:
- De kom brått til meg nå..
*flirer lett*
- Herregud..
*drar hånda over ansiktet*
- Jeg.. var en skikkelig kødd
*må le høyt*
- Åh.. milde..

Larissa:
*smiler trist tilbake*
-Gå nå.
*hater å se ham slik*
*får henne nesten på gråten selv*

Sina:
-Ja, det var du.
*smiler svakt og oppgitt*
-En skikkelig sjarmerende liten kødd.

Jonathan;
- Du og din livlige fantasi ..
*Smiler oppgitt av henne*
- Mal deg ferdig nå

Bernard;
*Tar den i sin hånd og kysser den*
- Ville du legge deg nå .. ?
*Holder jentene sine i hver sin hånd*

Christine;
- Han vill aldri finne dem om dem får beskjed !
- En mulighet til å skjule seg !
- Jeg vil ikke at hun skal oppleve dette !

Ruby;
- Forsvinne for en stund ??
*Hever øyenbrynet til ham*

Sencario:
- Tror du vi får se ham igjen..?
*hvisker stille*
*helt grøtet i stemmen igjen*

Robert:
- Nå er jeg bare sjarmerende håper jeg?
*flirer ned mot henne*
*glad hun er enkel å få på andre tanker*
*fylles med varme*
- Jeg må ha kjent deg lenge..

Salhar:
*hever øyenbryne*
- Det kan vel fikses
*vet ikke om han hører ironi eller ei*

Lucy:
*ser hun stikker tungen ut av munnen mens hun konsentrerer seg*
*smiler varmt og legger hånden på Jonathans skulder*
*klemmer lett*
-Emilie sover..

Synne:
-Nei, det er ennå for tidlig.
-Hun har ikke spist.
*ser med varme ned på datteren igjen*
-Hva gjør dere på nede?

Adrian:
-Og jeg vil ikke at hun skal vokse opp uten foreldrene sine.
-Christine...
*ser alvorlig på henne*
-Kom nå, så går vi tilbake.

Larissa:
-Du kan ikke miste håpet!
*hvisker intenst*
-Sencario, vær så grei..

Sina:
-Ja, en stund.
*smiler forsiktig*
-Skjønt du har vært borte fra livet mitt lenge nå.

Sencario:
- Hører du ikke sjauen utenfor..?
*hvisker*
- Vi kommer til å dø Issa..
*helt nede*

Robert:
*nikker stille*
- Jeg beklager..
*Senker blikket*

Larissa:
-Sencario..!
*løfter hendene og legger dem over ørene*
*ser bedende på ham*
-Vær så snill.
-Stopp.

Sina:
*smiler forsiktig*
-Du beklager for hva?
-Du kan ikke huske.
*går bort og slår av platen med maten på*

Jonathan;
*Nikker kort*
*Legger hånden sin over hennes*
*Klemmer forsiktig tilbake*
- Unnskyld ..

Bernard;
- Hun har ikke det nei ..
*Smiler skeivt*
- Mm, nede ?
- Jeg og Dream spiller kort
- Lurte på om du ville være med ?

Christine;
*Innser dette trenger mer gjennomtenkning*
- Greit ..
*Blir med tilbake*
*Men skal sove med staven til brystet*

Sencario:
*biter kjeven hardt sammen*
*klarer ikke stanse panikken som bygger seg opp i ham*
*ser Larissa er like redd, men holder seg sammen*
*vet ikke hva han skal gjøre*
*snur seg bort og ser ned mot landsbyen*
" Hva gjør din drømmende pirat for å hindre dette?"

Robert:
- Nei.. men det kan du..
*smiler stramt*

Lucy:
-Lov meg Jonathan...
-Lov meg, at det aldri vil skje igjen.
*prater lavt*
*ser bedende ned i øynene hennes*

Synne:
-Selvfølgelig.
*smiler og reiser seg*
-Gå ned til Dream du, så kommer jeg om noen få strakser.
*bysser stille på Aurora for at hun skal lukke øynene igjen*

Adrian:
*kysser Isabell på pannen*
-Skatten til pappa....
*smiler skjevt*

Larissa:
*stryker hånden lett over ryggen hans*
-Vi har overlevd mye rart.
-Vi overlever dette også.

Sina:
*svarer ikke*
*nikker bare stille*

Sencario:
*smiler stramt*
*sukker tungt og sårt*
*nikker stille*
- Ja...
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg mot henne*
- Vi har vel det..
*prøver å ta seg sammen*

Robert:
- Jeg vet du husker.. og det .. som du sier, gjør ikke jeg..
- Så bare vær veldig klar på hvor grensene dine går.. eller om jeg oppfører meg frekt mot deg.
*smiler prøvende*
- Jeg vil ikke gjøre dette mer ubehagelig enn det allerede er.

Jonathan;
*Nikker kort*
- Jeg lover ..
*Klarer ikke helt møte blikket hennes*

Bernard;
*Smiler varmt og nikker*
*Kysser dem begge før han går ned*
- Hun kommer snart .. !

Isabell;
*Gliser stolt*
- Prinsesse tenk !

Larissa:
*smiler prøvende*
*legger hånden til hans igjen og klemmer om den*
-Jeg er veldig glad i deg, Sencario.
-Ikke bryt helt sammen, ok?

Sina:
*svelger tungt*
*snur seg mot ham*
-Du har virkelig forandret deg..
*går nærmere og legger en arm om nakken hans*
*klemmer ham forsiktig*

Lucy:
*nøler litt før hun trekker seg unna*
*tar imot Eleanors tegning når hun er ferdig*
*smiler varmt*
-Så fin den var!
-Og blått gress, hva?
*smiler lurt*
-Jeg går og legger den til tørk, så kan vi henge den opp senere?
*ser hun nikker*

Dream:
*smiler svakt og retter seg opp*
*slår av TVen og stokker ferdig kortstokken*
-Sover Aurora?

Adrian:
*nikker og smiler*
-Pappas prinsesse.
*kysser pannen hennes forsiktig*

Jonathan;
- Du må vist være fargeblind ..
*Smiler skeivt*
- Kan du rydde sammen nå ?
*Nikker mot griseplassen hennes*

Bernard;
*Dumper ned i benken*
- Snart ..
*Smiler skeivt*

Isabell;
*Flirer og prøver å trekke seg unna kyssene*
- Æsj ..

Christine;
*Håper virkelig at det er det rette*
*Føler seg mindre trygg enn på lenge*

Sencario:
*Ser varmt på henne*
- Jeg skal prøve..
*hvisker sårt*
*klemmer om hånda hennes*
*holder den lenge*

Robert:
*veldig overassket over reaksjonen*
*klemmer forsiktig om henne*
*smiler stramt*
*lettet*

Eleanor:
*nikker*
-Men kan du hjelpe meg?
*smiler svakt og ser bedende på ham*
*samler sammen penslene sine*

Dream:
*lener hodet mot skulderen hans*
-Det er litt fint når det bare er deg og meg og mamma og Aurora her.
-Syns du ikke?

Adrian:
*flirer lavt og kysser henne igjen*
*ser raskt på Christine og tar hånden hennes*
-La oss gå tilbake til rommet vårt.

Larissa:
*smiler svakt*
*hører at William roper på henne fra andre siden av gangen*
-Ikke stå her alene.
-Finn Lilly eller Enya eller noen, ok?
*ser alvorlig på ham til han sier ja*
*smiler, slipper og går*

Sina:
*lukker øynene og puster rolig ut*
*syns at han lukter så godt*
*vil ikke slippe*

Sencario:
*Ser hun løper i armene på Will*
*sukker tungt og sårt*
*klarer ikke snakke med de andre*
*blir stående og se ut over byen*
*hører en tussling*
*ser Noah kommer ned trappa*
*smiler stramt*
- Vanskelig å sove..?

Robert:
*holder den lette klemmen*
*skjønner hun må være helt vettskremt*
- Så..så... ting kommer til å bli bra
*hvisker ned til henne*

Noah:
-Ja..
*drar en hånd gjennom håret*
-Du og?
*ser på svogeren og smiler raskt*

Sina:
*orker ikke å prate*
*graver ansiktet inn i skjorten hans*
*føler seg skyldig men lettet for at han er der*
-Takk..
*hvisker*

Jonathan;
- Jeg skal hjelpe ..
*Reiser seg*
*Lar henne ta det hun klarer*
*Tar selv duken og bretter den sammen*
*Legger den ved male sakene hennes*

Bernard;
*Smiler skeivt*
- Du synes det ja ?
- Likte du ikke at Eleanor og Emilie var her ?
*Har nok sett noe*

Christine;
*Nikker*
- Vi får gjøre det ..
*Føler seg meget overvåket*
*Sukker lett*

Sencario:
*nikker kort*
- Xas var her... med ungene..
*Ser fort på Noah*
*svelger hardt*
- Han immiverte like kjapt som han kom...
*trekker hendene over ansiktet*
- Jeg håper så inderlig at jeg ser dem igjen

Robert:
*klemmer henne hardere, tettere inntil seg*
- Ingen problem
*hvisker ned til henne*
*kremter lett*