Harry Potter Rollespill 162

Sencario:
*Ser Ather er i ferd med å sprekke*
- Vil du hjelpe meg med ungene?
*Ser han prøver å roe seg ned*
- Jeg vil undersøke dem og..
*smiler stramt mot Will*
*ser Ather gir etter*
*sukker stille*

Larissa:
*følger Sina inn og breer dynen over henne*
-Du trenger ikke snakke nå om du ikke vil.
*kan se at hun er helt ødelagt*
*stryker henne forsiktig over håret*
-Bare sov du.
*kommer inn til mennene etterpå*
-Angela sover. Må du ta det nå?

Sencario:
- Hun får heller sove... det er et godt tegn..
*Ser ned på lille Alva som også har sovnet inntil faren sin*
*sukker stille*
- Sina sa hun så Therana..
*Ser opp på Ather*
- Med Salhar.. men Christine sa at det var Therana som kvittet seg med Salhar..
*vet niesen er på veldig dypt vann*

Larissa:
*håper Salhar råtner ihjel*
-Hun har sikkert rømt hun også da.
*sukker*
-Er det derfor Sina er så opprørt?
-På grunn av Salhar?

Sencario:
- Det virker sånn..
*Ser forvirret på henne*
- Jeg fikk ikke med meg så mye av hva Christine sa..
*var i sjokk selv*

Ather:
*stryker en finger over arret på halsen*
- La henne løpe...
- Kanskje de retter fokus bort fra oss..
*kysser datterens hode*

Will:
-Det virket i allefall som at Salhar er nede for telling.
-Og bra er det.
*ser at samtlige nikker*
-Vi bør gå og få oss litt søvn alle sammen.

Ather:
- Men hvem overtar etter ham...?
*ser skarpt på de andre*
*har ingen tro på at det kommer noen bedre*

Larissa:
-Hvem vet.
*trekker på skuldrene*
-Forhåpentligvis Adrian igjen.
-På den måten er Christine og Isabell trygge.

Ather:
- Muligens Ana og... men de fleste er vel ute etter henne uansett..
*sukker tungt*
" Men hvor har hun dratt....?"
- Jeg tar med meg Alva.. god natt ..
*går bestemt mot døra*

Will:
*liker virkelig ikke at Ather har henne*
*men har ikke noe han skulle ha sagt*
*legger armen om Larissa og sier raskt god natt til Sencario*

Sencario:
*ser etter Larissa og Will*
*biter kjeven sårt sammen*
*sukker tungt*
*går inn til Sina og Angela*
*sitter ved hennes side*

Sina:
*har fått Angela opp i sengen til seg*
*hører at hun endelig har sovnet*
*ser opp når hun hører skritt*
-Pappa?

Sencario:
- Hei vennen..
*smiler forsiktig, varmt mot henne*
- Ikke vær redd.. jeg går ingen steder

Sina:
*legger Angela innerst i sengen og kommer seg raskt opp*
*legger armene raskt om halsen på ham og klemmer ham hardt*
*gråter lavt*

Sencario:
*klemmer henne sårt og tett inntil seg*
*stryker henne igjennom håret*
- Jeg er glad i deg jenta mi..
*hvisker stille*

Sina:
*vet at de ikke vil forstå hvis hun forteller om Robert*
*så er stille og gråter bare istedet*
*er så sint på seg selv*
-Det er min feil..

Sencario:
- Dette er ikke din feil vennen..
*hvisker ned i håret hennes*
*bare klemmer om henne*
*lar henne ta det i sitt tempo*

Sina:
*gråter og gråter til det ikke er flere tårer igjen*
*legger hodet hvilende inntil ham*
*snufser*
*vet at han tar feil*

Sencario:
- Jeg er her for deg om du vil prate..
*hvisker*
- Hvis ikke, så kan jeg klemme deg til du sovner..
*humrer svakt ned til henne*
*varmt i blikket*

Sina:
*smiler forsiktig tilbake*
-Jeg er så glad i deg, pappa.
*ser mot Angela og svelger hardt*

Sencario:
- Ungene trenger to nå..
*hvisker stille*
*smiler forsiktig mot henne*
- De får være i fred her en stund.
- Om Salhar er død, så er det bare Christine i Syria som kan veien

Sina:
*skjelver bare ved tanken på Salhar*
*klemmer faren bare hardere*
-Herregud, jeg håper han er død..
*svelger hardt*
-Men hvis han ikke er det.. da er vi ikke trygge her.

Sencario:
*klemmer jenta si inntil seg*
*forbannet over at Will og Larissa bare gikk*
*kysser pannen hennes*
*hører døra går forsiktig opp*
*Ser Ather kikker inn*

Ather:
*kremter stille*
- Beklager.. Alva våknet og spurte etter mamma...
*kommer rolig inn med datteren i armene*

Sina:
*vil bare gjemme seg når Ather kommer*
*vil ikke at han skal se henne slik*
*får datteren ned i armene sine og mumler et lite takk*
*svelger hardt og kysser pannen hennes mykt*

Ather:
*Svelger hardt*
*ser lenge på henne*
- Jeg håper du får få deg litt søvn... du er litt blek..
*vet ikke hvordan han skal ordlegge seg*