Harry Potter Rollespill 162

Thea:
*lener hodet mot skulderen hans*
*sukker stille*
- Unnskyld.. Jeg er bare så kvalm..
*hvisker stille*

Carlos:
-Jeg vet det.
*smiler forsiktig ned til henne*
-Men det blir ikke bedre om du ikke får litt ned i magen din.

Thea:
- Jeg bare klarer det ikke Carlos...
*sukker sårt*
*men får mat i ungene*

Carlos:
*sukker og kysser pannen hennes igjen*
*ser på de andre dystre ansiktene rundt bordet*
-Virkelig amper stemning her.

Thea:
- Ja..
*hvisker sårt*
*klemmer seg inntil ham*
*sukker sårt*

Adrian:
*kommer for å se til Salhar på sykesengen*
*smiler stramt der han står fremfor ham*
-Hvordan går det med deg?

Salhar:
*Ser rasende opp på ham*
*klarer knapt å se på ham*
*vet hvilket patetisk syn han er*
*vet skinnet henger løst på halve kroppen og over ene delen av ansiktet*
*gir ham ingen svar*

Adrian:
*kremter lavt*
*skifter stilling på gulvet*
-Sina og ungene kom seg bort.

Salhar:
" ..... Ja.."
*biter kjeven hardt sammen*
- Ana...?
*hvisker spakt*
" Theodin..?"

Adrian:
-Ingen spor etter dem.
*ser alvorlig på ham*
*men er svært glad for at ting ikke går Salhars vei*

Salhar:
*biter kjeven hardt sammen*
- Nadyas..sønn..?
*må tvinge smertestønnene inn*

Adrian:
*smiler stramt og nikker*
-Han er her.
-Er det noe du vil at jeg skal gjøre?

Salhar:
*virkelig usikker på hvor han står*
*biter kjeven sårt sammen*
- Ruby.. jeg vil ha Ruby her

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Javel..
-Og hvorfor om jeg tør spørre?

Salhar:
- Hun er søsteren min..
*hvisker stille*
- Familien min.. blodet mitt
*lukker øynene av utmattelse*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Javel..
-Jeg skal se om jeg kan finne henne.
*nikker kort og går ut av rommet*
*drar en hånd gjennom håret*
*håper for guds skyld at han er døende*

Salhar:
*har ikke tenkt å dø ennå*
*biter kjeven rasende sammen*
*prøver å reise seg , men besvimer av utmattelse*

Adrian:
*hører at det blir litt av et styr på sykestuen*
*snur seg og ser at Salhar er på gulvet*
*kommer raskt tilbake for å hjelpe*
-Hvor hadde du tenkt deg, hmm?

Salhar:
*lyst til å slå ham fordervet*
*biter kjeven sårt sammen*
*stønner sårt av smerte*
*klarer knapt reise seg*

Adrian:
*ser raskt på pleierne og ber dem om å gå*
*ser til at Salhar kommer seg tilbake i sengen igjen*
-Jeg tror det er på tide å gi tilbake det du har tatt fra meg.
*smiler kort og kaldt*

Salhar:
*ser rasende opp på ham*
*biter kjeven sårt sammen*
*lukker øynene og faller ut av bevisstheten*
*ser kun gliset hans i søvne*

Adrian:
*stopper dryppet hans før han forlater sykestuen*

Therana:
*må dra fra broren i all hu og hast*
*skjønner at hun ikke kan hente hjelp der*
*og kan ikke forlate Abraxas sønn alene i Syira*
*vil ha alle kortene*
*har ungene trygge, og drar for å hente guttungen*

Adrian:
*finner Therana snikende rundt i gangene med guttungen på armen*
*stopper opp og hever brynene lett*
-Du burde virkelig ikke være her.
*går nærmere henne når også stopper*
-Salhar er kanskje skadet, men mer rasende enn noen gang før.

Therana:
- Det er jeg og...
- Tro meg, jeg skal komme meg kjapt ut..
*klemmer ungen tett inntil seg*
*klar over at han kommer til å prøve å stanse henne*