Harry Potter Rollespill 162

Fercies:
*Ser kjølig opp på Lúkas*
*rynker pannen*
*ser hvor redd hun er*
*gjør ingen mine når vaktene går mot dem*
*kremter stille og trekker seg tilbake*
*går sakte ned for å følge dem ut*

Lukas:
*ser etter dem*
*hører at Abraxas kommer frem*
-Du er altså sikker på dette?
*ser at han nikker*
-Greit.. de blir ført ut nå

Fercies:
*synes det er råttent å holde denne damen ute*
*har medfølelse for Therana*
*ser hun vil beskytte ungene for enhver pris*
- Jeg tar det herfra..
*ser på vaktene*
*nikker kort til dem når de går*
*snur seg mot Therana*
- Bli med meg..
*smiler vennlig*

Abraxas:
*vil ikke ha Therana her overhodet*
*takker Lukas og går etter barna sine*

Fercies:
*får henne trygt plassert hos sin utstøtte bror*
*drar tilbake til hoffet, klar over at det er påkrevd av ham*
*må snike seg igjennom sikkerhetstiltakene*
" Jeg håper han oppfører seg pent...."
*biter kjeven hardt sammen*
*men hadde ingen annen sted å gjøre av henne*
*går rolig inn til middagen*
*setter seg rolig ned noen stoler fra Lúkas*

Lukas:
*smiler raskt mot Fercies*
*sitter ved sin kone og barn, Levanna og Amarisa*
-Gikk det bra med å få dem ut?

Fercies:
*smiler fort*
- Det gikk strålende..
*ser fort ned på barna hans*
*savner sin egen datter så fælt*
*speider etter Abraxas*
*glad han ikke er å se*

Therana:
*fått lagt ungene i den skjulte borgen*
*går rolig ut i grotten igjen*
*lukker og låser døra inn til rommet*
*hører brått skritt bak seg*
*skvetter til når hun ser Fercies bror*

Lukas:
-Godt..
-Godt.
*smiler svakt*
-Hvordan går det med deg?
-Alltid en like vanskelig jobb..

Fercies:
- Jeg kjenner min plass og min plikt.
*smiler fort mot Lukas*
*sagt det hundre tusen ganger*
*begynner nesten å tro på det*

Lukas:
-Godt..
*smiler vennlig*
*ser at barnepikene holder orden på barna*
-Det er smertefullt, men nødvendig

Fercies:
" Som når du sende min gravide kone ut..."
*biter kjeven sårt sammen*
*smiler stramt*
- Ja.
- Og hva med det andre mennesket?

Lukas:
*ser kort på Amarisa*
*ser at hun ikke følger med*
-Han er Wills sønn.
-Konen hans ble drept av kvinnen som kom.

Fercies:
*hever øyenbryne kort*
- Virkelig...?
*rynker pannen svakt*
" Da får broren min litt å streve med..."

Elyé:
*banker på hos Abraxas*
*smiler rolig inn mot ham*
- Var det en liten gutt som trengte medisin..?
*ser ned mot ungene*

Christine;
*Smiler kort*
- La oss dra da ..
- London først.

Bernard;
*Dekket på til fest*
*Veldig stolt over Frodo*

Lúkas:
-Ja.
-Så da skjønner du kanskje litt mer..
*smiler stramt*

Abraxas:
*holder den yngste lille gutten i armene sine*
*smiler kort*
-Ja, du er kommet riktig.
*strever med å få ham til å slutte å gråte*

Adrian:
*nikker og får armen hennes i sin*
*immiverer med henne*

Frodo:
*flirer av middagsbordet*
-Herlighet, har dere laget mat i hele dag eller?
*får armene om Dream og kysser pannen hennes*

Fercies:
*biter kjeven sammen og smiler passe høfflig*
" Da burde du skjønne mer også.."
*føler bare mer og mer for å skjule Therana i opprør mot Lúkas*

Elyé:
*smiler fort til ham*
- Stakkars..
*går rolig bort til ham*
*stryker gutten over pannen*
- Kikhoste... det er ikke noe å spøke med..
*fyller opp en liten skje*

Abraxas:
-Nei, det er ikke det.
*smiler svakt*
-Tusen takk.
-Jeg vet ikke om du ville visst dette, men..
-Har det kommet noen andre hit?

Elyé:
*ser fort opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Det kommer og går mange her..
*vet ikke hva han sikter til*

Abraxas:
-Mennesker.
*smiler svakt*
-Er det kommet noen flere mennesker her?

Elyé:
*ser fort på ham*
*rister lett på hodet*
- Jeg er ikke den rette å spørre..
*smiler forsiktig*
*senker blikket*
*gir den lille gutten medisinen*

Abraxas:
-Ah... greit
*smiler forsiktig*
-Takk så mye.
-Jeg kan kanskje beholde den her?
-Han blir nok dårlig igjen.
*hipser på sønnen*

Elyé:
*nikker rolig*
*smiler varmt*
- Ja... jeg er enig..
*setter flasken rolig ned*
*ser på de andre ungene*
- Trenger du noe mer.?
*Ser kjapt på ham*

Therana:
*spiser rolig av middagen*
*synes det er en ekkel stemning over hele salen*
*biter kjeven sammen*
*synes ikke underholdningen er særlig*
*flytter blikket over på Fercies bror*
*smiler stramt*
*ufattelig takknemmlig for at ungene sover*

Abraxas:
*ser mot trillingene som leker på gulvet*
-Dere har vært veldig snill med oss.
*smiler fort mot henne*
-Men de to små trenger mat.

Felix:
*ser raskt mot Therana*
*ikke helt fornøyd med å ha en Draconiz i hus*
*helt frem til han så henne*
*smiler fort når han møter blikket hennes*
-Var det godt?

Elyé:
*ser fort ned på de to små*
*nikker stille*
- Jeg skal snakke med fyrst Lukas..
- Vi kan ikke bruke alver...
*smiler forsiktig*

Therana:
*smiler forsiktig*
*nikker kort og ser ned på maten*
*klarer ikke se på den sensuelle dansen på gulvet*
- Ja det var det..
*kremter stille*

Abraxas:
-Nei, så klart ikke.
-Men melk har dere vel?
-Vanlig varm melk.
*smiler svakt, spørrende*

Felix:
-Godt... godt.
*nikker*
-Liker du dansen?
*smiler svakt og legger fra seg bestikket*