Harry Potter Rollespill 162

Adrian:
*er ikke så lett å jage bort*
*tar med seg kona si og går mot den store inngangsdøren*
-Dere har vel ikke noe imot at vi hilser litt på?

Felix:
*overrasker ham at broren sier dette*
-Nei, du Fercies..
-Jeg hadde nok ikke gjort en bra profil på tronen.
-Det eneste jeg duger til er å drikke og prate.
*smiler skjevt*

Ather:
*trekker frem staven*
- Et skritt til og dere er døde
*iskald*

Enya:
*hører sønnens tone*
*rynker pannen*
- Hva er det som foregår..?
*går fort mot vinduet*
*stivner til*
- Will..!!

Fercies:
- Jeg kan ikke.
*ser hardt på ham*
- Jeg er gift...
" Elenea... kom tilbake til meg.."

Adrian:
*stopper opp og møter overrasket Athers blikk*
-Så du vil virkelig drepe din kusine?
*smiler kaldt*
-Det går visst i familien dette..
-Vi skal bare se oss rundt.

Will:
*hører Enyas stemme*
*reiser seg fra lenestolen og går bort til henne*
-Hva foregår?
*ser at Ather har staven oppe mot Adrian og Christine*
*sukker irritert*

Felix:
*rynker pannen*
-Så du mener dette på alvor?

Delia:
*har hørt at Robert ligger hardt skadet nede i fangekjelleren*
*er ikke kald nok til å la ham råtne der*
*hører den spake og grumsete pusten hans når hun kommer ned*
*blir låst inn og kneler ned ved ham*
-Robert.

Ather:
- Hun er hjernevasket.
*trekker kort og likegyldig på skuldrene*
- Hun er jo mentalt død allerede..
*holder fremdeles oppe staven*

Enya:
- Han trenger hjelp..
*løper mot døra*
*trekker sin eget stav opp*

Fercies:
- Ja.
*holder brorens blikk*
- Tenk det. En Draconiz og en alv.. den kraften.
- Årevis å lære seg og utøve krefter..
*lener seg lengre frem*
- Hundre.. tusen år.

Robert:
*hører henne ikke*
*Er i sin egen lille verden*
*Ser en engel kneler ved siden av ham*
*stirrer, fascinert, på henne*

Adrian:
*tåler ikke at noen prater om Christine på den måten*
*løfter hånden og kan se at staven fyker ut av hånden på ham*
-Det tar du tilbake.
*hører at det kommer noen løpende*
*tar Christines hånd og ber henne dra igjen*

Felix:
*skjærer en grimase ved tanken*
-Greit nok at hun er vakker.
-Men hun er likevel en Draconiz.
-Et skittent vesen de der..
*rister på hodet*

Delia:
*ser ned på sårene hans*
*presser leppene sammen og trekker pusten dypt*
*begynner forsiktig å rense dem*
-Stakkars sjel..

Ather:
*ser iskaldt på Adrian*
*Ser moren kommer løpende ut sammen med Will*
*biter kjeven hardt sammen*
*sier ikke et ord*

Fercies:
*så lyst å fortelle ham det, få ham med på planen*
*men redd han blir dyttet bort*
*sukker stille*
- Ja.. du har nok rett
*drar hendene over ansiktet*
" Elena..."
*biter kjeven hardt sammen*
- Ennå ingen spor etter henne..?
*ser sårt på broren*

Robert:
*blir liggende mens engelen synger for ham*
*lukker øynene og nyter det*

Will:
*ser at de forsvinner rett foran øynene på dem*
*ser over på Ather*
-Hva ville de?

Felix:
*ser over på broren og sukker*
-Jeg beklager..
-Nei.
-Men vi gir ikke opp.
-Og det må ikke du heller.
*kniper om skulderen hans*

Delia:
*steller sårene hans og løfter hodet hans opp*
-Her er vann..
*ser han at lepjer det i seg*
-Klarer du å sette deg opp, Robert?
*småprater mens hun hjelper ham*

Ather:
- Vite om Therana var her.. og ta henne.
*ser morens øyne blir fylle i tårer*
*biter kjeven hardt sammen*
- De fikk ikke noe som helst..

Fercies:
*biter kjeven hardt sammen*
- Han kunne ha dratt selv..
*freser rasende*
- Lukas.
- Han kunne selv ha dratt for å hente de urtene
*drar hendene over ansiktet*

Therana:
*står inntil veggen og lytter på samtalen deres*
*må finne ut hvor hun har havnet*

Will:
*vil ikke noe annet enn å få tak i Therana selv*
*forbannet fremdeles på at hun drepte Sally*

Felix:
-Du kan ikke klandre ham.
-Ro deg ned..
*ser alvorlig på broren*
-Vi kommer til å finne henne.
-Både Lukas' menn og mine er ute.
-Vi finner henne, Fercies.

Fercies:
- Jeg kan ikke klandre ham!?
*freser mot broren*
- Det var hans feil, ALT SAMMEN!
*smeller hendene rasende i bordet*
*hører musikken og danserne stanser opp*
*drar en hånd over ansiktet*

Nathalie:
*Ser opp på de andre*
*biter kjeven hardt sammen og går opp mot borgen*
*ble virkelig redd*
- Peter..
*løper forbi faren for å finne sønnen*

Felix:
*sukker tungt og griper brorens arm*
-Dere kan ta en pause.
*haler ham med seg ut*
-For guds skyld, vi sitter ikke alene!
-Du vet aldri hvem som hører deg, Fercies.
-Ta deg sammen.

Fercies:
*blir dratt med ut av ham*
*freser rasende*
*kjenner han må streve med å holde tårene unna*
- Han ... lot dette skje.!
*freser mellom sammenbitte tenner*

Therana:
*ser sårt etter ham*
*svelger stille*
" Hvis jeg forteller Lukas.... vil han la meg bli da..?"
*biter seg i lippa*

Felix:
*holder hånden til skulderen hans*
-Ta deg sammen nå.
*legger hånden til kjaken hans og ser ham inn i øynene*
-Du får henne tilbake.
-Du har ikke mistet henne for alltid.

Therana:
*følger ennå med dem*
*synes oppriktig synd i Fercies*
" Vil egentlig Lukas slippe meg inn..."
*tviler på det*
" Han hjalp meg.. la meg hjelpe ham"
*trer frem*
- Jeg kan finne henne.

Felix:
*ser opp på Therana og rynker pannen hardt*
-Hvor lenge har du stått der?

Fercies:
*stirrer på henne*
*svelger sårt og hardt*
- Hvordan...?

Therana:
- Jeg har evner..
*ignorerer Felix for øyeblikket*
*løfter blikket mot Fercies*
- Jeg kan finne henne

Felix:
*ser lenge på henne og deretter mot Fercies*
-Du bør ikke tulle nå.
*er svært alvorlig*
-Prater du sant, vil du bli belønnet.
-Om ikke..

Therana:
- Jeg prater sant..
*smiler forsiktig mot ham*
- Dere har vært så snille mot meg..
- Jeg vil gjøre dette for dere.
*alvorlig*
- Jeg trenger en ting som er hennes...
*vet sønnen kan finne henne*

Felix:
*nikker sakte og ser over på broren*
-Gi henne det, Fercies.
*ser at han nølende trekker opp smykket*
-Trenger du noe mer?

Therana:
- Et kart.. om du har..
*ser fort på Fercies*
*tar forsiktig smykket hans*
*smiler stille*
- Kom..
*snur seg og går rolig mot hennes rom*
*ser sønnen sitter innenfor, eldre, ventende på dem*
*sluttet å bli overassket*

Theodin:
*strekker seg etter smykket*

Felix:
-Et kart..
*rynker pannen lett*
*går for å se*
*kommer tilbake med et over riket deres*
*ser fort mot guttungen*
*syns han er eldre enn han husker*

Theodin:
*holder smykket over kartet*
*kjenner det blir varmere og varmere, mens han vugger det rolig frem og tilbake og kartet*
*kjenner morens hånd på skulderen*
*lukker øynene*
- Hun er ikke i alveriket..
*åpner øynene like etter*
*Ser opp på Fercies*
- Det er.. et mørkt sted.. men det er ikke i alveriket

Fercies:
*stirrer på Theodin*
- Men..
*stirrer så på kartet*
- Hvor...er.. lever hun!?

Felix:
*hører brorens desperasjon*
*forstår ham godt*
*prøvd å hjelpe ham lenge*
-Et annet kart.
-Det må være et annet kart her.
-Fercies, gå og let.
*dytter ham avgårde*

Fercies:
*går fort ut til brorens kontor og drar med alle kartene han kan*
*tar også et over hele jordkloden*
*løper inn til dem etterpå*

Therana:
*Ser sårt etter Fercies*
- Du er sterk Theodin.. bra
*gir sønnen et fort smil*
*Ser han kommer med nye kart*
- Her..
*hjelper ham å brette ut*
- Ta verdenskartet først.
*ser ned på sønnen*
*og stivner når hun ser hvor han peker*
" Syria "

Felix:
*blir raskt blek*
-Hva i helvete gjør hun der..
*mumler*
*drar en hånd over kjaken*