Harry Potter Rollespill 166!

Sencario:
*smiler fort*
- Jeg må dra om en stund..
- Se hvordan det står til hjemme.
- Men jeg er kjapt tilbake
*smiler stille*

Abraxas:
-Vi klarer oss her, pappa
*ser på ham og er alvorlig i blikket*
-Du trenger ikke å komme løpende tilbake.
-Jeg er ikke din eneste sønn

Sencario:
*smiler varmt*
- Vi skal klare det.
- Jeg kommer tilbake..
*reiser seg rolig*
- Men nå drar jeg

Abraxas:
*nikker og smiler tilbake*
-Lykke til.
-Ikke det at du trenger det, men..
*flirer lavt*

Sencario:
- Nei
*himler lett med øynene*
- Overhodet ikke
*sukker sårt*
*går rolig fra dem*
- Vi sees!
*hever hånda til hilsen*

Abraxas:
*ser at trillingene leker for mye til å engang ta notis av det*
*reiser seg og går ned for å være med dem*

Lilly:
*sitter med haken i hånden og kaffekoppen i den andre*
*har ikke vekket John enda så bare nyter stillheten*
*lukker øynene tungt*

Sencario:
*lurer seg inn døra*
*lukker den rolig bak seg*
*går sakte innover gangen*
- Hallo..?

Lilly:
*ser overrasket opp men blir sittende*
*hadde ikke trodd at han kom til å dukke opp*
-Jeg er her inne.

Sencario:
*følger stemmen hennes til kjøkkenet*
*smiler varmt inn til henne*
- Hei..
*trør varsomt inn*

Lilly:
-Hei.
*smiler raskt tilbake og drar en rød hårlokk bak øret*
-Du var tidlig.

Sencario:
- Ja trillingene kom og ... hoppet meg til liv..
*smiler fort*
- Er du ok..?

Lilly:
-Jeg er ok.
-Spørsmålet er om du er det.
*hever brynene til ham*
-Har du fått roet deg?

Dream:
*kommer oftere og oftere inn for å legge seg i Leannes og Thobias seng jo nærmere det kommer skolestart*
*har alltid mareritt om det samme*
*klenger seg til farens arm*
-Jeg vil ikke dit...

Sencario:
- Ja..
*smiler sårt*
*sukker stille*
- Jeg beklager.
*kommer nærmere*
- Jeg.. trekker fort den slutningen..

Thobias:
*begynner virkelig å bli bekymret*
*stryker henne over pannen*
- Hva er du redd for da.?
*smiler sårt til henne*

Lilly:
-Jeg vet jo hvorfor men..
*sukker og setter fra seg kruset*
-Du har vært utro du også. Mot din eks, med meg.
-Jeg begynner ikke å rope ut i redsel bare fordi du prater med andre kvinner.

Dream:
*trekker pusten dypt og hikser*
-At de er der.

Sencario:
*ser sårt på henne*
*sukker stille*
- Nei.. jeg skjønner..
*senker blikket*
- Det er ikke meningen.. jeg.. har bare .. hatt mye i det siste

Thobias:
*vet hun mener guttene*
*sukker sårt*
*stryker hånda over håret hennes*
*rister på hodet*
- De er ikke der..
- De er ferdige de nå..
*smiler forsiktig*
- Du er trygg deg vennen

Lilly:
*hever brynene lett*
-Det har gått meg hus forbi.
-Som hva?

Dream:
-Tenk hvis det er andre...
*hvisker*
-Andre gutter
*sier det med frykt i stemmen*

Sencario:
- Jeg føler meg så gammel..
*Ser sårt på henne*
- De vil jeg skal trekke meg fra stillingen..
- Ta en lavere lederjobb..
*sukker irritert*
- Mener vi trenger frisk blod..

Thobias:
*stryker hånda over pannen hennes*
*smiler sårt*
- Jeg skal ikke si at det ikke finnes flere slike gutter.
- men det er veldig, veldig få.
*smiler varmt*
- Og på Galtvort er det ingen

Nathalie:
*begynner å innse hvilket enormt feiltrinn det var å komme til Syria*
*Ser knapt noe til Lumen*
*begynner bare å se en utvei*
*ser forsiktig opp middagsbordet*
*smiler søtt til Adrian*
*spiser rolig*

Lilly:
*får henne til å rynke hardt på pannen*
-Du er da ikke fylt 50 en gang!
-Du må si nei, Sencario
-Ingen kan ta fra deg den jobben - du har jo arbeidet så hardt!

Dream:
"Men det er gutter"
*lukker øynene hardt og graver ansiktet inn i nakkegropen hans*
-Jeg vil ikke... ikke tving meg.

Adrian:
*har begge konene sine til bords, selv om han ser at dem begge er ukomfortabel*
*spesielt nå som Christine er struttende gravid*
*møter Nathalies blikk og smiler raskt tilbake*
*har prøvd å prate med Lumen uten hell*

Sencario:
*Ser sårt på henne*
*sukker irritert*
- Ja...
- Det er det jeg prøver på..
*smiler fort mot henne*
- Jeg har bare ikke riktig .. klart å si det til deg

Thobias:
- Vennen..
*klemmer hardt om henne*
- Om noe skjer med deg så kommer jeg og henter deg med en gang
*hvisker ned til henne*

Nathalie:
*hører sønnen begynner å skrike til*
*reiser seg kjapt og går ut til barnepikene*
*klemmer ham tett inntil seg*
- Såså..
- Mamma er her
*hvisker ned til ham*
*ser fort opp mot Adrian*
*biter seg i lippa*
*går rolig ut*

Lilly:
*ser lenge på ham*
*presser leppene sammen til de blir to hvite streker*
-Hvorfor kan du ikke si slikt til meg?

Dream:
-Hvorfor kan jeg ikke bare bli her?
*hikser lavt på nytt*
-Ingen trenger å vite noe. Du trenger ikke si det til mamma.

Adrian:
*syns synd i henne*
*spesielt siden hun er så ung*
*finner henne etter middagen*
-Nathalie.
*smiler raskt*
*slår følge med henne nedover*
-Går alt bra med deg? Trives du her?

Sencario:
- Det har vært så mye annet i det siste..
- Jeg har ikke sagt det til noen Lilly.
*smiler sårt*
- Jeg har glemt det litt etter hvert og..

Thobias:
*smiler varmt*
- Jeg var like redd som deg da jeg skulle begynne
*hvisker*
- Gi det en sjangs.
- Gi det en helg.. og går det ikke bra, så kommer jeg med en eneste gang

Nathalie:
*snur seg kjapt opp mot ham*
*retter seg opp i ryggen*
*smiler søtt opp mot ham*
- Herre fyrste
*neier fort*
*går rolig med ham*
- Jeg.. har vel funnet meg til rette..
*ser seg vart om etter Lumen*

Lilly:
-Du vet at jeg er like glad i deg uansett hva som skjer
-Om du så ender opp som en av dem irriterende selgerne på døren eller sjef på gatekjøkkenet rundt hjørnet
*strekker seg etter hånden hans*

Dream:
*skjelver av innesperret gråt da hun nikker*
*har prøvd og prøvd*
*antar det er det beste hun får*
-Ok..

Adrian:
-Det er bra. Du er en del av familien nå.
*smiler raskt*
*går med hendene bak på ryggen*
-Din sønn kan sikkert snart begynne med opptreningen, om du og Lumen gir tillatelse.

Sencario:
*hever øyenbryne mot henne*
- Ja det er jo sant..
- Du er så glad i rullekebaben min..
*humrer*
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg beklager.
- Jeg skal bli åpnere

Thobias:
*klemmer om henne*
- Jeg vil ikke utsette deg for noe fare..
*hvisker*
- Og det er derfor jeg sender deg til Galtvort

Nathalie:
*stivner til og stirrer på ham*
- Opp.. men han er jo bare noen måneder.... min fyrste
*Senker blikket*
*livredd for å gi fra seg sønnen*

Lilly:
-Ikke for mye nå da
-Jeg liker at du er litt mystisk.
*flirer lavt tilbake*

Dream:
*er stille mens han prater*
*tørker tårene sine*
-Tror du jeg kan spille rumpeldunk der..?
-På laget, sånn som Frodo?

Adrian:
*hører tonen hennes*
-Du trenger ikke svare nå
-Det er noe du og din mann må diskutere tross alt
*smiler vennlig*

Sencario:
*smiler lurt mot henne*
*humrer stille*
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg elsker deg.
- Du vet det?
*smiler varmt*

Thobias:
- Selvfølgelig!
*gliser ned til henne*
- Du er kjempegod på limen!
*flirer*
- Mamma og jeg spilte også mot hverandre

Nathalie:
*prøver å skjule panikken*
*smiler stramt*
*kremter stille*
- Selvfølgelig.
*senker blikket*
*klemmer hardere om sønnen*
- Hvordan går det med Christine..?
*smiler stramt*
- Hun ser nydelig ut