Harry Potter - New and Improved

Therana:
*stivner i det hun husker bestemoren til Karsten*
- Få se!
*snapper hånda fram og griper om smykket*
- I helvette..

Carcan:
- Fornøyd med valget?
*ser rolig ned på henne*
- Hun ser svært lykkelig ut.

Abraxas:
*ser Emmeline gjør sitt beste for å få skjult det igjen*
- Hva er det?
*stirrer henne ned, og ser hun begynner å flakke litt med blikket*

Ruby:
*sukker*
- Ja. Hun gjør det.
*smiler fort mot ham*
- Hvem hadde vel ikke vært det, sammen med Rafaels sønn?

Therana:
- Jeg husker henne..!
*snur blikket mot Karsten og Morten*
- At jeg ikke så det..
*hvisker*
- Morten er så lik.
*ser sårt på Emmeline*
- Ikke begynn å krangle med noen i kveld.!

Carcan:
- Unn dem det.
*hever øyenbrynet*
- Du ser strålende ut i aften

Emmeline:
*får fylt opp glasset med mer vann*
*nipper til det og studerer dem*
- Jeg krangler aldri
*fniser*
- Det er jo Terinas dag, hvorfor skal jeg krangle da?

Abraxas:
*ser med rynket panne på Therana*
- Har du møtt henne før?
- Her?

Ruby:
*ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Det skulle vel bare mangle
- I tre timer satt de og stelte meg!
*rister på hodet*

Therana:
- Ja..
*ser skrått på ham*
- En glemmer ikke henne.
- Jeg har bare ikke kobla det.

Carcan:
- Skjule graviditetskiloene?
*begynner å flire*
- Du er søt når du blubber litt

Abraxas:
- Dårlig nytt?
*ser bekymret på henne*
*også på datteren*
*svelger tungt*

Ruby:
*setter blikket i ham*
*stirrer ham ned*
- Du sa..?

Therana:
- Ikke utelukkende.
*ser skrått på Karsten*
- Men.. De er forbannere..
- De er mestre på forbannelser..
*ser skrått på smykket*
- Vær forsiktig Em!

Carcan:
- Ojda.
*flirer*
- Det var det man kaller en dårlig spøk?

Emmeline:
*mumler ned i glasset*
- Han sa at jeg var forbannet nå..
*fingrer med smykket under stoffet*
*lar blikket gli over mot Karsten*

Ruby:
*smiler surt*
- Ja. Det bør det være.
*sukker og strekker på ryggen*
- Den dreper meg allerede..

Therana:
*ser skrått på ham*
- Ja det er du virkelig..
*ser mot Morten*
*freser*

Carcan:
*legger hånda mot ryggen hennes*
*kysser henne i tinningen*
- Jeg elsker deg

Emmeline:
- Hvilket valg har jeg da?
*ser fra den ene til den andre*
*slenger ut hånden som hun holder vannglasset i*
*ser ikke at vannet spruter på de nærmeste gjestene*
- Det var han eller noe enda verre
- Vær glade da. Prøv
*himler med øynene og skubber seg forbi dem*

Ruby:
*smiler litt*
- Jeg elsker deg også.
*nyter hånden hans mot ryggen*
- Nå.. La oss sosialisere oss.

Karsten:
*snur blikket etter Emmeline*
*gliser og kommer mot Morten*
- Har dere smidd dere nå?
*ser kort ned mot Noira*
- Du er ingen Von Holstein før du har en amulett rundt halsen.

Carcan:
*sukker oppgitt*
- Javel.
*humrer*

Morten:
- Nei..
*ser lenge på ham*
*hever brynene*
- Er det det du har gjort med Em?
*ser hun kommer noe sjanglende mot dem og inn i Karstens arm*

Karsten:
*legger armen om Emmeline*
*gliser og trekker henne til seg*
- Du koser deg?
- Se på dem.. de er nygifte men smiler ikke
*rynker pannen og ser mot Morten og Noira*
- Jeg forstår meg ikke på dere to.
- Har dere noensinne det gøy?

Emmeline:
- Pappa er sur.
*hvisker til ham*
*smiler oppgitt mot Noira*
- Moren din og.

Morten:
*ser oppgitt på Karsten*
- Hvor mye har dere drukket egentlig?
- Jeg trodde vi skulle holde lav profil i kveld.

Karsten:
- Lov å endre mening?
*trekker på skuldrene*
- Vi feirer jo bryllup både her og der.
- Vi har giftet oss, dere har giftet dere..
- Skal vi kun feire Draconiz og ikke Von Holsteins ekteskap?
*hever øyenbrynet kort*

Noira:
- På oss?
*klemmer seg bedre inntil Morten*
- Hva skjer nå?
*hvisker*

Terina:
*klemmer seg inntil Daniel*
- Moren din kommer.
*hvisker spent*

Morten:
*trekker på det*
*ser ned på Noira*
- Tja. Hvorfor ikke.
- Kan du drikke litt i dag?
- Ett champagneglass må da gå fint.

Emmeline:
*trekker stille på skuldrene*
*vil vise henne smykket*
*kommer nærmere, og gjør det*

Ruby:
*legger hendene om sønnens ansikt*
*kysser begge kinnene hans*
- Godt å ha deg hjemme igjen, Daniel..
*smiler varmt til ham*
*lar blikket sakte gli over til Terina*
- Du ser nydelig ut.

Noira:
- Ja jeg kan sikkert..
*ser smykket rundt halsen på Emmeline*
- Jøss..
*hever øyenbrynet opp mot Morten*
- Hun fikk smykke hun..
*vifter med hånda*
*ser skrått på Karsten*
- Hvorfor amulett?

Terina:
*smiler lett nervøs*
- Takk i lige så..
*smiler sjarmerende*

Carcan:
*hever brynet mot Daniel*
- Gratulerer.
*rekker ham hånda*

Emmeline:
- Fordi da kommer ingen til å røre meg.
*ser skrått opp på Karsten*
- Det er en forbannelse over det, er det ikke?

Daniel:
*tar Carcans hånd*
*trykker om den*
- Takk
*holder den ledige armen om Terina*
- Ja, er hun ikke nydelig?
- Hverken kvinnene eller mennene kan ta blikket fra henne i kveld
*smiler varmt*

Ruby:
*legger armen i Carcans*
- Nei.. Det kan jeg godt forstå.
*smiler svakt*
*ser på hendene deres*
- Du fant ikke en større ring til henne, Daniel?
*smiler oppgitt til sønnen*
- Hånden din må jo være så tung

Karsten:
*ser over på Morten*
*begynner å glise*
*rister lett på hodet*
- Forbannelsen er meg det

Noira:
- Hva er den amuletten?
*ser skrått opp på Morten*
- Morten?!

Terina:
- Vurderer å kappe den av.
*dultet i Daniel og flirer*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Bruke den som drapsvåpen

Carcan:
*begynner å flire*
*klemme bedre om Ruby*

Morten:
- En beskyttelse.
- Jeg vil tro Em trenger den mer enn du gjør akkurat nå.
*smiler fort ned mot Emmeline som begynner å se litt mer edru ut i alvoret*

Daniel:
*humrer*
- Klager du nå?
- Hun har etterspurt den i evigheter.. Og nå er den for stor.
- Aldri hørt på maken.
*kysser henne mykt i tinningen*

Karsten:
*gliser over glasset*
- Absolutt.
*ser ned på Noira*
- Du må stole litt mer på meg du
*klyper henne i nesen*
*begynner å flire*

Noira:
*begynner virkelig å bli lei Karsten*
- Gjør det igjen..
*freser irritert mot ham*

Terina:
- Ringen har vel ingenting å bety.
- Men jeg setter pris på den
*smiler lurt*
- Det er deg jeg ville ha

Emmeline:
*ser Morten trekker Noira med til champagnebordet*
*himler med øynene til Karsten*
- Du må begynner å la henne være i fred ass

Ruby:
*smiler stramt når de kysser rett foran dem*
*kremter litt og ser at Daniel tar seg i det*
- Det er veldig søtt.
*smiler fort*
- Når kommer den lille?

Karsten:
- Hva?
- Det er da bare litt på gøy
*smiler lurt mot henne*
*hever øyenbrynet*
- Hun er jo patetisk..

Terina:
*ser at det ikke er lov*
*kneker seg ekstra inntil ham*
- Midtsommers..
*smiler drømmende mot Daniel*

Emmeline:
- Det er hun ikke
*ser irritert på ham*
- Hun er livredd
- Jeg hadde vært helt lik jeg, om vi hadde hatt fire barn!

Daniel:
*nikker og smiler varmt tilbake*
- En liten jente.
*legger hånden stolt over magen hennes*
- Da blir du jo farm..

Ruby:
*hysjer på ham før han får fullført*
- Nei. Sånt sier vi ikke.
- Den eneste du skal kalle farmor, er Delia.

Karsten:
*legger armen om henne*
- Javel, Javel..
- Skal vi gratulere brudeparet?
*ser opp mot Daniel og Terina*

Terina:
*fniser lett*
- La nå moren din få bestemme det selv.
*stryker hånda over hånda hans*
*gløtter litt mot Emmeline og Karsten*