Harry Potter - New and Improved

Olgya:
*smiler varmt mot Emmeline*
- God morgen
*strekker lett på ryggen*
- Han gikk for å spise litt.
*snur blikket mot Terina*
- Hun har det så godt som hun kan..

Emmeline:
*nikker stille*
- Jeg vet det.
- Det er bare..
*biter seg i leppa*
- Det er en ting jeg dør etter å fortelle henne.
- Men det er like fint å fortelle det til deg
*snur seg mot mormoren*
- Karsten og jeg skal ha barn

Olgya:
*brer et stort smil overlippene*
- Skal dere?
*kjenner tårene triller*
- Så fantastisk.
- Gratulerer så mye!

Emmeline:
*nikker stille*
*smiler selv*
*strekker seg frem og klemmer om hånden hennes*
- Ja.. Det er det.
- En gutt, sa søsteren din.
*smiler varmt*

Olgya:
- Et friskt lite guttebarn?
*smiler varmt mot henne*
- Åå Emmeline, jenta mi
*reiser seg og kommer rundt senga til henne*
*gir henne en god klem*

Emmeline:
*nikker bare*
*legger armene om henne*
*kjenner hun får øynene fylt med tårer*
- De sier så..
- En jente til Ina og en gutt til meg.. Kan du tro det?

Olgya:
- Det må være skjebnen hva?
*smiler varmt*
*klemmer godt om henne*
*snur blikket mot Terina*
- Det må jo være svært tette terminer?

Emmeline:
- Sikkert.
*følger blikket hennes mot Terina*
*legger hånden til magen sin og svelger*
- Jeg kan sitte her litt nå, mormor.
- Du burde gå og hvile deg.. Bel sier det samme
*smiler svakt*

Olgya:
- Og så skal du sitte her?
- Lov meg at det ikke blir lenge.
*ser alvorlig på henne*
- Det er ingen vits i å slite seg ut fysisk eller psykisk.
- Og del nå nyheten med barnefaren.. så vet han at Terina ikke ligger her i ensomhet men med deg som går igjennom det samme

Emmeline:
*smiler litt av strengheten hennes*
*nikker bare*
- Pappa kommer nok snart tilbake.
- Da kan jeg gå og si det til Daniel.

Olgya:
*smiler varmt mot henne*
- Du får ta vare på begge fedrene..
*blunker til henne*

Emmeline:
- Ja..
- Karsten er livredd.
- Han gleder seg! Men han er livredd..
*stryker fingrene over magen*
*biter seg i leppa*
- Menmen.. Gå nå..!
*smiler til henne*

Olgya:
- Det er jo forståelig..
*smiler trist mot henne*
- Han gleder seg nok når du er litt lengre på veg
*blunker til henne*
- De gjør som regel det.. det er bare vanskelig for dem å forsyå

Emmeline:
*nikker*
- Ja.. Det er nok det.
- Han kjenner det jo ikke.
*har ikke tenkt over det før*
- Ikke at jeg kjenner så mye enda selv men.. det kommer jo
*lar hånden hvile over magen*

Olgya:
- Du vil merke det snart
*smiler varmere*
- Bare studer brystene dine i speilet du.
*blunker*

Emmeline:
*smiler skjevt*
- Ikke at det trengs..
*ser faren kommer inn i teltet*
*smiler svakt mot mormoren*
- Gå og hvil deg.. vi sees senere

Olgya:
*blunker til henne og lister seg ut av teltet*
*smiler varmt til Abraxas på vegen*

Emmeline:
*aner ikke hvordan hun skal si det til faren*
*men får det ut på en eller annen måte*
*får en arm om seg etter et par sekunder*
*klemmer ham hardt tilbake*

Noira:
*hever blikket mot Daniel og Karsten*
- God morgen..
*smiler kjapt med ungeflokken*

Karsten:
*ser Daniel også kommer ut til hvor Noira sitter*
*smiler kjapt*
- Morgen.
*ser opp mot Daniel*
*klør seg i hodet*
- Jeg må si noe jeg..
- Skal bli pappa

Daniel:
*hever brynene overrasket*
*husker samtalen fra kvelden før*
*så er kanskje det siste han forventer at Karsten skal si*
- Jøss..
*men finner et smil*
*rekker ham raskt hånden*
- Gratulerer, Karsten.

Karsten:
*tar hånda hans*
- Takk..
*trykker godt om den*
- Det… fant vi nettopp ut av
*flirer mot ham*
*ser over på Noira*
- En frisk gutt..
*smiler bredt og letta*
- Jeg er helt i sjokk

Noira:
*smiler varmere*
- Gratulerer Karsten.
*klemmer om Mads*

Daniel:
*trykker godt om hånden hans*
*smiler varmt og slår ham lett på armen*
- Du ser glad ut.
*ser Emmeline kommer ut fra Terinas telt*
*nikker til henne også*
- Gratulerer, Em.
- Da får vi vel omtrent samtidig da.
*ser mot konas telt*

Emmeline:
- Ja..
*kommer inntil Karsten*
*smiler av at han går rundt og forteller*
*ser Daniels blikk og biter seg i leppa*
- Hun har det fint, vet du
- Og når hun våkner, så er dere tre.

Noira:
*leter etter øynene til Emmeline*
*smiler overrasket*
- Gratulerer så masse!
*reiser seg for å gi en klem*
- Mads gleder seg så til noen å leke med.. og Noor

Karsten:
*slipper Emmeline rolig*
*smiler stolt*
- Ja det.. er utrolig

Emmeline:
*smiler varmt til Noira*
*klemmer henne godt tilbake*
- Tusen takk.
- Det.. ja, det kom som en overraskelse men..
*skotter opp på Karsten*
- Det blir fint.

Noira:
- Overraskelse?
- Jøss..!
*smiler varmt*
- Og så nære da! Skulle tro det var ei tvilling greie
*flirer varmt*