Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Nei.
- Hun er ikke det.
*holder blikket på ham*
- Hun er blitt sydd puter på under armene av Alex, din far, Morten..
- Hun har opplevd dritt, men ikke som oss.

Theodin:
*ser kort på henne*
- Skjerp deg.
*går inn etter ungene*

Angela:
*kjenner det brenner i hendene*
*og at minnene brenner like intenst i hodet*
*blir sittende ute og prøver å få dem bort*

Noira:
*går hjem med ungene og får dem inn i teltet*
*kjenner hun skjelver voldsomt i hendene*
*lukker øynene og bjeffer mot Nathan og Jason når de klager på å være inne*
- Helvette unger!!
- Finn på noe å gjøre her inne!

Angela:
*reiser seg brått opp*
*går fort ned og etter Noira*
*hører hun roper mot ungene inne i teltet*
*går inn likevel*
- Du bør ikke godta det fra Morten om du ikke vil
- Det var ikke det jeg prøvde å si

Noira:
*skvetter når hun hører stemmen hennes*
- Neivel, takk!
*ser hardt på henne*
- Takk for at dere passet på barna..
- Men nå vil jeg ha fred

Angela:
*presser leppene hardt sammen*
*slenger teltduken bak seg når hun går*
*hører en hvesende lyd når hun går gjennom gresset*
*snur på hodet, og ser skrittene hennes brenner såvidt*
- Faen

Noira:
*blir stående og se etter venninnen*
*knytter hendene og går inn igjen til barna*
*svelger hardt*

Alexander:
*rynker brynene litt når han ser Angela*
- Hei, hva skjer?
*får et kort blikk av henne*

Angela:
- Ingenting.
*knytter de varme hendene hardt sammen*
- Absolutt ingenting.
*går raskt hjem mot teltet etter Theodin*

Theodin:
*ser det ryker av henne når hun kommer*
*sukker oppgitt*
- Hjalp det?

Angela:
*ser irritert på ham*
- "Skjerp deg"
*hermer etter tonen hans mens hun drar av seg genseren*
*tramper inn på badet og dusjen*

Theodin:
*ser oppgitt etter henne*
*er glad han har fått ungene til sengs*
*kommer inn etter henne*
- Gela..
- Hva hjelper det å sammenligne hvem som har hatt den mest tragiske skjebnen?

Angela:
- Jeg prøver ikke å sammenligne
- Det er ikke noe stas å være vinner av den konkurransen uansett
*slår på dusjen og stiller seg under strålen*
*snur blikket til ham*
- Jeg vil ikke forsvare Morten, men.. han er vokst opp med det
- Og vi vet hvor lett det er å bli vandt til syke ting..!

Theodin:
- Klart..
*smiler stramt*
*lener seg inntil veggen*
- Men du vet hva som skjer i Noiras hode nå?
*hever øyenbrynet lett*

Angela:
- Hun er forbanna på at jeg forsøker å forklare alt
- Jeg kan ikke noe for det
*kjenner tristheten synker inn over henne*
*drar hendene gjennom håret*
- Ordene renner ut av meg også er jeg bare en jævla dårlig venninne
- Alltid
- Det er ikke rart hun spurte Em

Theodin:
*kommer nærmere*
- Hun søker Alex..
*hever øyenbrynet*
- Og alt som kan gå i hans retning bruker hun nå..
- Selv når du forsvarer Morten.. så ofrer hun deg en stund for å rettferdiggjøre det mer

Angela:
*blir hardere i blikket*
- Om noe kommer til å drepe ham, så er det iallfall det
- Han takler ikke et knust hjerte nå!

Theodin:
- Nei jeg vet det..
- Men han skal dø uansett..
- Så han bryr seg kanskje ikke..
*blir mørk i stemmen*
- Eller leve i gjeld i Draconiz..
- Hadde heller dødd

Angela:
*kjenner det begynner å svi bak øynene*
*snur seg mot vannstrålen*
*lukker øynene og løfter ansiktet mot den*

Theodin:
*ser lenge på henne*
- Kan jeg gjøre noe for deg?

Angela:
*nikker kort*
*strekker ut en hånd bak seg*

Theodin:
*kler av seg og kommer inn i dusjen til henne*
*legger armene rolig om henne*

Angela:
*legger hendene over armene hans og stryker over dem*
*lener hodet bak mot skulderen hans*
*puster rolig ut*

Theodin:
*kysser halsen hennes*
*holder henne tett*
- Vi er overlevere.
*hvisker*
- Vi vant

Angela:
*prøver å ta det innover seg*
*sier det på nytt inni hodet sitt*
- Jeg føler ikke at vi har vunnet.
- Jeg føler bare at vi slapp unna.