Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*prøver hardt å ikke gråte*
- Neida..
- Takk for at du sa det
*senker blikket til føttene deres*

Karsten:
- Du..
*trekker henne inntil seg*
*kysser henne i tinningen*

Isabell:
*kjenner en tåre renner ned kinnet*
*svelger*
- Unnskyld
- Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sånn

Karsten:
- Det er bestemoren din
*kysse henne på pannen*
*smiler spakt*

Isabell:
- Joda..
*svelger og trekker inn lukten av ham*
- Hvordan har du det?

Karsten:
- Jeg er sliten..
*smiler stramt*
- Men det går seg til..
*klemmer rolig om henne*
*smiler ned til Olivia*

Isabell:
*nikker stille*
- Det forstår jeg
*tar et lite skritt ut av armene hans*
*ser Olivia studerer ham og smiler svakt av henne*
- Hørte du noe mer..? Om Ruby?

Karsten:
*rynker pannen litt*
- Hun gikk etter Max.
- Broren til Em og Ina.. for å nå oss

Isabell:
- Åh.
*ser blekt på ham*
- Ja, jeg hørte at han var kommet hit?
- Er vi.. Er vi fortsatt trygge?

Karsten:
- Vi er trygge her.
- Men de som drar fra leiren blir sporet og funnet umiddelbart.
*smiler stramt*
- Derfor jeg og farmor kom tilbake.

Isabell:
*nikker stille*
*kjenner en uro spres i kroppen hennes*
*klemmer datteren tett inntil seg*
- Da er det bra du er her
*smiler spakt*

Karsten:
*smiler forsiktig*
- Er du glad for det?
*hever øyenbrynet*

Isabell:
- Klart jeg er.
*ser varmt opp på ham*
- Det er bare.. Jeg har hørt et par ting
*ser mer spørrende på ham*

Karsten:
*smiler litt strammere*
- Hva jeg gjorde i ruståka?
*hever øyenbrynet*

Isabell:
*ser han ikke liker at hun nevner det*
*nikker stille likevel*
- Ja
*ser forskende på ham*

Karsten:
- Og nå vil du ikke ha noe med meg å gjøre?
*smiler strammere*

Isabell:
- Jeg..
*ser sårt på ham*
- Jeg vet ikke hva jeg skal tro, helt..
- Jeg har vært gjennom så mye.. sånt

Karsten:
*senker blikket*
- Jeg er ikke stolt av det.
- Og jeg er ikke slik edru.
*hever blikket mot henne*
- Det vet du

Isabell:
*nikker stille*
- Ja.. Jeg..
*svelger*
*ser sårt på ham*
- Karsten..
*stryker ham forsiktig på armen*

Karsten:
- Jeg har mye å bevise..
*smiler kort*
*ser sårt på henne*
- Jeg elsker deg uansett

Isabell:
*ser lenge på ham*
*kjenner tårer presser bak øynene*
- Du hva?

Karsten:
- Jeg elsker deg.
*ser mykt på henne*
*stryker hånda over kinnet hennes*

Isabell:
*forventet virkelig ikke å høre det*
*ser sårt opp på ham*
*løfter seg opp på tærne og legger leppene mot hans*
*kysser ham forsiktig*

Karsten:
*stryker hånda inn i håret hennes*
*kysser henne mykt*
*smiler spakt når hun slipper*

Isabell:
- Hva med Em..?
*stryker ham forsiktig over kinnet*