Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*lar blikket gli etter Astro*
*ser så bekymret på Angela*
*for også taus til Wes strekker seg etter Angela*
- Her er mamma..
*rekker henne mutt sønnen*

Terina:
*rynker pannen sårt*
- Nei..
*presser lippene sammen*
- Isabell.. det er vel bare et spørsmål om.. tid..

Angela:
*tar imot Wes*
*stryker ham rolig over håret*
- Det går bra..
*mumler*
*stryker ham over håret og begynner å gå frem og tilbake*

Daniel:
- Ja. Kanskje.
*biter kjeven sammen*
*ser bekymret på henne

Terina:
- Vi så ikke Delia heller..
*rynker pannen*
*ser spørrende på ham*

Daniel:
- Nei..
*mumler*
- Og vi er i vinterpalasset.
- Noe har skjedd

Terina:
*blir taus igjen*
*presser lippene sammen*
- Carcan.. er her

Daniel:
- Hvis han så mye som ser på deg..
*mumler og setter seg ned ved henne*

Terina:
*lener hodet stille mot skulderen hans*

Ylena:
*sitter taust ved bålet*
*løfter blikket stille mot den andre siden av bålet*
*smiler stramt*
- Er det nyheter fra de andre leirene..?

Ioana:
*rister stille på hodet*
- Nei..
*sukker lavt*
- Eller..
*rynker brynene og ser mot flammene*

Ylena:
*snur blikket mot flammene*
*stirrer forskrekket når hun er barnebarnets ansikt*
- Karsten..!
*sukker lettet*

Karsten:
*ser han endelig får kontakt*
- Farmor..
*sukker lettet med*
*drar hånda over kjeven*
*smiler stramt*
- Er dere i hovedleieren nå?

Ioana:
*nikker stille*
*ser forsiktig bort på Emmeline, men ser hun sitter opptatt med barna*
- Hvor er dere?
*ser bekymret på Karsten*
- Hvem er du med?

Karsten:
- Hytta i skogen
*smiler kjapt*
- Mortens barn og Noira.
*ser de trekker pusten*
- Hvem er hos dere?

Ioana:
- Emmeline og Max.
*ser kjapt bak seg*
*ser Morten sitter med Elias, men at han hører på samtalen*
- Og Morten.
- Har barna det bra?

Karsten:
- Vi har alle det bra.. takk..
*smiler ironisk mot dem*
- Noira med

Morten:
- Gå til mamma du..
*vrir Elias i retning av Emmeline*
*reiser seg og kommer bort til bålet*
- Kan dere komme hit?

Karsten:
- Ja hvor er dere da?
*hever øyenbrynet lett mot Morten*
- Og husk vi kan bli overvåket.

Morten:
*smiler stramt*
*kjenner rastløsheten av å ikke se barna trappes opp*
- Få snakke med Noira

Karsten:
- Hun legger Louie..
- Hun kommer nok hvert øyeblikk
*kaster et blikk bak mot teltet*

Morten:
*legger armene i kors over brystet*
*blir stående og vente*

Emmeline:
*ser stille på Morten*
*stryker datteren forsiktig over håret*
*ser Elias finner veien mot farens stemme*

Karsten:
*ser brått et lite hode*
*gliser mot flammene*
- Hei..!
*hører så Noira kommer ut like bak*
*hever hånda mot henne*
- Før du spør, ja det er dem denne gangen.
*smiler kjapt*

Noira:
*løper de siste skrittene mot ilden*
- Morten!
*kjenner tårene spretter av lettelse*

Morten:
*studerer ansiktet hennes en liten stund*
- Hvordan har dere det?
*kjenner Elias klenger mot låret hans*
*løfter ham opp på armen*

Noira:
*hulker inn i hendene*
*kjenner Karsten stryker henne på ryggen*
- Fint.
- Vi er hele..

Karsten:
- Ingen har kommer etter oss her.
- Ingen
*sukker lettet*
- Og hvor er dere?
*smiler skjevt mot Elias*
- Og Lya?

Morten:
- Fint.
*ser brorens arm om henne*
*må tvinge blikket bort fra det*
*ser kjapt på farmoren*
- Er det trygt å si?
*hører Elias roper etter faren*
- Hysj nå

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
*hører bestemoren sier lokasjonen*
*smiler lett*
- Ungene sover..

Noira:
- Vi kan vekke dem!!
- Det går helt fint!
*ser bedende på Karsten*

Morten:
*nikker til det Noira sier*
- Vekk dem.
*ser kort på Karsten*
"Eller lengter ikke du etter ungene dine?"

Karsten:
- Louie også?
*ser spørrende på Noira*
- Eller hvis du holder ham så går det vel..

Noira:
- Jeg skal kontrollere anfallet..
*ser alvorlig på ham*
- Kan vi flytte hele teltet?
*ser han nikker

Karsten:
- Dere ser oss snart.
- Dere hører oss.
*snur blikket mot bålet*
*blunker kjapt mot Elias*