Harry Potter Rollespill 170

Adrian:
*ser opp på henne*
-Vi ble enig om å ikke diskutere henne og meg, ble vi ikke?

Christine;
- Ikke når det går utover meg, Adrian.
*Presser leppene sammen*
- Hun ..
*Trekker pusten dypt før hun fortsetter*
- Hadde vistnok planer ..
*Ser opp*
- Om å bli k.v.i.t.t meg.
*Alvorlig*

Adrian:
*rynker pannen hardt og ser alvorlig på henne*
-Hva?
-Sa mor det?
*biter kjeven hardt sammen*
-Den kvinnen slutter aldri å overraske meg..
*mumler og legger sønnen over i armene hennes*
-Snart tilbake.

Christine;
- Nei, Adrian ..
*Sukker*
*Viste det var en dum idé*
- Nei, Isabell, bli her.
- Du må hjelpe meg med tvillingene
*Hører døren dunke igjen*

Adrian:
*farer ut og ned mot Rubys værelse*
*antar moren har pratet med henne allerede*
*er rolig idet han kommer inn dørene*
-Ruby?

Ruby;
- Jeg er på badet kjære .. !
*Ligger i skumbadet*
*Hørte Adrian var tilbake*
*Nødt å skifte taktikk*

Enya:
*stivner*
*svelger hardt*
*hever øyenbryne*
- Hva vil du ha?

Adrian:
*ser seg rundt på soveværelset først og rynker pannen*
*fortsetter rolig inn på badet*
-Så her sitter du.

Lúkas:
*smiler mot henne*
*kan se at hun sliter*
-Abraxas' sønn.

Ruby;
- Mm ..
- Det var en lang natt
*Plasker lett i vannet*
- Også har jeg vært med barna og malt
*Viser ham en fargerik hånd*
- Hva med deg ?

Adrian:
*smiler stramt når han ser hånden*
-Christine fødte i går.
-To velskapte små barn ga hun meg.

Ruby;
- Jeg syntes å høre rykter ja
*Smiler kort*
- Gratulerer ..
- Og to måtte da være enda bedre .. !?
*Ler tørt*

Adrian:
*overhører kommentaren hennes*
-Jeg tenker det gjerne ble litt mye for deg.
-Så i morgen tidlig skal du sitte på toget inn til Homs.
*ser kaldt ned i øynene hennes*

Ruby;
*Kjenner den kommentaren kom som ett slag over ansiktet*
- Hva ??
*Ikke så veldig godt likt her, enda mindre i homs*
- Adrian, skatten ..
*Smiler bedende*
- Jeg kan ikke bare dra sånt helt uten videre !

Adrian:
-Jo, det kan du.
*er klar for å pakke henne ned i en eske og sende henne hvis det er det som må til*
-Du er en fare for min kone, mine og våre barn og riket mitt.

Ruby;
*Svelger*
- Skatt ..
- Hvis det var noe jeg sa tidligere, så mente jeg det ikke .. !
*Prøver alle knappene*
- Jeg har bare vært litt ute av meg i det siste !
*Siger opp av karet*
- Jeg vet jeg kan være hard, men ..
- Jeg elsker deg høyt ..
*Legger armene om ham*

Adrian:
-At du elsker meg, tviler jeg ikke på.
-Evnen din til å vise medmenneskelighet derimot..
*legger hendene på armene hennes*
-Det er sånn det blir.

Ruby;
*Presser leppene sammen*
*Tenker forbrilsk*
- Elsk med meg skatt ..
- Du skylder meg såpass ..
*Tar knappene hans*

Adrian:
*legger hånden om hennes*
*ser varmt ned på henne og rister på hodet*
-Det er nok, Ruby.
*tvinger hendene hennes bort*
-Gå og pakk tingene dine.

Ruby;
- Det forandrer ingenting, Adrian !!
*Sta og står på sitt*
- Sender du meg dit så .. så..
*Presser tårene*
- Tar jeg livet mitt !

Adrian:
*har hørt alle disse truslene før*
*tar et håndkle og pakker om henne*
-Gå og pakk tingene dine.

Ruby;
- Hvorfor elsker du meg ikke lengre ??
*Nekter å slippe ham*
- Jeg er villig til å gjøre alt for deg !
*Krakilsk*

Adrian:
*drar henne til seg og kysser pannen hennes mykt*
-Ruby...
-Du er ikke frisk.
-Du er blitt syk av sjalusi, ser du ikke det?

Ruby;
- Jeg vil bare du skal se meg ..
*Hvisker lavt*
*Hviler hodet inntil ham*
*Hikster kort*

Adrian:
-Jeg gjør det, og jeg elsker deg.
*stryker henne sakte over ryggen*
-Men du trenger en pause. En time out.
-Homs vil være bra for deg.

Ruby;
- Til hvor lenge .. ?
*Piper lavt*
*Kjenner panikken stiger for hvert sekund*
- Hva med barna .. ?!