Harry Potter Rollespill 170

Lúkas:
*smiler kaldt og fornøyd*
-Er det ikke best om du sier det selv?
*rekker henne penn og papir*

Therana:
*stirrer ned på arket*
*svelger sårt og hardt*
*nikker stille*
*tar skjelvent i mot arket og pennen*
*skjelver så voldsomt at hun knapt klarer å skrive noe som helst*
*men får formulert ned en beskjed*

Lúkas:
-Flott.
-Tusen takk til deg.
*får arket ut av hendene hennes og forlater det kalde og mørke hullet*

Therana:
*ser desperat etter ham*
*hikser hjelpeløst*
- Værsåsnill..!
*roper etter ham*
- Ikke gjør henne noe..!

Felix:
-Adrian kommer ikke til å gjøre henne noe.
-Noira er en av hans... en del av familien hans.
*bøyer seg frem og drar hendene gjennom håret*
*svelger tungt og kjenner at munnen er helt knusktørr*

Therana:
- Jeg er familien hans
*ser rasende på Felix*
*legger mye av skylden på ham*
*drar hendene over ansiktet*
- Adrian har slettet ungenes minne om meg
*hikser sårt*
*sikker på det*

Felix:
*forstår ikke hvorfor hun er sint på ham*
*blir sittende med ansiktet i hendene*
*ser ingen utvei fra dette*

Noah:
*stirrer på de skjelvende bokstavene på brevet*
-Enya..
*biter kjeven sammen*
*håper virkelig at kona er trygg*

Enya:
*ikke ferdig på sin ferd*
*drar til Syria*
*lar seg ikke stoppe av hverken knull eller barnefødsler*
*vet det er Adrian som har barna*
*har ennå respekt, som Thers kone*
*blir sluppet inn*
*venter i Adrians dagligstue*

Adrian:
*ser ned på sovende Ruby og humrer*
*trekker på seg klærne og lukker kofferten hennes*
*vet han burde ha dusjet, så går mot kontoret sitt*
*får en beskjed og rynker pannen hardt*
*setter farten mot dagligstuen*
-Hvem slapp deg inn?

Enya:
*ser så rasende hardt på ham at hun ikke forstår at han ikke løper ut døra i frykt*
*hever hånda mot ham*
- Ikke et ord
*iskald*
- Du har kastet en syk kvinne i fengsel.. et fengsel drevet av sadistiske alver
*rolig i stemmen*
- Du har tatt to barn fra deres familie, inn i et fremmed land
*iskald*
- Du har gjort nok nå... Adrian

Adrian:
-Så.. du syns det er bedre at en syk kvinne får beholde sine små barn i et land bygget opp og bebodd av sadistiske alver?
-Barna er hvor de hører hjemme nå.
-I deres far og mors hjemland.
-Therana har fått som fortjent..
-Alle vinner.

Enya:
- Jeg synes at den logiske løsningen er å la familien få barna.
*iskald*
- Dette er ikke Theranas hjemland
*freser*
- Heller ikke Lewis... Det er dere syke jævler som manipulerte ham, tro ikke at jeg ikke vet!
- Slik dere nå manipulerer min sønn!!
*snart frostrøyk ut munnen*
- Og du.. kjære, søte deg... vinner ingenting på dette..
*legger hodet på skakke*
- Du leker med liv her.

Adrian:
-Dette er ingen lek.
-Jeg vet utmerket godt hva jeg gjør.
*antar hun allerede har vært hos Lúkas*
*og allerede har blitt sparket ut derifra*
-Er jeg nødt til å få deg halt ut herfra eller vil du gå på dine egne ben?

Enya:
*ser iskaldt på ham*
- Therana er på Øya
*smiler kjølig*
- Lukas er min bror...
*legger hodet på skakke*
- Tro ikke at jeg ikke har han tvunnet om lillefingeren min
*tar et skritt mot ham*
- Så nå spør jeg.. Hvor er barna?
*freser rasende*

Adrian:
*heiser på skuldrene og legger armene i kors*
-Spør du meg, spør jeg deg.
-Hvor er Alexander?

Enya:
- Laaaangt fra deg
*kald*
*legger hodet på skakke*
- Dere får ikke Alexander
*må nesten le*
- Tror du virkelig at vi er helt idioter!?

Adrian:
-Tror du at jeg er en?
-Siden du lyver om at Therana er hos deg
-Og spør etter ungene?
*smiler stramt og kaldt*

Enya:
*smiler søtt*
- Jeg måtte da prøve.
*hever øyenbryne*
*Ser lenge på ham*
- Ungene har krefter vi ikke kan kontrollere...
- Det gikk ganske ille her en kveld.. en mann mistet en hånd.
*har ikke tenkt å si hvilket barn det var, eller hvem som mistet det*
- Dere har kunnskap som vi ikke kjenner til.
*svelger hardt*
*vet hun er langt ute på isen nå*
- Men vi har de barna med mest krefter.. som dere trenger.

Adrian:
-Jasså.
*er lytter øre nå*
*beveger seg bort til barskapet*
-Og hvem er så det om jeg tør spørre?
*sjenker opp til seg selv*

Enya:
*smiler søtt*
- Vel... jeg har et "par" barn
*Ser på ham*
- Samtlige av dem har barn.
- Og mange av de barna har foreldre som begge har Draconiz blod.. som blant annet Noira og Theodin.
*hever øyenbryne når han skjenker til seg selv*
- Samtlige med krefter.
*svelger stille*
- Men vi kan ikke bruke dem..
- Det kan du.
*ser opp på ham*

Adrian:
-Ja det kan jeg.
-Så hva er det du sier, vil du sende alle til meg?
*hever brynene til henne*
*sikker på at det ikke var slik det var ment*

Enya:
*smiler lett og må flire*
- Nei. Omvendt kjære deg.
- Du kommer til oss.
*smiler sukkersøtt*

Adrian:
*holder på å spytte ut drinken sin*
*ser på henne for å se om hun tuller*
-Kommer ikke på tale.

Enya:
*hever øyenbryne*
- Er du redd for oss?
*flirer*
*Ser mot drinken hans*
- En gin og tonic takk, så skal du høre hvorfor det er et glimrende forslag..

Adrian:
-Jeg skal fortelle deg hvorfor det er et dårlig forslag med en gang.
-Én, jeg styrer dette landet.
-To, jeg har familien min her.
*teller på fingrene underveis og holder glasset i det andre*
-Tre, jeg stoler ikke på dere, noe som har vist seg å være lurt..