Harry Potter Rollespill 170

Nathalie:
*ser lenge på ham*
*nikker stille*
- Jeg forstår..
*smiler skjeivt*
- Det er skummelt... dette livet.
*Ser bort*


IM: middag

Abraxas:
*flirer av ordene hennes*
-Ja, det er det.

Christine;
- Jeg vet hvilke forretninger du er inblandet i, far.
- Du har gjort skam på familien !!
*Presser leppene sammen*
- Du er .. !
*Kjenner hun svimler og må sette seg*

Ruby;
*Gråter stille*
- Jeg vil ikke se deg igjen ..
*Hvisker*

Im; då va det dinner time @ farmor&farfar. Biebie.

Adrian:
*ser på klokken over kommoden*
-Toget går nå.
*tørker tårene hennes forsiktig*
-Elskling, ikke vær slik.

Nathalie:
*Ser over på ham*
*flirer stille*
*rister på hodet*
*sukker sårt*
*ser ut vinduet*
- Men jeg er glad at det er vi som sitter her, tross alt.
*Ser opp på ham*
- Jeg hadde drept hvis det var noen andre

Sencario:
- Forretninger??
*går rolig og hjelper henne å sette seg*
*rynker pannen*
*setter seg rolig ned og ser opp på henne*
- Hva er det..?
*smiler stramt*

Ruby;
*Rister på hodet*
- Det er over ..
*Hikster*
- Gratulerer ..
*Presser seg opp med smerte hikst*

Christine;
*Sukker*
- Ikke spill dum.
- Jeg fikk brev ac Therana ..

Sencario:
*rynker pannen svakt*
- Av Therana?
*forstår virkelig ingenting*
- Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener skatt..

Christine;
*Sukker oppgitt*
- Jeg vet om dine innblandinger i dette .. Dette barnemordsgreiene .. !
*Ser skuffet på ham*
- Du lurer ikke meg.
*Alvorlig*

Sencario:
*ser lenge på henne*
- Barnemord..?
*ser forvirret på henne*
- Tro meg, jeg har aldeles ikke vært med på å prøve å få noen drept.
- Snarere tvert om.
*blir hardere i stemmen*

Christine;
- Barn skal ikke utsettes for slikt .. !!
- De forstår ikke !
*Hisser seg opp igjen*
*Hveser*
- Og hvis du så mye prøver deg på Isabell ..
*Gir ham dødsblikket*

Abraxas:
-Vet du, det tviler jeg faktisk ikke på.
*humrer*
*leter i skapene etter noe å dekke bordene med*

Adrian:
*ser sårt på henne*
-Gratulerer?
-Ruby, ikke gjør dette mot meg.

Sencario:
- Jeg er helt enig
*Ser alvorlig , men rolig opp på henne*
- Barn skal ikke utsettes for slik.
- Men det er ikke vi som har startet den kampen...
*ser lenge på henne*
- Er du klar over hvilken fare du er i nå?
*ser sårt på henne*
- Om Therana finner dere..?

Nathalie:
*Ser kjapt på ham*
*flirer stille*
- Unnskyld..
- Du bare ser så.. dum ut av og til, og da vil jeg bare skjelle deg ut
*gliser*

Abraxas:
-Ser dum ut?
*ser fornærmet tilbake på henne*
-Jeg ser særdeles intelligent ut, ellers takk
*flirer*
*vet at det ikke er tilfellet*

Ruby;
*Svarer ham ikke*
*Bestemt på å komme seg bort med barna*
*Tørr ikke la syke kong Adrian bruke dem i magiforsøk*
*Enda hun ikke er like stor fare som Christine*
*Svelger hardt og kommer seg opp i sittende stilling*

Christine;
- Therana finner oss ikke, for ingen vet vi er her.
*Alvorlig*
- Og du skal ikke fortelle det til noen .. !
- Så om du kan unnskylde meg .. det er noen som skal mates ..
*reiser seg for å gå en annen plass*

Nathalie:
*flirer mot ham*
*kjenner latteren sitter løst*
- Du har noen blikk av og til
*gliser*
- jeg bare tuller..
*går forbi og stryker ham på rumpa*
- Er det noe saus her?
*åpner kjøleskapet*

Sencario:
*Ser kort etter henne*
*sukker tungt*
*ser kort mot vinduet*
*ser Noah står utenfor*
*biter kjeven sammen*
*vinker kort*
*må ordne dette selv*

Adrian:
-Ikke forlat meg.
*kysser begge håndflatene hennes*
-Jeg skal gjøre det godt igjen, Ruby.
*ser bedende på sin kone*
-Jeg lover jeg skal!

Abraxas:
-Oi oi oi.
*snur seg mot henne, halvt flirende men spørrende også*
-Du liker den virkelig du.

Noah:
*kommer seg ikke bort uten ham uansett*
*men nikker og trekker seg bort fra huset*

Nathalie:
*gjør det for å lette på stemningen*
*vil ikke klikke på ham igjen, merker at barna følger med*
*flirer fort mot ham*
- Ikke ha så store tanker om deg selv
*men rødmer svakt*

Sencario:
*wooops*
*hehehe*
*går rolig inn til Larissa*
*nikker henne mot seg*

Ruby;
*Ser tomt på ham*
- Du brukte magi på meg Adrian ..
*Rister stille på hodet*
- Gudene vite hva du ville gjort med barna ..
*Tvinger seg opp i stående stilling*

Abraxas:
*fyller karaffelen med vann*
-Det har jeg ikke heller.
-Jeg skal hente ungene
*humrer og går for å finne dem*

Larissa:
*reiser seg og legger det lille pikebarnet ned*
*kommer bort til ham*
-Hva sa hun..?

Adrian:
-Jeg ville aldri skadet dem, og det vet du.
*beholder hendene hennes i et stramt grep*
-Jeg ber deg, Ruby..
*har nok aldri sett så ynkelig ut*

Ruby;
*Rasende*
*Men vet hun kan utnytte dette*
- Hvorfor ?

Nathalie:
*ser bak etter ungene*
*antar det snart er tid for amming da*
*går rolig og setter ned maten på bordet*
- Tar du av litt til meg, så ammer jeg ungene?
*ser opp på Xas når han kommer*
*smiler stramt*

Sencario:
- Noah står utenfor..
- Vi må få dem med oss til Øya nå.
- Dette er farlig
*ser alvorlig på henne*
- Om Adrian, eller Therana..... kommer.

Adrian:
-Du er kona mi og jeg elsker deg.
-Jeg kan ikke leve her uten deg.
*forteller sannhetne*
*elsker henne ikke like høyt som Christine - men trenger henne*
*vet at hun vet det og*

Abraxas:
*nikker*
*utrolig glad for at han slipper det*
*så nok av Nadyas såre brystvorter*
-Så klart, takk.
*smiler svakt*

Larissa:
*ser lenge på ham og hever brynene skarpt*
-Kommer ikke på tale.
*smiler stramt*
-De blir. De er trygge her.
*har en god fot inne hos magiministeren*

Nathalie:
*smiler fort og varmt mot ungene*
*går rolig inn i stuen og setter seg ned med de tre som iallefall må ha melk*
*antar hun kan bli sittende en stund*

Sencario:
- De er ikke trygge her...
*ser dumt på henne*
- De burde være på Øya..
- Eller tilbake i Syria..

Ruby;
- Du har Christine, du kan jo bruke henne ?!
*Hever øyenbrynet*
- Hun suger deg gledlig ..
*Spydig*
*Trekker det lengre*