Harry Potter Rollespill 170

Thobias:
*rynker pannen svakt*
- Ah..
- Ja de var fine
*smiler varmt*
- Vi kjøper dem.
*drar henne med seg*

Therana:
*stivner til*
*glad det ikke er hun som åpner munnen*

Nathalie:
- Herre..
*skjelver der hun står*
*men kommer til å ta livet av seg om Xas ikke får bli*
*svelger sårt*
*ser fort på Abraxas*
- Abraxas vil ingenting annet enn å tjene deg
*ser opp på Adrian*
- Han har ikke en gang gått imot deg..
- Det har både jeg og Ana....

Abraxas:
*reiser seg opp på bena*
*ser at Max holder Alexander i hånden*
*kjenner de eldste klamrer seg til bena hans*
*ser alvorlig på Adrian og klemmer om de to yngste*

Adrian:
*ser ned på Nathalie og hever brynene lett*
-Hvem gav deg ordet?
*ser på Therana igjen*
-Jeg ba om én gutt.
-Få resten av barna bort.

Nathalie:
*tier fort igjen*
*Ser sårt på ungene*

Therana:
- Max er Theodins halvbror...
- Det samme sterke blodet er i ham..
- Og resten.. Nadya hadde krefter..
*skjelver der hun står*
- Værsåsnill..
*hvisker stille*

Abraxas:
*legger hånden ned i lommen og legger fingrene om staven*
*ser over på Nathalie og nikker henne lett mot seg*

Adrian:
-Jeg sa nei.
*ser over på Abraxas og rynker pannen*
-Hånda opp fra lommen!

Nathalie:
*tar et skritt kjapt i Xas retning*
*klemmer seg tett inntil ham*

Therana:
*ser hva som er i ferd med å skje*
*men klarer knapt reagere*

Adrian:
*kaster seg frem mot dem, men får heller en våde i brystet*
*faller bakover og ser at de forsvinner*

Therana:
*stirrer etter dem*
" NEI!!"
*snur seg fort mot Adrian*
*står og gjør ingenting*

Nathalie:
*stivner til når de lander*
- Hvor er vi..?
*skjelver i stemmen*
*klemmer hardt om Peter*

Abraxas:
*hører at alle barna gråter*
-Vær så snill?
*ser bedende på Nathalie og rekker Lucas til henne*
*ber Max passe godt på lillebror*
-Langt borte.
*ser utover den langstrakte stranden*
-Australia.

Adrian:
*kommer seg ut av våden og freser*
-Er det mulig.....
*tar et hardt grep om armen hennes*
-Du kan vel finne dem?
*ser inn i øynene hennes og hever brynene lett*

Nathalie:
*tar Lucas inntil seg*
*kjenner hun er like vettskremt som dem*
*svelger sårt og ser seg om*
- Såså..
*ser ned på ungene*

Therana:
*skvetter til og synker*
*ser lenge på ham, om han virkelig mener det*
*vet at svaret er nei*
*men redd det vil koste liv om hun sier sannheten*
*velger derfor å ikke svare*

Abraxas:
-Jeg har vært her før.
*ser langt nedover stranden og finner huset med blikket*
-Kom igjen.
*setter fart på bena*

Adrian:
*rister i henne*
-Kan du finne dem?!!

Nathalie:
*følger blikket hans*
- Med hvem...?
*studerer ham*
*går nedover*

Therana:
*kjenner tårene siler ut*
- Nei..
*hikser*
- Men jeg kan prøve..
*snur ansiktet*
*redd for at slag*

Veronica;
*Er med faren inn*
*Drømmer seg bort i gull og diamanter*

Christine;
*Veldig lei av å vente*
*Misliker å ikke få svar*
- Adrian .. ?!!
*Studerer ham sjokket*

Abraxas:
-Hun heter Veni.
-Vi er trygg her for en stund.
-Håper jeg..
*sukker*

Adrian:
*ser hardt og lenge på henne*
-Flott.
-Hva venter du på?
*slipper henne*
-Kom deg avgårde.
*hører brått konas stemme og sukker tungt*
-Gå utenfor Christine.

Thobias:
*går fornøyd ut av butikken*
*smiler varmt ned mot datteren*
*legger armen om henne*
- Takk for hjelpen

Nathalie:
*hever øyenbryne*
- Og hvordan ahr du knullet dge inn i hennes liv?
*men mer enn takknemmlig*

Therana:
*aldri vært SÅÅ glad for å se kusina*
*stivner til*
*tar et par skritt bort fra Adrian*

Christine;
*Rynker pannen*
- Therana .. ?
*Gjør langt ifra hans ordre*
*Trør rolig inn*
- Hva har hendt ?

Veronica;
*Trekker på skulderen*
- Ingen hårsmak ..
*Flirer lett*

Abraxas:
*smiler stramt ned til henne*
-Vittig.
-Du ler ikke når du sover trygt i natt.

Abraxas:
*snur seg mot henne og møter blikket hennes*
*rynker pannen hardt*
-Christine!
-Utenfor.

Therana:
*pøser fult på, ser ingen annen vei utenom*
*hikser sårt mot kusina*
*klarer så vidt å stå på bena*
- Ungene mine...
*tørr knapt se mot Adrian*
*men antar Christine skjønner tegninga*

Thobias:
*flirer*
- La oss komme oss hjem..
- Det er jo så kaldt at det nesten snør

Nathalie:
*ser fort på ham*
*og bestemmer seg for å tie for en stund*
*går sammen med ham og barna*

IM: eg må øyeblikk gå, familiebesøk -.-!!!

Abraxas:
*er helt ør i hodet*
*ser ned på lille Alexander og svelger*
*klarer ikke tanken på å miste ham*
-Snart der.
*smiler raskt*

Nathalie:
*Ser fort opp på Xas*
- Vi kom oss unna
*smiler prøvende*
- Slapp av..
*redd han skal smelle i bakken*

Veronica;
*Nikker*
- Mm ..
*Går under armen hans*
- Tror du hun blir overrasket ?

Christine;
- Hva har du gjort mot henne .. ?!
*Setter ett likeså hardt blikk tilbake*
*Er der for å støtte opp kusinen*
- Ana .. ?

Thobias:
- Ja veldig..!
*flirer*
- Jeg kjøper aldri noe sånn..!
*lar armen henge ned*

Therana:
*så lettet over at Christine tar hennes side, at hun får ikke et eneste ord frem*
*kjenner alle følelsene får utbrudd når hun sier navnet hennes*
*bryter helt sammen*

IM: Besøke kom nå -.- prøve å svara ein gong te før eg blir skjelt ner av mamma x)

Abraxas:
*rister på hodet*
-Det var såvidt det rakk.
*sukker*

Adrian:
*tar et tak om konas hånd*
-Ut.
*napper henne tilbake til seg*
-Nå.
*må følge henne helt ut*

Nathalie:
- Men det rakk
*smiler prøvende*
*kremter stille*
*går fort nedover*

Therana:
*ser panisk etter Christine*
*redd livet passerer om hun ikke stiller opp*