Harry Potter Rollespill 170

Abraxas:
*er nøytaktig det han er livredd for*
-Jeg kan ikke bli her, Nathalie.
-De kommer til å finne meg.

Lúkas:
*ser lenge på henne og hever brynene lett*
-Ja?
-Vil du ha datteren din eller ikke?

Nathalie:
- Hvor skal du dra da?
*rynker pannen sårt*
*men skjønner dypt inne hvorfor han er redd*

Therana:
*ser lenge på ham*
- Jeg vil ha henne..
*hvisker forpint*

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
*må ut av grepet hennes før han kveles*
-Unnskyld meg..
*må bort til ungene sine*
*må se til at de er i orden*

Lúkas:
-Flott.
*kjenner at han jubler innvendig*
-Så skaff meg Alexander.
-Og hvis du prøver å stikke av... husk hvem det går utover.

Nathalie:
*ser sårt etter ham*
- Ta meg med deg..!
*Ser på ryggen hans der han går*
*orker ikke å uten Xas*

Therana:
" Felix.."
*jubler selv innvendig*
" Synd jeg ikke bryr meg "
*nikker og senker blikket*
- Ja
*skjønner det ikke vil skje Noira noe*
*at Lukas og Adrian umulig kan samarbeide så nært sammen nå*
*begge vil ha Alexander*

Abraxas:
*hører henne men fortsetter*
*vil ikke dra henne med seg inn i det svarte hullet sitt*
*slik som har skjedd med alle de andre kvinnene han har vært involvert med*

Lúkas:
*sender henne avgårde*
*men ikke alene*
*får to av sine beste livmenn til å følge med på hva hun foretar seg*
*stoler ikke på henne ett sekund*

Nathalie:
*allerede dratt ned i avgrunnen*

Therana:
*får på seg noen klær, og bedre sko*
*går ned og ut i menneskeverden*
*har de to alvemennene rett bak seg*
*trekker frem staven*
*ser opp på dem*
*mumler et navn*
*og immiverer med dem*
*men ikke til Øya*
*til Syria*
*lander i markedet i Homs*
*skriker ut når hun lander*
- ALVER!!
*ser vaktene kommer løpende med en gang*
*prøver å krype bort*
*glad hun har en lang hette over hodet*

Abraxas:
*pakker ned sakene i hui og hast*
*må bort derfra, og det nå*

Nathalie:
*løper ned til ham*
- Xas..!
- Værsåsnill..!
- Ta meg med, la meg hjelpe..!
- Jeg er like mye i klisteret om de kommer..!
- Om Lumen finner meg.

Therana:
*ser vaktene og alvene får nok med hverandre*
*kommer seg på bena og inn i et smug*
*kjenner panikken skyter i seg*
*kjenner adrenalinet dundrer*
" Du trenger en plan!! "
*vet ikke hva hun skal gjøre nå*
*synker gråtende sammen i smuget*

Abraxas:
*ser opp på henne og sukker*
-Nathalie, du vet jeg ikke kan.
-Jeg kan ikke være ansvarlig for deg også
-Du er bare et barn enda.

Nathalie:
- Jeg er 17...!
*Ser hardt på ham*
- Jeg kan hjelpe deg..!
*ser sårt på ham*
- Du kan hjelpe meg..

Therana:
*får fullstendig panikk*
*aner ikke hva hun skal gjøre*
*vet Noira vil bli straffet om hun reiser tilbake*
*vet ikke hva som skjer om hun går opp i borga*
*kan ikke dra hjem*
" Jeg må få tak i Alexander... "

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*prøver å lukke bagen men ser at glidelåsen ikke vil samarbeide*
*banner lavt*
*sukker når hun ber ham og snur seg brått mot henne*
-Du kan ikke hjelpe meg!!

Nathalie:
- Du lar meg ikke..!
*ser sårt på ham*
*hikser stille*
- Jeg kan..
- Jeg kan være på din side

Abraxas:
*ser lenge og frustrert inn i øynene hennes*
-Jeg trenger ingen på min side, men du trenger noen på din.
-Vær så vennlig og gå.

Therana:
*Står brått i rommet med dem*
*har staven hevet*
*ser fra den ene til den andre*
*biter kjeven sammen*
- Dere må komme med meg..
*hvisker nesten lydløst*

Abraxas:
*skvetter til som bare det*
*stirrer på Therana og får fart på seg*
*slenger bagen over skulderen sin*
-Kom deg til helvete ut.
*skyndter seg ut på barneværelset*

Therana:
*sender en lammevåde i ham*
*ser Nathalie står sjokkert og stille*
- Vi må.
*rolig i stemmen*
- Han har Theodin... det tar ikke lang tid nå før han får Alexander..
*ser panisk på Xas*
- Du får ha ungene dine rundt deg..!
- Du får se dem..!
- Du kan vinne posisjon.. Christine er jo dronning.!
*svelger hardt*
- Vi står sterkere sammen i Syria enn her
*aldeles ikke sikker*
*men har ikke noe valg*
*vil ikke at datteren skal dø*
- Vi må!

Abraxas:
*begynner å tro at de har jobbet sammen hele tiden*
*at Nathalie bare oppholdt ham*
*kjenner panikken slår tak i ham*
*kjemper for å komme ut av våden, men kommer ingensteds*

Nathalie:
*stirrer på Therana*
*hører hva hun sier, men gir ingen mening for henne*

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Vi drar nå..
*ser ungene like ved*
- Nathalie.. ta dem
*ser hun er for redd til å gjøre noe*
*får alle samlet*
*immiverer til Adrian*

Adrian:
*stirrer på forsamlingen*
-Jeg ba om én gutt, ikke fem gutter, to piker, en pirat og en heks.
*freser mot Therana*
-Hvordan kom du deg løs uansett?

Ruby;
*Fuck it*

Christine;
*Meget urolig for Adrian*
*Håper han ikke gikk til slike drastiske tiltak hun vet han kan*
*Men lar ham få tid*
*Vet ikke mye om hans planer*
*Lagt tvillingene og Isabell*
*Satt seg ned for å skrive til moren*
*Forteller henne om fødselen, at alt gikk fint, og at det ble tvillinger*
".. Savner deg .. C."

Veronica;
- Bare en liten gave til Leanne ..
*Smiler kort*
- Så er jeg ferdig ..

Thobias:
*smiler fort*
- Det setter hun nok pris på.
*går rolig nedover*
- Er det.noe du trenger?



Therana:
*faller ned på kne foran ham*
- Stol aldri på en alv.... han ville ta Alexander forseg selv
*løfter blikket å ser bedende på ham*
- Jeg kunne ikke skille en får fra sitt barn.
- Nathalie er en rømling... Min bror Lumen blir glad foe å se henne..
* tar en pause*
- Jeg gjør hva som helst....

Veronica;
*Rister på hodet*
- Nei, jeg har fått alt alt nå
*Smiler spakt*
*Vet faren ikke har like god råd som moren*

Thobias
:
*smiler fort*
-Flott..
*går rolig bortover*
- Har.du noen ideer på hva jeg kan kjøpe til Leanne?

Veronica;
- Em ..
*Stiller seg i gullsmed vinduet*
- De øredobbene kanskje ?
*Ser opp på faren*

Adrian:
*nikker ettertenksomt*
-Lumen blir nok glad for å se sin kone igjen.
-Men han..
*ser alvorlig på Abraxas*
-Skal bort.
*er redd Christine skal finne ut av at hennes bror er her - hold som fange*