Harry Potter Rollespill 170

Sencario:
- Therana har visst skrevet god skjønnlitteratur..
*kjølig*
- Det er iallefall derfor Christine er her.
*sukker lett*
- Så det skal vi vel være takknemmlig for

Noah:
-Therana?
*rynker pannen*
-Har hun hørt fra Therana?
-Når? Når fikk hun brevet?

Ruby;
*Smiler stramt*
- Den som intet våger, intet vinner.
*Slipper*

Sencario:
*snur seg mot ham*
- Hun sa ikke noe om det..
- Men jeg forsto det slik at det var nettopp
*ser alvorlig på ham*
- Jeg vet ikke hvor hun er nå... jeg tror hun er skilt fra Nathalie og Xas

Adrian:
-Akkurat..
*smiler fort tilbake*
-Kler du på deg?
-Det er frokost-tid.

Noah:
-Sist vi hørte fra henne satt hun i en fangekjeller hos Lukás.
-Enya må få vite dette.
-Immiverer du?

Ruby;
*Nikker kort*
- Kommer snart ..
*Smiler spakt*

Sencario:
- Selvfølgelig..
*kjenner han ikke er helt med*
*så såret og rasende for Christines kommentar*
*immiverer fort med ham*

Nathalie:
*får lagt ungene på slutten av kvelden*
*kjenner hun er helt skutt*
- Burde en av oss sitte vakt?
*ser over på Xas*
*alene i stua*

Abraxas:
*ser at hun er helt utslitt*
-Jeg kan gjøre det.
*smiler svakt*
*enda ikke fått de to yngste til å sovne*
-Ta med deg Peter og gå opp du.

Nathalie:
*smiler forsiktig*
- Takk..
- Om det er nødvendig..
*sukker stille*
*trekker sønnen opp i armene sine*
- God natt da

Enya:
*får vite at datteren er ute av alveriket*
- Vi må få tak i henne..!
*ser forvirret på de andre*
- Kanskje hun vet hvor Xas og Nathalie er.!

Abraxas:
-Natt-natt.
*smiler svakt etter henne*
*blir sittende med de to guttene til lårene og prøver å dysse dem i søvn*

Enya:
*blir den neste som immiverer til Larissa*
*banker forsiktig på døra*

Larissa:
*slipper henne inn og smiler stramt*
-Snakket med Sencario eller?
*lar henne ikke komme forbi gangen*
-Hva vil du?

Christine;
*Tatt barna med seg inn til Isabell*
*Låser og lukket for natten*
*Nødt å få seg litt søvn*

Ruby;
*Nikker kort*
- Kommer snart ..
*Smiler spakt*

Enya:
- Ja.
- Jeg fikk vite at Therana er kommet ut..
*ser sårt på henne*
- Jeg vil bare vite om Christine vet hvor hun er... eller om Theodin og Noira er like hele..
- Så skal jeg dra

Adrian:
*nikker og går ut i dagligstuen*
*setter seg ned og venter på henne der*
*føler seg noe bedre nå som Ruby blir*

Larissa:
-Hun har nettopp lagt seg for kvelden.
*legger armene om seg*
-Så beklager..
-Jeg tror dessuten ikke at hun vet noe.
-Hun sa bare at hun fikk brevet via en ugle
-Du kan se brevet selv om du vil?

Enya:
*ser sårt på henne*
*nikker kort*
- Takk..
*blir stående og vente*

Larissa:
*går ut på kjøkkenet og kommer tilbake med arket*
-Her er det.
*rekker henne det og lar henne lese*

Enya:
*ser kjapt igjennom det*
*svelger stille*
- Hun har det bedre nå..
*Ser fort opp på Larissa*
- Hun sendte brev fra fengselet..
*trekker hånda over ansiktet*
- Xas og Nathalie er borte.. med alle ungene
*Ser sårt på henne*

Ruby;
*Tar ett plagg ut av kofferten og går ut på badet*
*Studerer seg i speilet*
*Ser blåe flekker spre seg utover henne*
*Sukker og drar hånden gjennom håret*
- Hvis dette er prisen man må betale ..
*Drar kjolen på seg etter litt strev*
*Møter ham i stor stuen*
- Klar ?

Larissa:
-Borte..?
-Borte fra øya?
*stirrer på svigerinnen*
-Åh nei..
*svelger tungt*
-Å nei.

Adrian:
-Fullstendig.
*tar armen hennes i sin*
-Du ser praktull ut.

Enya:
- Ja
*ser sårt på henne*
*svelger hardt*
*tror hun forstår mer av situasjonen nå*

Nathalie:
*våkner midt på natta*
*hører lyder nedenfra*
*spretter opp av senga og sniker seg ned til trappa*
*myser mot døra*
- Helvette
*hvisker hvesende*

Ruby;
- Takk ..
*Smiler spakt*
*Savnet å bli ekskortert til måltider*
*Kjenner det sprudler i henne bare ved tanken på at hun har ham helt for seg selv*

Larissa:
-De må være ute etter Alexander..
*drar hendene over ansiktet*
-Ånei, så grusomt..!

Abraxas:
*sovnet der han satt, med de to små og TVen på*
*våkner til når Nathalie kommer ned*
-Hva.. hva er det?

Adrian:
*er ikke like lykkelig som henne*
*prøver å smile litt iallefall*
*trekker ut stolen for henne og viser seg fra sin beste side*

Enya:
- Ja..
*ser sårt på henne*
*biter kjeven sammen*
- Det var derfor jeg kom..
*hvisker stille*
*drar hendene over ansiktet*
- Adrian har truet med å slette hukommelsen til ungene

Nathalie:
- Det banker på..!
*freser*
*går sakte mot døra*
- Hvor er staven din?!

Larissa:
-Theranas unger?
*nikker stille og sukker*
-Jeg er fryktelig lei for det, men jeg tror ikke Christine er til stor hjelp.
-Jeg kan heller prate med henne i morgen tidlig.

Abraxas:
-Faen heller..
*kommer raskt på bena*
*legger guttene fra seg og går mot døren*
-Pass på dem og gå bort.
*går for å åpne selv*