Harry Potter Rollespill 170

Larissa:
*ser at Christine er utenfor hørevidde*
-Adrian kommer nok snart.
-Og jeg er sikker på at de kommer til å skvære opp..
-Hvis hun drar til Øya..
-Nei.
-De har funnet oss der før, det er der de tror vi kommer til å dra
*smiler stramt*

Adrian:
-Christine dro fra meg.
-Ikke si at du gjør det samme.

Ruby;
*Hever brynet ytterligere*
- Virkelig ?
*Slår salto og jubler innvendig*
- Så du .. trenger meg ?

Sencario:
- Hva om Therana kommer?
*ser lenge på henne*
- Du vet like godt som meg at det ikke ender godt..
- Hun er desperat
*ser sårt på henne*

Adrian:
*senker hodet foran henne*
*biter kjeven hardt sammen*
-Det er jo det jeg sier.
*ser lettere irritert opp på henne*

Larissa:
-Jeg er dyktig med staven jeg også, Sencario.
*smiler svakt til ham*
-Har du glemt det?
-Jeg skal sette opp vådene rundt huset i det øyeblikket du drar.

Sencario:
*sukker tungt og lenge*
*ser sårt på henne*
- Vi skal forsterke det utenfor..
*alvorlig*
*går rolig mot døra*
- Jeg skal dra... om dere vil ha meg bort.

Nathalie:
*sitter med det fjerde barnet i armene*
*kjenner hun begynner å bli veldig sulten selv*
*sukker stille*
*men glad de iallefall sover*
" Therana kommer til å søke etter oss.."
*Ser bort*
*ganske så sikker på det*

Larissa:
*ser mot Christine og trekker stille på skuldrene*
-Jeg skal se om jeg kan komme til bunns i det.
*smiler spakt mot ham*
-Beklager.

Abraxas:
*kommer inn med en tallerken til henne*
-Her.
*smiler svakt og setter det fra seg på salongbordet*
-La meg ta ham..
*løfter sønnen ut av armene hennes*
-Jeg har et navn til ham.

Ruby;
*Fnyser lett*
- Du er patetisk ..
- Men du skal få viljen din.
*Alvorlig*
*Kjenner det pirrer henne å se ham slik*
*Liten og såret*

Adrian:
*bøyer seg frem og presser leppene mot pannen hennes*
*takker henne*
-Du får pakke ut av kofferten din..
*smiler kort*

Sencario:
- Hun kaller meg en barnemorder.
*kald*
- Jeg har bare gjort henne godt.
*går mot døra*

Nathalie:
*dekker fort til brystet*
- Takk..
*kjenner armene nesten sover*
- Javel?
*trekker tallerkenen til seg*
- Hva da?
*smiler fort*

Ruby;
*Rynker pannen*
- Jeg viste ikke jeg hadde pakket ?
*Hever brynet spørrende*

Larissa:
*rynker pannen og ser raskt mot Christine*
*skjønner virkelig ikke noe av det*
-Hils hjem, Cario..

Abraxas:
*ser ned på sin sønn*
*stryker den blåsvarte luggen bort*
-Cedrik.

Adrian:
-Til toget i går.
-Jeg hjalp deg?
*smiler svakt*
-Begynner du å bli senil allerede?

Sencario:
*ser kort på henne*
*går ut til Noah*
- De blir her..
*sukker tungt*

Nathalie:
*smiler forsiktig*
- Det var et fint navn..
*ser ned på gutten*
- Hei Cedrik
*flirer*
- Da ble det ikke Xas jr likevel

Ruby;
*Prøver å tenke etter*
*Men kan virkelig ikke huske det*
- Hmh ..
- Ikke vær dum ..
*Tar ett prøvdende skritt ut på gulvet*

Noah:
*rynker pannen hardt når han kommer ut alene*
*enda hardere når han hører hva svogeren sier*
-Hva? Hvorfor?

Abraxas:
-Nei, Gud forby
*flirer*
-Det hadde tatt seg ut..

Adrian:
*støtter henne idet hun nesten faller over*
-Oi, forsiktig!

Sencario:
- Jeg er redd de forsvinner om vi prøver å komme oss inn..
*svelger hardt*
*sukker tungt*
- Larissa .. var jo ministerens elskerinne..
*ser fort bak seg*
*ser Larissa allerede har begynt å beskytte huset*

Nathalie:
*smiler svakt*
*flirer*
- Ja.
*humrer stille*
*setter seg opp og trekker maten til seg*
*føler hun spiser som en hest, men at det ikke vises et sted*
- Er ungene og leker.?

Ruby;
- Så ut for du tok meg for hardt i går, kjekken ..
*Skylder på det istedenfor hva han faktisk gjorde*
*Lar ham holde henne*

Noah:
-Elskerinne?
*ser på ham og flirer*
-Hvor er du fra, 1846?
-De var da sammen en stund?

Abraxas:
-Ja, ovenpå.
-Etter å ha bombandert meg med spørsmål selvsagt..
*smiler oppgitt*

Adrian:
-Ser du hva du snublet i?
*humrer og ser ned på kofferten*
-Du begynner visst å bli gammel
-La meg se etter grå hår her..

Sencario:
*Setter blikket i ham*
*sukker tungt*
- Kall det hva du vil
*himler med øynene*
- Vi burde sikre huset her..

Nathalie:
*smiler sårt*
- Når vi drar og når ting blir bra?
*Ser på ham*

Ruby;
*Fiker ham raskt over hånden*
- Ikke prøv deg .. !
*Hever pekefingeren truende*
- Jeg har ikke ett eneste grått hår !

Noah:
*ser at han trekker staven*
*blir stående og vente med armene i kors*
-Skal du hjem til Lilly etterpå?

Abraxas:
-Ja, det er for det meste det det går i..
*sukker*
*kysser sønnens panne*
-De er så små. De burde ikke stille sånne spørsmål.
-De skal liksom leke og ikke ha noen bekymringer i verden!

Adrian:
*lar hånden gli over håret hennes*
*flirer lavt og rister på hodet*
-Å neida, langt i fra

Sencario:
*Ser kort på ham*
- Hvordan det?
*snur seg mot huset*
*mumler en våde*

Nathalie:
*smiler stramt*
- Ja..
*aldri fått lov til det selv*
*sukker stille*
- De leker nå nå..
*Ser fort på ham*
- Går det bra med deg..?

Noah:
*ser mistenksomt på svogeren*
-Ingenting. Du virker amper.
-Skjedde det noe der inne?

Abraxas:
-Ja, for tusen og åttende gang
-Jeg har det fint
*smiler oppgitt til henne*
-Det går bra, jeg mener det.

Ruby;
*Fnyser lett og rister på hodet*
- Si meg konge, hvordan løser du verdensproblemene ?
*Legger hånden til beltespennen hans*
*Lar blikket gli langsomt opp før hun møter de mørke øynene hans*

Sencario:
*sukker tungt*
- Christine kaller oss barnemordere..
*kald*
*våder mot huset*

Nathalie:
*smiler forsiktig*
- Ok, skal ikke mase mer
*flirer stille*
*lener seg inntil sofanen*
*spiser middagen og lukker øynene*
*helt utslitt*

Adrian:
-Jeg tror slettes ikke at jeg har løst noen, Ruby.
*sukker tungt*
*er ikke i samme humør som henne*
-Denne kongen bare skaper problemer.
*smiler stramt og napper hånden hennes bort*

Noah:
*rynker pannen hardt*
*får ikke det til å stemme*
-Hva for?