Harry Potter Rollespill 170

Ruby;
*Finner hånden hans under bordet*
*Klemmer lett om den*
*Smiler kort*
*Sender Delia ett lite triumferende glis*

Enya:
*ser bedende på henne*
- Om hun vet noe..
*svelger stille*
*sukker sårt*
- Jeg.. får vel dra..
*ser bort*

Veni:
*står utenfor*
*sukker stille*
*ser brått Xas kommer i døra*
*smiler fort*
- Hei kjekken
*rekker ham en kurv*
- Tok med litt godt til dere

Delia:
*ser spørrende fra den ene til den andre*
*forstår ikke dette*
*reiser seg stille fra bordet og går for å se etter Christine*
*ber til gudene om at Ruby ikke fikk oppfylt ønsket sitt om å se henne død*

Larissa:
*syns fryktelig synd på henne*
*kjenner på samme sorgen ved å ikke kunne se barnet sitt, og har gjort det lenge*
-Du kan bli til i morgen om du vil?

Abraxas:
-Helvete Veni, du skremte livet av oss!
*sukker og trekker seg til siden*
*senker staven*
-Kom inn.

Enya:
*ser sårt på henne*
*smiler varmt*
- Takk..
- Men.. går det bra..?
- Er du helt sikker?

Veni:
*flirer*
- Oss..?
*Ser inn og ser Nathalie*
*smiler varmt*
- Var redd jeg vekket alle ungene
*rekker ham kurven*
- Jeg har lesset så mye jeg kan inn i den
- Tenkte det var best å komme inn når det var mørkt.. selv om det er ganske borte her

Ruby;
*Smiler for seg selv*
*Spiser i ro og mak*
*Ganske så fornøyd*
*Glemt hele brevet*

Larissa:
-Selvfølgelig.
*smiler varmt*
-Jeg gjør i stand sofaen.
*går for å hente sengetøy*

Abraxas:
-Du er en levende engel.
*sukker og tar imot kurven*
-Tusen, tusen takk!

Adrian:
*får spist frokosten sin i ro og mak*
*kjenner fra sin side at Ruby knapt kan sitte i ro*
-Hva er det med deg?

Enya:
*smiler varmt*
*går rolig etter henne*
- Jeg kan hjelpe deg.. kjære deg..
- Du ser trett ut selv.

Veni:
*smiler varmt*
- Ingen problem
*ser lenge på Xas*
*sukker stille*
- Men... det kan sees på som betaling.
*smiler fort*
*ser alvorlig på ham*
- Fiona vil bli på tjukka igjen

Larissa:
-Vel, takk for det.
*flirer og åpner boddøren*
*drar ut laken og alt som trengs*
-Det har vært noen lange uker på Øya.
-For å være ærlig, gjorde det godt å komme bort.

Abraxas:
-Veni..
*ser lenge på henne*
*rister på hodet*
-Det var en éngangsgreie
-Jeg har barn selv nå

Ruby;
- Ingenting ?
*Smiler spørrende*
- Veldig gode rundstykker ..
*Strekker seg etter enda ett*

Enya:
- Det vil jeg tro
*smiler varmt mot henne*
- Det blir litt... mettende.
*tar lakenet*
- Takk igjen..
*kjenner det er godt å komme litt bort*

Veni:
*ser kort på ungene som ligger på sofanen*
*smiler varmt av dem*
- Da... blir det vanskelig å ha dere her lenge.
*smiler stramt*
- Ikke for å være det minste kjip... men.. vi har en liten gutt og..
- Vi vil ikke ha trøbbel

Adrian:
*smiler raskt av henne*
-Ja, veldig..
-Jeg har noen greier jeg må ta meg av i dag.
-Du klarer ungene på egenhånd?

Larissa:
-Spesielt når William bare vil tilbringe dagene på soverommet hans.
-Eller kontoret.
-Eller et av de tusen kottene
*himler med øynene*
-Var han sånn med deg og?

Abraxas:
-Utpresser du meg?
*ser med rynket panne på henne*
-Beklager Veni
-Det er syv år siden, jeg er glad for pengene og at jeg kunne hjelpe dere, men nei.

Enya:
*fnyser lett*
- Han blir aldri voksen..
*himler med øynene*
- Vel... ja, men ikke så bestemt som med deg
*smiler fort*
- Men det er nå sånn han er

Veni:
*sukker stille*
*hever øyenbryne*
- Som du vil..
*smiler stramt*
- Dere får selvfølgelig bli, det har jeg sagt..

IM: Eg krype snart te sengs svare på ett innlegg te

Larissa:
-Ja.
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
*trekker på lakenet*
-Takk for at du tok det så fint at han og jeg..
*ser raskt på henne*

Abraxas:
*ser noe forvirret på henne*
-Hva forventet du egentlig?
*rynker pannen*
-Vi har flyktet for livene våre også ber dere om et barn?

Enya:
*ser kort på henne*
- Jeg har vel ikke noe jeg skulle ha sagt?
*rynker pannen svakt*
*smiler fort*

Veni:
- Byttehandel kjære deg
*smiler fort*
- Jeg lar deg få tenke på det..
*ser rolig på dem*
- I mellomtiden, god natt.. og nyt maten
*smiler stramt*
*går rolig mot døra*

Ruby;
*Rynker pannen*
- Em, jo .. ?
- Hva skal du ?

Larissa:
-Vel nei.
*ser fort på henne*
*retter seg opp og begynner å ta på putetrekket*
-Glem det..

Abraxas:
*lukker døren etter henne*
*ser mot Nathalie som dukker opp*
-Byttehandel?
-Hva mener hun?

Adrian:
-Bare litt jobb.
-Jeg kommer i ettermiddag.
*smiler varmt til henne*
-Jeg lover.

Enya:
*smiler fort*
- Jeg synes bare det er fint jeg..
- Sencario tok det nok tyngre..

Nathalie:
*sukker stille*
- De vil ha sæd... høres det ut som..
*smiler stramt*
*rister på hodet*
- Herregud..

Larissa:
-Ja, det har jeg merket.
*smiler spakt*
-Hjelper du meg?
*holder opp dynen til henne*

Abraxas:
-Finnes det ikke andre menn her?
*flirer oppgitt til henne*
-Er jeg den eneste?!

Ruby;
*Nikker kort*
- Klart ..
*Smiler varmt og strekker seg etter ett kyss*
- Ikke bli sen ..

Adrian:
-Ville ikke falt meg inn
*smiler svakt*
*holder løftet sitt og kommer tilbake tildig på kvelden*

Ruby;
*Har satt barna i badekaret*
*Må le av dem*
- Ikke så mye Daniel ..

Adrian:
*hører konas latter og smiler*
*virker som at det er år siden han har hørt henne le*
-Er det her dere er?
*kommer bort til det store karet*

Ruby;
*Smiler varmt*
- Mhm .. !
- Det ble ivrig lek med malekostene tidligere
*Nikker mot Lavinja som har fått blå lugg*

Adrian:
*humrer og bøyer seg frem for å kysse Lavinjas lille nese*
-Ja, det ser jeg godt
*rufser begge barna i håret*
-Hva med deg, konemor?
-Slapp du fra det hele med livet i behold du?