Harry Potter Rollespill 171!

Nathalie:
*vet dette går for langt*
*men trengte det sårt*
*kjenner seg mer avslappet rundt ham også*
*hører det banker på døra*
*stivner*
- Det er sikkert Venus

Adrian:
-Selvfølgelig er de ute etter Isabell.
-Og hun er langt tryggere i Syria enn her, må du skjønne.
*sukker og drar håret hennes unna*

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
*griper staven sin*
-Bli med meg. Og ta staven med!

Nathalie:
*gjør som han sier, selv om hun synes han er litt vel stresset*
*går fort etter ham*
*ser lenge på døra*
- Skal jeg..?
*ser fort på ham*

Abraxas:
-Jeg åpner.
*legger hånden til dørhåndtaket og trykker det ned*
*rynker pannen ytterligere når en fremmed mann står der*
*senker stavhånden raskt*
-Beklager.. nei, han er ikke her.
*smiler raskt men tar imot de tykke konvoluttene*
-Takk..

Nathalie:
*kjenner pulsen hennes synker brått*
- Takk og pris..
*Ser fort etter postmannen*
*svelger hardt*
- Forglemmiarum
*Ser han stykker til*
*lukker døra fort*
- Så glemmer han det hele..

Abraxas:
*lukker døra pent igjen*
-Fint.
*legger brevene fra seg på salongbordet og smiler raskt til henne*
-Faren er over.

Nathalie:
*sukker sårt*
*ser fort på ham*
- Hvor skal vi dra neste gang..?
*så lei av å reke rundt*

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
-Du har ikke noen venner med store gamle hus vi kan gjemme oss bort i?
*flirer trett*

Nathalie:
*rister svakt på hodet*
*stopper opp*
- Lumens leilighet..

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Er du sikker på det?
*rynker pannen svakt*
-At du vil dra dit?

Nathalie:
*sukker fort*
- Ikke at jeg har kjempelyst..
- Men det er jo.. et genialt sted

Abraxas:
-Kanskje.. hvis vi ikke finner på noe annet.
-Men vi kan da bli her litt til.
*smiler svakt til henne og går inn i stuen*

Nathalie:
*Ser kjapt etter ham*
- Vil du ennå skille lag?
*hever øyenbryne*

Abraxas:
*trekker på det*
-Kanskje det er best om vi holder sammen
-Det er bedre med to enn en.

Nathalie:
*smiler skeivt*
- Bra.. at vi tenker likt mener jeg
*trekker fort på skuldrene*
- Skal jeg lage til noe middag eller noe?
*hever øyenbryne*

Abraxas:
-Det var da litt tidlig.
*flirer lavt og ser på klokken*
-Den er bare tolv.
-Jeg kan hjelpe deg senere jeg.
*setter seg ned til ungene sine igjen*

Nathalie:
- Åja..
*ser fort på klokka*
- Blir bare så.. strukturert
*rister på hodet*
- Jeg.. ser meg litt rundt
*begynner allerede å kjede seg*
*holder på å klikke*
*føler seg å urolig*
*men kan ikke sette på fingen på hva*

Abraxas:
*snur seg og ser seg over skulderen*
-Går du ut?
*ser spørrende på henne*

Nathalie:
- Nei.. Bare rundt her..
- Og kanskje hagen
*smiler fort*

Abraxas:
*smiler raskt og nikker*
-Ta med deg staven i det minste

Nathalie:
*sukker fort*
- Jada..
*går rolig opp trappen til sovedelen hvor Xas rev alle madrassene fra*
*rynker pannen svakt*
*kan høre en gitar*
*følger lyden*
" Er det en radio som står på..? "

Glenn:
*ser opp på det store huset og smiler svakt*
*takker sjåføren og tar koffertene sine og går ut*
*rynker pannen når han ser at lys står på*
*undrer over om faren glemte de sist gang*
*trekker umiddelbart opp staven når han kjenner at døren er åpen*
*åpner døren forsiktig*

Nathalie:
*går rolig inn mot et vindu*
*ser det er en radio*
*sukker irritert og skrur den av*
*Ser fort ut av vinduet*
*Ser det kommer noen mot huset*
- Shit..!
*ser ikke hvem det er, løper fort mot trappa*
- Xas..!!
*Ser døra går opp, og ser gutten trer inn*
*stivner helt av skrekk*

Glenn:
*stirrer fra Nathalie til Abraxas, begge to med stav i hånden*
*hadde ikke forventet å se dem her i det hele tatt*
-Hva gjør dere her?!

Nathalie:
*veksler fort et blikk med Xas*
*ikke sikker på at han kjenner ham igjen*
- Glenn..
- Lukk døra...værsåsnill..
- La meg forklare.
*bedende i stemmen*
*men også veldig lettet*