Harry Potter Rollespill 171!

Larissa:
*smiler lurt opp til ham*
-Et klapp på kinnet?
-Du sier jeg ikke er gammel, men jeg er da ikke et barn
*smiler lurt tilbake*

Lilly:
-En film hadde vært fint.
*hvisker*
-Vil du det?
-Så kan jeg få tankene på noe annet..

Fiona:
-Venus..
*hvisker*
-Venis bror..
-Han vet det.

Sencario:
*smiler lurt*
- Tja..
- Du har tolmodigheten til et barn
*flirer*
*men smiler fort*
- Vi sees.
*snur seg mot døra*

Jeanette:
- Selvfølgelig
*smiler fort*
- Hva vil du se..?
- Albus har så mange filmer...

Caspar:
*slipper Veni*
*smiler kjølig*
- Og hvor finner jeg ham?

Nathalie:
*fått alle ungene i seng, nok en gang*
*ligger utslitt på sofanen*
*sukker stille*
*føler seg så dårlig i magen*

Larissa:
-Vi sees.
*smiler lurt etter ham og lukker døren bak seg*

Lilly:
-Skrekkfilm?
*flirer lett*
-Vi kan late som at Sencario er morderen og monstrene
*trykker en pute til magen og krøller seg sammen*

Fiona:
*ser på Veni som ligger urørlig*
-Lever hun..?
*svelger*
*kommer seg ikke løs fra en fremmeds armer*
-Vis meg at hun lever først!

Abraxas:
*slenger seg ned i lenestolen*
-Slitsomt..?
-Du har bare en!
*humrer*

Jeanette:
- Ånei..!
*må faktisk le av henne*
- Godt vi har tepper da iallefall..!
*leter frem skrekkflimene de har*
- Noen av disse du ikke har sett?
*smiler fort*

Caspar:
- Hun lever.
*smiler syrlig*
- Vi kan jo alltids begynne på deg om du ikke vil si noe..

Nathalie:
*geiper mot ham*
- Jaaa..
*himler med øynene*
- Åh.. Har du vondt i magen og av middagen?
*hever øyenbryne*

Lilly:
*peker på en av dem*
-Kjør film.
*smiler og strekker seg etter et av teppene*

Fiona:
*forstår nå hvorfor Nathalie var så skvetten og livredd*
*hvisker Venus' adresse med skam skrevet over hele seg*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Når du nevner det så..
-Det murrer litt.
*sukker*
-Jeg som trodde jeg var så god til å lage mat.

Jeanette:
*smiler kjapt*
*setter den i spilleren*
- De er ganske geniale disse..
*setter seg opp til henne*
- Teppe ekspressen
*flirer og drar det tett opp til seg*

Veni:
*ser skrekkslagent på søsteren*
*banner lavt*
*ser de pakker sammen og forsvinner*
*har ikke mulighet til å advare broren*

Caspar:
*drar videre på jakten*

Nathalie:
*må flire og legger hånda over mannen*
- Ja....
*kremter*
- Kjempeflink
*gliser*

Lilly:
-Takk for at du tok meg imot, Jeanette.
-Du er virkelig en god venn..
*smiler forsiktig*
*drar teppet til seg og ser tilbake på filmen*

Fiona:
*gråter av skrekk og synker ned på knærne*
-Herregud.....
-Herregud..
*kommer seg raskt bort til henne*
-Er du ok?!

Abraxas:
*himler med øynene tilbake til henne*
-Du får lage mat senere..
*legger hånda over magen*
-Sorry.
*flirer*

Jeanette:
*smiler fort mot henne*
- Any time babe..
*hører filmen starter*
*antar Lilly tenker på alt annet en økemorderen som løper rundt*

Veni:
- Ja..
*hvisker sårt*
*biter kjeven sammen*
*men har det alt annet enn ok*

Nathalie:
*flirer mot ham*
- Ja jeg tror det..
*kan ikke annet enn å fnise*
- Vi kommer til å fjerte så høyt at Syria hører det!

Jonathan;
*Sakker ned*
- Engel ..
*Hveser bedende*
*Stønner mørkt*
*Svelger tungt*

Fiona:
-Unnskyld.. unnskyld.
*stryker hånden over håret hennes*
-Jeg skal få deg til sykehuset
*kaver seg opp*

Abraxas:
*skrattler men legger raskt hendene til magen*
-Åh, au..
*sukker*

Lucy:
*stønner forsiktig og ber ham igjen*
-Det gjør vondt, Jonathan..
*presser hodet bakover og hikser*

Veni:
*sier ikke noe mot Fiona*
*visste at hun ikke kom til å holde tett*
*banner lavt*
*håper de ikke får tak i Xas og Nathalie*

Nathalie:
*gliser mot ham*
- Ja.. au..
*sukker lett*
*rister på hodet*
- Hva hadde du i det!?
*må le igjen*

Abraxas:
-Jeg vet ikke, ikke noe spesielt!
-Bare vanlige ting.
*flirer forsiktig*
-Kanskje du bør lage mat fra nå av.

Nathalie:
*flirer mot ham*
*hører brått et høyt smell mot døra*
*stivner til*
- Hva faen var det!?
*spretter opp*
*men kommer ikke langt*
*faller over ende og kjenner noen presser henne ned i gulvet*

Caspar:
*kommer spaserende inn*
- Aah..!
- Her var dere jo!
*smiler lattermildt*
- Jeg har lett over aaalt etter dere

Abraxas:
*setter seg raskt opp*
*fomler etter staven, men kommer på at han glemte den hos ungene*
*ser lenge fra den ene til den andre*
*fester blikket på han som snakker*
-Hvem er du?

Caspar:
*hever øyenbryne mot ham*
- Det har veldig liten betydning
*smiler kjølig*
- Hvor er Alexander.?
*smiler stramt*

Abraxas:
*kjenner at hjertet automatisk synker langt ned i bunnen av magen*
-Nei..
*reiser seg men blir dyttet like tilabke*
-Nei!

Caspar:
*hører barnegråt fra etasjen over*
- Ah..
*smiler stramt*
- Jeg har hørt det er en hel haug, så ta med alle ned.
*ser mennene går opp*
- Jeg foreslår at dere samarbeider.
*Ser ned på Nathalie og Abraxas*
- Om dere ønsker å se barna vokse opp...

Abraxas:
*forstår ikke hvordan noen kunne ha funnet dem her*
*ser rasende opp på Caspar*
-Hvem tystet på oss?

Caspar:
*smiler kjølig*
*ser fort oppover trappa*
*Ser alle ungene blir dratt ned*
- Da drar vi til Syria
*smiler stramt*

Abraxas:
*hører hvordan trillingene gråter*
*kan ikke gjøre noe annet enn å stå og se på*
*blir dratt med tilbake til landet han hater*

Caspar:
*leder ann inn til tronsalen*
*tar med seg Nathalie, Abraxas og Alexander*
*kneler fort foran sønnen*
- Her herre ..

Adrian:
*avbryter rådet*
*må smile over hvor effektiv faren har vært*
-Er det gutten?
*reiser seg fra tronen sin og går ned de få stegene*
*hører kappen kommer slepende etter seg*

Jonathan;
*Nødt å fullføre løpet*
*Spart seg alt for lenge for henne*
- Mmh .. !
*Skyter hoftene mot henne*
*Holder ett god grep om baken hennes*

Lucy:
*kjemper og slår seg unna ham*
*kjenner at grepet hans blir bare hardere jo nærmere mål han kommer*
*strekker seg og slår vannet på for fullt*
*hører hvordan vannet treffer ham hardt og kommer seg bort fra ham*

Jonathan;
*Står forvirret igjen*
- Lucy ??
*Puster tungt*
- Hva .. ??