Harry Potter Rollespill 172

Therana:
*flirer*
*men blir brått alvorlig*
- Har vi drept noen..?
*svelger sårt*
*klemmer om håndkle rundt seg*
- Asså.. hva.. hvorfor er vi her egentlig?
*ser på ham*
- Drap på magiministeren... det.. hørtes jo helt fjert ut..!!

Abraxas:
*setter seg inn på sengen og legger armen om henne*
-Uansett hva vi har gjort, så må det ha vært en grunn.

Lumén;
- Det vet du.
*Alvorlig*
- Jeg drepte noen i selvforsvar.

Veronica;
- Gå før jeg skriker.
*Biter kjeven sammen*
- Jeg mener det.

Bernard;
*Humrer*
- Gullet mitt ..

Therana:
- Ja..
*sukker sårt*
*legger hodet til skulderen hans*
*grublende*
- Det må jo ha vært det..
*hvisker*

Roger:
*smiler bare lurt*
*går mot henne*
- En siste gang..
*skubber i henne*

Nathalie:
*stirrer på ham*
- Når har du sagt dette til meg..?
*ser sårt på ham*
- Jeg har ikke hørt dette før Lumén..
*klemmer hendene inntil magen*

Synne:
*puster tungt ut og legger håndflaten til magen*
-Bare den kommer ut snart, så skal det bli slutt på griningen..

Abraxas:
-Ja..
*nikker stille*
*liker ikke tanken på det selv*
-Jaja. Vi får sove litt, de våkner sikkert tidlig.

Therana:
*smiler fort*
- Ja..
*lukker øynene tungt*
- Vi får vel det..
*hvisker stille*

Fercies:
*åpner brevet*
*sukker tungt og utmattet*
- Faen..
*ser Therana er i livet*
*biter kjeven sammen*
*endelig fått broren benådet*
*kaster et blikk på ham der han sitter forslått foran peisen*
*reiser seg kjapt*
*går rolig bort til peisen*
- Er det noe jeg kan gjøre for deg?
*Ser på Felix*

Abraxas:
*legger seg ned i sengen med henne*
*drar dynen rundt dem*
-Sånn.
-Kanskje vi husker mer når vi våkner i morgen
*smiler svakt*

Felix:
*sitter med pleddet rundt skuldrene sine og stirrer inn i peisen*
*skvetter til når Fercies legger hånden på skulderen hans*
-Hva?
*ser opp på ham med vasne øyne*
-Nei. Nei, det er i orden.

Therana:
*smiler sårt*
- Kanskje..
*lukker øynene stille*
*stryker ham over brystet*
*smiler svakt*
- God natt Xas.

Fercies:
*nikker kort*
*tar de siste skrittene mot peisen*
*kaster brevet i flammene*
*sukker stille*
*ser bak på broren*
- Er du sikker..?

Abraxas:
*lukker øynene og nyter hånden hennes over huden sin*
-God natt, Ana..

Felix:
*knytter hendene sammen under teppet*
*svarer ham ikke, presser leppene bare hardt sammen*
-Hvem var brevet fra?

Therana:
*smiler svakt for seg selv*
*lukker øynene*
*kjenner han ligger og koser med håret hennes*
*sovner ganske så kjapt*

Fercies:
- Ingen spesielle..
*sukker tungt*
- En av informantene i Syria.

Felix:
*kjenner at hele kroppen verker*
*men gråt og var fortvilet nok i cellen*
-Er hun død nå?
*kald som is i stemmen*

Fercies:
*Ser kort på ham*
*sukker stille*
*advarte ham mot henne*
*men usikker på om raseriet går på ham selv eller Therana*
- Nei.
*vil se reaksjonen hans*

Felix:
*kjenner at hele kroppen rykker til*
*vender blikket tilbake til flammene*
*hadde likt å sett henne der inne*
-Jeg reddet livet hennes
-Hun hadde muligheten til å gjøre det samme for meg..
-Men hun sviktet meg.
-Jeg vil se henne død, Fercies.

Fercies:
- Det har du muligheten til..
*smiler stramt*
*Ser lenge på ham*
- Hun er sendt bort...
- Sammen med en.. Abraxas... og hans barn.
- Hun fikk Noira i bytte for deg
*smiler stivt*
- De er blitt sendt bort... Australia.. jeg fikk ikke informasjon om nøyaktig hvor..
*ser mot flammene igjen*
*kaster brevet inn*
- Men det kan vi alltids finne ut
*smiler lurt*
*ser tilbake på broren*
- Ewas spåkule fungerer fint.

Felix:
*lukker øynene tungt*
"Noira"
*rister stille på hodet*
-Jenta hennes.. nei, jeg unner ikke Noira noe så ille.

Fercies:
*ser lenge på ham*
- Adrian har henne under lupen...
- Theodin står det ikke noe om.. Han er nok ennå i Syria.

Felix:
*sukker og rister stille på hodet*
-Nå har han alle barna i profetien
-Mon tro hva slags agende han har..

Fercies:
- Den er vel ganske... forutsigbar
*smiler stramt*
- Ta barna til sine egne og gjøre dem til våpen.
*rister på hodet*
- Han har et viktig våpen...
- Om det så er de barna
*smiler fort*

Felix:
*nikker sakte*
*blir stille en stund*
-Jeg er ikke klar til å reise noen steder.
-Therana får vente.

Fercies:
- Hun kan vente til helvette fryser til for min del
*ser lenge på ham*
- Hun husker ingenting
*smiler lurt*

Felix:
-Hun er heldig.
*fnyser*
-Jeg er overrasket over at Adrian i det hele tatt lot henne leve.

Fercies:
- Hun har kanskje englevakt
*smiler stramt*
*ser lnege på ham*
- Glem henne

Felix:
-Det er vanskelig når jeg blir minnet på henne hver gang jeg beveger meg.
*lukker øynene tungt*
*ser ti år eldre ut enn han gjorde for ti uker siden*

Fercies:
*ser lenge på henne*
*sukker tungt*
*smiler stramt*
- Vel.. slik er livet..

Jeanette:
*ser kort på Albus*
*sukker stille*
*sier ingenting*
*utslitt*

Felix:
-Ja..
*åpner øynene og ser bort på bildet av datteren som står på bordet*
*strekker ut hånden og legger det i fanget sitt*
-Hvordan har Liv det..?

Albus:
*har selv mørke ringer under øynene*
*jobber døgnet rundt for at familien skal ha det dem trenger*
*sitter med sønnen sovende på fanget*
-Hvordan har dagen din vært?
*ser over på kjæresten*