Harry Potter Rollespill 172

Fercies:
- Bare bra
*smiler fort mot ham*
- Hun er ute på luftetur nå.
*ser ned på bildet*
*smiler sårt*
- Du vet.. det finnes en kvinne for deg der ute..

Jeanette:
*smiler fort*
- Jeg har fått ... tilbud på jobb
*ser ned på denlille sønnen*
*smiler sårt*
*vil nødig gå ut av mamma permen*
*men innser hun ikke har noe valg*

Felix:
*rister stille på hodet*
-Det er jeg ikke så sikker lenger.
-Jeg er sliten, Fercies.
*stryker pekefingeren over datterens kinn*
-Jeg vil bare gjenforenes med dem.

Albus:
-Wow, har du det?
-Så bra, Jeanette!
*smiler varmt til henne og setter seg opp*
-Hvor da?

Fercies:
*kjenner en kald hånd griper om hjertet hans*
- Bror
*ser sårt på ham*
*rister på hodet*
- Ikke gi opp.
*bedende*

Jeanette:
- Nede på bakeriet
*smiler fort*
*Ser ned på sønnen*
- Så.. det blir.. mye natt
*ser fort på ham*

Felix:
*klarer ikke å se hvordan han reagerer*
*føler seg mørbanket, sliten og forbannet*
-Hva er vitsen, Fercies?
-Det blir lettere for deg også.
-Jeg har vært en byrde.

Albus:
-Ah.. vel det kan bli problematisk.
-Men hvis du virkelig vil, så finner vi ut av det.
*smiler raskt til henne*

Fercies:
*går fort til broren*
*setter seg ved siden av ham*
*holder blikket hans*
- Ikke.
*rister på hodet*
- Få de tankene ut av hodet ditt.

Jeanette:
- Det er ikke at jeg veldig vil..
*sukker stille*
- Men det var det jeg fikk...

Felix:
*ser lenge på ham og smiler stramt*
-Fercies.
-Du vet det er sant.
-Og du vil takle det fint.

Albus:
-Jeanette..
*setter seg nærmere henne*
-Hvis du ikke vil ha den jobben, så ikke ta den
-Jeg vil ikke at du skal bruke tiden din på noe du ikke liker.
-Om vi bare holder ut litt lenger.. det går fint nå.

Fercies:
*ser hardt på ham*
- Ikke faen.
*legger hendene på kinnene hans*
- Du får ikke.
- Du kan ikke.
*stryker tommelen over kinnet hans*
- Jeg er glad i deg
- For meg.. og for Live

Jeanette:
- Det gjør ikke det..
*Ser sårt på ham*
*sukker stille*
- Vi... sitter i gjeld Albus
*biter kjeven sammen*
- Vi eier ingenting

Felix:
*ser inn i brorens øyne og rister på hodet*
-Fercies..
-Vær grei.
-Jeg har bare forårsaket problemer for deg og Live
-Og satt dere i fare.
*er virkelig sliten*

Albus:
-Jeg påtar meg ekstra skift.
*stryker stedatteren over håret*
-Vi tar henne ut av barnehagen, pappa og din mor har tilbydt seg å se etter henne
-Vi kutter ned på utgiftene våre også klarer vi det, Jeanette.

Fercies:
*innser hvor langt nede broren er*
- Hvorfor tok du ikke livet ditt i cellen...?
*hever øyenbryne*
*kald*

Jeanette:
*ser lenge på ham*
*reiser seg irritert*
*rister på hodet*
- Du fatter det ikke, gjør du?
*Ser kaldt på ham*
- Vi har ikke råd til å betale alt dette..!

Felix:
-Jeg hadde bare én tanke i hodet da.
-Få tak i Therana, legge hendene om nakken på henne og klemme.
-Men nå...
*rister stille på hodet*
-Vær så snill og prøv å forstå.

Albus:
*rynker pannen og hysjer på henne*
-Du vekker dem.
*sukker*
-Jeanette..

Fercies:
- Du kan enda få henne
*Ser lenge på ham*
- Hun husker ingenting.
- Du kan gjøre henne til den perfekte brud
*smiler lurt*

Jeanette:
*biter kjeven sammen*
*drar hendene over ansiktet*
- Alle penge forsvant med de askjene...

Felix:
*sukker og rister tungt på hodet*
-Jeg vil ikke ha henne, Fercies.
*skjønner ikke hvorfor han ikke forstår*
*han av alle*

Albus:
*ser lenge på henne og nikker stille*
-Jeg er lei for det.
*finner hånden hennes*
-Men jeg prøver så godt jeg kan å ordne det igjen

Fercies:
*forstår ham veldig godt*
*men livredd for å bli alene*
*smiler sårt*
- Bli med på ballet i kveld..
*smiler forsiktig*
- Værsåsnill..

Jeanette:
- Jeg vet det..
*sukker sårt*
*lukker øynene*
- Men .. det er ikke nok
*ser på ham med smerte i blikket*

Felix:
-Jeg kan ikke gå ut når jeg ser ut som jeg gjør.
*smiler stramt*
-Dessuten vil nok ikke Lúkas ha meg der, Fercies.
-Du får gå alene denne gangen.

Albus:
-Pappa har penger.
*ser lenge på henne*
-Han har tilbudt seg å hjelpe, Jeanette.
-Kan vi ikke bare ta imot?

Fercies:
*Ser sårt på ham*
- Nei jeg blir her med deg.
*smiler stramt*
- Jeg blir..
*kremter*

Jeanette:
*ser sårt på ham*
- Jeg liker ikke å bare få penger..
*Ser bort*
- Men det e rjo ikke nok uansett..
*ser på ham igjen*
*har hatt denne diskusjonen hundre ganger*

Felix:
*vet hvorfor han sier det*
*smiler stramt*
-Javel.
*stryker hånden over datterens bilde igjen*
-Som du vil.

Albus:
*sukker irritert*
-Du vil jo ikke ha hjelp, Jeanette.
-Pappas penger er bedre enn ingenting, og det vil hjelpe oss på vei!

Fercies:
*ser lenge på ham*
*klemmer fort om skulderen hans*
*reiser seg*
*snur seg til tjenestepiken*
*ber henne hente datteren*
*ser hun forsvinner ut*
*sukker stille*
- Det blir bedre
*ser på ham*

Jeanette:
- Jeg synes det er flaut at vi må låne penger fra foreldrene våre!
*ser hardt på ham*
- Vi er nå gamle nok til å klare oss selv..!!

Felix:
-Det har ikke blitt bedre på ti år, Fercies.
-Hvorfor skal det plutselig bli bedre nå?
*sukker selv*
-Jeg vet hva jeg vil. Du kan ikke stoppe meg, bror.

Albus:
-Ja, men vi gjorde ikke det
-Det er ingen skam i å få hjelp, Jeanette.
*ser alvorlig på henne*
-Vil du heller miste huset?

Fercies:
*snur seg mot broren*
- Du hadde det fint med Ana
*smiler stramt*
- Du kan få det bra igjen
- DU KAN IKKE BARE GI OPP!
*brøler mot ham*

Jeanette:
*Ser hardt bort*
*biter kjeven rasende sammen*
*rister på hodet*
*går ut mot kjøkkenet*

Felix:
*sjokkert over at broren står og roper til ham*
*blir like kald*
-Om jeg vil ende mitt liv er det min sak, og min sak bare.

Albus:
*ser etter henne og sukker tungt*
*løfter sønnen opp på armen og rister forsiktig i stedatteren*
-På tide å gå for å legge seg.
*klarer ikke å bære dem begge, men leier henne opp*

Fercies:
- Nei det er det faen meg ikke!!
*freser*
- Du er den eneste jeg har igjen...!!!
*svelger sårt*
- Du får ikke forlate meg du også!!

Jeanette:
*så fly forbannet*
*kjenner dette ikke er greit i det hele tatt*
*har mer stolthet enn som så*

Felix:
*ser lenge på ham og senker blikket*
*vender hodet tilbake til peisen og forblir stille*
*hadde ikke tenkt på det slik*

Albus:
*kommer tilbake til henne etterpå*
-Jeg skal høre med sykehuset en gang til om det er noe ledig til deg.
-Noe på dagtid.
*stryker hånden over armen hennes*
-Ok?

Fercies:
*tar flere skritt nærmere*
- Tror du ikke jeg ville kaste meg ut for stupet når min kone døde..
*kald*
- Men livet er en gave..! En kan ikke bare kaste det bort..!
- Og se hva livet har gitt meg.. Live.

Jeanette:
- Jeg får ikke jobb der igjen..
*sukker sårt*
*men lar ham stryke hånda over hennes*

Felix:
*lukker øynene et øyeblikk*
-Ja, du har Live.
-Du har datteren din.
*biter kjeven sammen*
-Men min ble tatt fra meg og drept foran øynene mine.

Albus:
-Det kan ikke skade å prøve på nytt.
*ser stille ned på henne*
*vil bare legge armen om henne, men gjør ingenting*

Fercies:
- Jeg visste ikke om henne
*ser lenge på ham*
- Plutselig så forandrer alt seg..

Jeanette:
*sukker tungt*
*nikker stille*
- Ja..
*vil legge på et, for all del, men holder det igjen*
*merker selv hvor mye hun stresser over dette*