Harry Potter Rollespill 172

Enya:
- Nei..
*smiler sårt*
- Øya er så stor..
*sukker tungt*
- De kommer vel når de.. orker.
*biter kjeven sammen*

Marielle:
*Ser sårt på ryggen hans*
*biter kjeven sammen*
*liker ikke hvordan han bare avfeier henne*
- Så send henne bort.
*ser på ryggen hans*
- Si sannheten. Hold henne unna Xas.

Larissa:
-Ja..
*sukker*
-De gjør vel det.
*lengter etter en arm rundt seg, men ba jo Sencario om å holde seg borte*

Will:
-Og barnet hennes, Marielle?
-Og familien hennes? Og tror du ikke at Abraxas kommer til å reagere?
*smiler kaldt*
-Det er bare jeg og du som vil ha henne bort

Sencario:
*smiler fort mot dem*
*ser Larissas såre blikk*
*skal ikke holde henne borte i natt*

Marielle:
- Jeg prøver bare å hjelpe deg..!!
*roper rasende mot ham*
- Ikke brøl mot meg!!

Will:
*sukker tungt*
-Den eneste som brøler her er du.
*trekker klærne sine til seg*

Larissa:
*redd for å bli knyttet for fort til ham igjen*
*kremter lavt*
-Hvordan går det med Lilly og John..?

Marielle:
*Ser hardt på ham*
- Neivel da.
- Så bruk meg som ei knulledukke.
*kald*
- Ikke rart folk blir forbanna på deg
*freser*

Sencario:
- Det går fint.
- Jeg var hos dem før.. jeg kom..
*smiler fort*
- Måtte jo få vite det de også..

Jeanette:
*Ser lenge på Lilly*
- Glemt alt.?
*hever øyenbryne*
- Wow...
- Tenk det å våkne opp og ikke huske noe..
*rister på hodet*
*kjenner en isklump i magen*

Will:
*fnyser men sier ingenting*
*vant til å bli forlatt og forventet det fra henne*
-Skal du bli med opp eller ikke?

Larissa:
-Snilt av deg
*smiler svakt*
-John har sikkert blitt stor nå.

Lilly:
-Mhm.
*sukker og himler med øynene*
-Så sinnsykt dramatisk.

Marielle:
- Jaaa..
*tar klærna og kaster de på seg*
- Du skal vel ha mat.
*biter kjeven sammen*
*hadde håpet at hun kunne ligge inntil ham om natta*
*men skjønner det aldeles ikke blir noe av*
*irritert*

Sencario:
*smiler fort*
- Ja..
- Han begynner å vokse til
*ser over på Enya*
*smiler varmt*
*ser hun reiser seg og ser etter ungene*
*legger armen om Larissa*
*kysser henne raskt*

Jeanette:
- Albus hadde elsket det..
*himler med øynene*
- Drømmescenario..
*sukker tungt*

Will:
*håper og tror hun vil ombestemme seg*
*legger hånden såvidt til ryggen hennes mens de går oppover*
-Jeg går på kontoret mitt en stund.

Larissa:
*smiler forsiktig og legger hånden om hans*
*klemmer den godt*
-Sikker på at alt er i orden med deg..?

Lilly:
-Det er enhvers manns drømmescenario
*ler lett og hipser på John*
*blir til slutt nødt å legge ham ned på golvet*
-Han er så utålmodig!

Marielle:
*Ser fort på ham*
*nikker kort*
- Ok..
- Skal jeg gjøre noe for deg?
*smiler stramt*
*lettere i tonen*

Sencario:
*smiler sårt*
*rister på hodet*
- Det er... mye akkurat nå
*hvisker sårt mot henne*
- Og Xas.. det..
*rister på hodet*

Jeanette:
*grøsser ved tanken*
- Ja..
*ser ned på ham*
*flirer*
*ser han leker sammen med sønnen og datteren*
- Bare hun ikke dukker opp så.
*smiler stramt*

Will:
*nikker*
-Kom inn i natt
*slipper henne og går inn på kontoret sitt*

Larissa:
-Ja..
*svelger og klemmer seg forsiktig inntil ham*
-Han var borte så lenge og nå så...
-Det er som at han fremdeles er borte.

Lilly:
-Therana?
*ser på henne og smiler skjevt*
-Ikke vær bekymret for det
-Etter alt som har skjedd, tror du virkelig Albus er interessert?

Marielle:
*Ser etter ham*
*smiler forsiktig*
*sukker stille og går mot kjøkkenet*
*glad han ennå vil ha henne der*
*selv om hun brølte til ham*

Sencario:
- Ja..
*hvisker stille*
*klemmer om henne*
- Jeg er glad i deg
*sukker tungt*
- Og jeg er glad vi er her begge to

Jeanette:
- Jeg vet ikke..
*Ser sårt på henne*
*trekker på skuldrene*
*svelger*

Will:
*finner en annen jente på rommet sitt*
-Sina..?
*får plutselig datteren om nakken*
*rynker pannen hardt og legger sakte en arm om henne*
*hører at hun gråter fryktelig*
-Så så...

Larissa:
*ser på ham og smiler svakt*
-Jeg er glad i deg og, Cario.
*er så glad for at han sier det*
-Du er faktisk min beste venn.

Lilly:
-Gi deg, du må da tenke høyere om Albus enn det?
*hever brynene mot henne*

Therana:
*ligger helt utmattet i en seng hun fant*
*hikser stille*
*men kjenner hun er tom for tårer*
*lukker øynene sakte*
*føler seg fortapt*
*kan ikke tro hun drepte noen*

Sencario:
*smiler varmt*
*kysser henne igjen*
*klemmer om henne*
- Vi skal komme oss igjennom dette

Jeanette:
*sukker stille*
- Jeg vil ikke snakke mer om det... ok..
*smiler fort*

Abraxas:
*finner henne etterhvert*
*tar henne lydløst inn i armene sine*
-Hei...
*hvisker og kysser henne på pannen*
-Går det bra med deg?

Larissa:
*nikker og smiler forsiktig til ham*
-Jeg er ikke i særlig humør til middag.
-Er du..?

Lilly:
*ser lenge på henne*
-Neivel....
*syns Albus gjør mye for henne, men ser ikke at han får noe særlig tilbake*

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
*hikser stille*
*rister stille på hodet*
*ser opp på ham*
*stryker ham over kinnet*
- Jeg vet ikke hva jeg skal svare..
*hvisker stille*

Sencario:
*rister på hodet*
- Nei.. ikke i det hele tatt..
*sukker*
- Vil du gå en tur eller noe?
*stryker henne over kinnet*

Jeanette:
*har ikke fortalt om alle pengene Albus har mistet*
*vil spare ham for den ydmykelsen*

Abraxas:
-Du trenger ikke svare
-Dumt spørsmål...
*stryker håret hennes unna*

Larissa:
-Ja, veldig gjerne
*smiler varmt til ham*
*legger hånden i hans og blir med ut*
-Tenker du å dra hjem igjen?
-Hvis ikke de blir bedre da. Eller verre..
*trekker på skuldrene*

Lilly:
-Når kommer han hjem da?
*holder er blikk på barna på gulvet*

Therana:
*klemmer seg tett inntil ham*
*snufser*
- Har du det slik og..?
*hvisker*

Sencario:
- Nei..
- Jeg blir her en god stund..
*smiler varmt*
- I tilfelle..

Jeanette:
*sukker stille*
*Ser på klokka*
- Senere i ettermiddag
*smiler fort*

Abraxas:
*nikker stille og sukker*
-Ja..
*blir stille litt og hører at hun blir det og*
-Ather og Robert passer på barna en stund.
-Vil du prate?

Larissa:
*nikker og ser opp på ham*
-Ja..
*smiler forsiktig*
-Det er fint.
-Snilt av deg..

Lilly:
-Han jobber svært mye.
-Gjør han ikke?
*ser spørrende på henne*

Therana:
*ser sårt på ham*
*smiler svakt*
- Du vil iallefall
*smiler varmt*
- Hvordan... takler vi dette..?
*hvisker stille*

Sencario:
*klemmer om hånda hennes*
*smiler varmt*
- Familie først..
*hvisker stille*

Jeanette:
- Jo.
- Veldig..
- Jeg har søkt og søkt på alt jeg kommer over..
- Men ikke mange vil ansette meg i det hele tatt...

Abraxas:
-Jeg aner ikke.
-Men, jeg tror kanskje ikke at det er best at vi blir her.
-De vet så mye om oss, og det dukker bare opp verre og verre ting.
*ser alvorlig på henne*
-Er vi klar til å få vite alt?

Larissa:
*smiler forsiktig og nikker*
-Ja..
*syns hun hører skritt*
*drar hånden sin ut av hans*

Lilly:
*sukker og strekker seg etter hånden hennes*
*klemmer godt om den*
-Så trist..
-Hvorfor ikke?

Emilie;
*For en gangs skyld tidlig oppe*
*Bestemte seg for å lage Frodo en kraft frokost*
*Disker opp med det hun kan finne*
*Fyller kjøkkenet med kaffelukten*

Bernard;
*Holder ett øye og to med Emilie*
*Vil ikke miste kjøkkenet sitt*
- Aurora sier at du må finne kaffe til oss !
*Humrer av blikket han får*

Jonathan;
*Legger en lapp fra seg på Lucys nattbord*
*Bøyer seg over henne og kysser henne forsiktig før han går*

Christine;
*Føler seg til tider som tidenes største kløne*
*Tørr såvidt bevege seg rundt om i leiligheten*
*Blitt banket gul og blå, uten å vite om det*
- Kom hit Isabell ..
*Ordner kjolen hennes og smiler varmt*
- Jo, du er veldig vakker ..
*Stryker henne over kinnet*
*Ser i øyekroken at Adrian er tilbake*
- Skyndt deg nå ..
*Knepper lett om datterens hånd før hun slipper henne avgårde*

Ruby;
*Brevvekslet med gartneren*
*Ønsker å møtes igjen*

Veronica;
*Ikke på langt nær så sterk som Roger*
*Overmannes*
*Men gir ikke opp sin kamp*
- Slutt .. !!!
*Hikster sårt*
*Slår hardt etter ham*

Synne:
*flirer og himler med øynene til ham*
-Går det bra der inne?
*snur på hodet og ser etter henne*
-Det lukter iallfall herlig
*smiler varmt*
-Frodo er heldig.. Bare ikke skjem ham helt bort!

Lucy:
*strekker på seg idet han kysser henne*
-John...?
*åpner øynene og myser mot ham*
-Går du?

Adrian:
-Sikker på at du ikke skal være med?
*får Isabell i hånden sin*
*slipper ikke Christine med blikket*
-Hmm...?

Jason:
*hadde trodd og håpet at de var ferdige med hverandre*
*eller rettere sagt, hun ferdig med ham*
*kan føle sin kones blikk i nakken*
*svarer henne ikke på brevet denne gangen*

Emilie;
*Ler lett*
- Neida .. !
*Pynter frokostbrettet*
*Skrur av platen før maten brenner seg mer*
- Kan noen åpne døren for meg ?
*Kommer med tidenes største frokost*

Jonathan;
- Ja ..
*Hvisker stille*
- Prøv å sov videre ..

Christine;
- Det er på tide at dere kan få gå sammen
*Smiler lett*
- Dessuten vil jeg ta igjen litt kosetid med tvillingene ..
- Kos dere
*Smiler varmt*

Ruby;
*Sover sjeldnere i borgen*
*Er heller nede i det lille huset*
*Ber og krysser fingrene hver dag ihåp om at han vil komme tilbake*

Synne:
-Jeg skal hjelpe deg.
*nærmest vugger mot henne*
*holder en hånd under magen og den andre til døren*
-Dere kommer til å trille ut av sengen etterpå
*ler lett*

Lucy:
*strekker seg etter hånda hans*
-Nei..
*prøver å dra ham mot seg*
*kysser den varme hånden*
-Jeg har knapt sett deg den siste uken.
*hvisker*

Adrian:
*nikker noe alvorlig*
*kommer bort og kysser kinnet hennes først*
-Javel..
*smiler svakt*
*ser ned på Isabell*
-Vink fint til mamma da.

Jason:
*ser seg konstant rundt og over skulderen*
*legger hånden til kniven i sliren og drar kappen bedre om seg*
*banker på den lille døren og venter på at hun skal åpne*

Emilie;
*Ler lett*
- Vi får se hvem som ruller først !
*Ler bare enda mer og går ned*

Jonathan;
- Og du vet hvorfor ..
*Kysser hånden hennes tilbake*
- Elsker deg ..
*Nødt å slippe henne*

Christine;
*Klemmer datteren før hun får gå*
- Vi sees siden
- Kos dere ..

Ruby;
*Ikke sen med å åpne*
- Jason .. !
*Spiller overrasket*