Harry Potter Rollespill 172

Therana:
*ser sårt på ham*
- Bare dra..
*lukker øynene tungt*
*hører døra går opp*

Veni:
*kommer inn*
- Nå..!
*kan høre noen kommer utenfra*
- Vi må dra nå!*
*griper tak i dem og immiverer*

Caspar:
*smiler stramt*
- Takk..
*går rolig inn på rommet hennes*
*stryker henne over armen*
- Hvordan går det?

Abraxas:
*får ikke med seg noe før de plutselig lander et helt annet sted*
-Barna..!
*men ser at Isaac, Venus og Fiona dukker opp i øyeblikket etterpå*
*er rask med å komme seg bort til dem*

Delia:
*trekker på skuldrene*
*holder blikket i hans*
*trekker ikke på en eneste mine*
-Og med deg..?

Therana:
*trekker Noira inn i armene sine*
*og bort fra dem*
*husker noe*
*og liker det ikke*
*biter kjeven sammen*
- Jeg..
*ser seg rundt*
- Hvor er vi..?

Caspar:
*smiler sårt*
*trekker henne inntil seg*
*klemmer om henne*

Fiona:
-Jo mindre dere vet, jo bedre tror jeg.
*kniper om Venis hånd*

Delia:
*kniper øynene igjen*
*legger armene forsiktig om ham*
-Vi har visst mye å finne ut av..

Veni:
*klemmer om Fionas hånd*
- Ja..
*sukker tungt*
*Ser opp på Abraxas*
- Vi tar dere hjem til Øya deres..
- Vi har vært her en gang før..
*rynker pannen*

Caspar:
- Ja..
*hvisker stille*
*klemmer lenge om henne*
*kysser pannen hennes*

Abraxas:
-Øya vår??
-Har vi en egen øy?
*rynker pannen hardt*
-Hva..
*ser raskt på Therana*
-Vet du hva de prater om?

Delia:
*graver neglene inn i skjorten hans*
*vil ikke at han noen sinne skal slippe*

Veni:
*går oppover på Øya*
*klemmer om konas hånd*
*går sakte oppover de lange stentrappene*

Fiona:
*ser raskt på henne*
-Du vet at vi ikke trenger å være her.
-Vi kan dra etterpå.
*klemmer godt om hånda hennes*

Veni:
- Jeg vet ikke om vi er trygge lengre nå
*Ser fort på henne*
*biter kjeven sammen*
- Men vi ser det ann...

Fiona:
*knuger hardere om hånda hennes*
-Nei..
*ser raskt tilbake på Abraxas og Therana*
-Det ser ut som at hun husker.

Veni:
*nikker kort*
- Jeg antar bitene faller sakte på plass..
*går rolig oppover*
*banker på porten inn til borga*
*Står rolig og venter*
*antar Will vil åpne opp for sønnen*

Sina:
*kjenner hun er virkelig sint for at William bare drar hele tiden for å besøke moren*
*får beskjed om at broren er tilbake*
*skyndter seg ut for å ta ham i mot*
-Abraxas..!
*kommer løpende og slenger seg i armene på ham*
-Hva gjør du her?!

Therana:
*stanser opp*
*snur ansiktet bort og klemmer om datteren*
*vil ikke se på Sina*
*kjenner ubehagelige minner skjærer i hukommelsen*

Veni:
*ser over på broren og svigerbroren*
- Hva gjør vi nå..?
- Jeg tror vi er trygge her.. men vil vi bli?

Abraxas:
*ser fovirret ned på Therana*
-Unnskyld.
*ser beklagende ned på jenta med det lyse håret*
*smiler raskt*
*kremter svakt*
-Kunne du fortalt meg hvem du er?

Sina:
*stirrer på både Therana og broren*
-Hva..?

Fiona:
-Nei. Overhodet ikke..!
-Du har hørt alle historiene Abraxas har fortalt om dette stedet.
*ser frustrert på henne*
-Sønnen vår skal ikke bo her.

Therana:
- Det er søsteren din..
*hvisker opp mot ham*
- Helsøsteren din..
*Ser bort*
*orker ikke se på henne*

Veni:
*Ser lenge på henne*
*smiler forsiktig*
- Hvor skal vi ellers dra..?

Sina:
-Herregud.
*ser sjokkert på Abraxas*
*tar et til skritt unna*
-Husker du ingenting?
*svelger hardt*
*ser raskt på Therana*
-Ingenting?

Fiona:
*presser leppene sammen*
*trekker stille på skuldrene*
-Jeg liker ikke dette stedet.

Therana:
- Han husker Alexander..
*hvisker stille*
*Ser lenge på henne*
- Jeg husker ikke for mye jeg heller Christine..
*klemmer om datteren*

Veni:
- Jeg vet det..
*klemmer om hånda hennes*
- Bare for i natt.

Sina:
-Sina. Jeg er Sina.
*ser på broren og sukker lavt*
-Jeg er søsteren din. Jeg kan ikke tro at du ikke husker..
*svelger*
-Er det Draconiz som er etter dere?

Fiona:
*nikker omsider*
-Greit. En natt kan vel ikke skade.

Veni:
*trer frem mot Sina*
- La oss komme inn
*Ser bedende på henne*
- De ble plassert på måfå i Australia..
- Det var tilfeldig at vi fant dem

Sina:
*ser fra Veni til Fiona*
*smiler forsiktig*
-Så klart. Tusen takk..
-Dere er hjertelig velkomne.

Therana:
*blir stående som siste mann, når de andre går inn*
*ser lenge på Sina og borga*
- Jeg kan ikke bli her..
*kjenner hele kroppen skjelver*
- Jeg er like uønsket her som i Syria

Sina:
*rister på hodet og strekker ut hånden*
-Det er ikke sant.
-Far er ikke her nå. Jeg bestemmer.
*smiler spakt*
-Og jeg bestemmer at du er velkommen.
-Vær så snill, ikke bli stående her.

Therana:
*Ser lenge på henne*
- Vi sloss alltid...
*rister på hodet*
- Jeg tok kjæresten din fra deg.. og du min..
*klemmer om datteren*
- Faren din han.. var min og.. det.
*husker minner, men bare tidelige*

Sina:
-Jeg vil ikke sloss mer.
-Vi var bestevenninner en gang.
-Kanskje vi kan bli det igjen.
*stryker hånden over armen hennes*

Therana:
*Ser skremt på henne*
*nikker stille*
*kjenner datteren rører på seg*
- Vi burde det..
*går sakte opp trappa*