Harry Potter Rollespill 173

Abraxas:
*hever brynene og nikker sakte*
*sukker tungt*
-Disse gamle spøkelsene er veldig overbevisende.
-Hvordan klarte du det?
-Tre barn, og enda en til nå?

Sencario:
*smiler kjapt*
- Far min klarte det før meg.
- Så jeg klarte det jeg og.
- Og du har klart det..
*smiler svakt, men varmt*
- De er barna dine... du gjør hva som helst for dem.. for de vil alltid elske deg og du vil alltid elske dem.
*smiler stramt*
- Jeg har kanskje lykkes med dere to.. men Christine vil ikke vite av meg..
- Og John.. Lilly er en god mor.

Abraxas:
-Så én av tre?
*ser raskt på ham og prøver seg på et flir*
-Alexander er borte, så da må jeg bare miste en til..

Sencario:
*humrer svakt*
*sukker stille*
- Ungene har det bra.
- Christine har garantert for det.. hun ville ikke latt noe skje med dem.
*smiler forsiktig*
- Og du .. eller Therana.. mistet dem ikke.
- De ble tatt..med makt.

Abraxas:
-Ja, jeg er fullt klar over det.
*biter kjeven sammen og vender blikket tilbake mot havet*
*sukker*

Sencario:
*ser sårt på ham*
- Jeg skjønner hvordan du har det..
- Tro meg..
*hvisker stille*
- Enya har sønnen i Syria.. jeg har datteren.. du har sønnen din ..og Therana har sønnen sin ...
*alvorlig*
- Det er mange i samme båt.

Veronica;
- Du kan ikke gjøre noe med det uansett !!
*Braser ut i fortvilelse*
*Slår døren etter seg*

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Savner Eleanor masse*
*Møter blikket hennes og lar henne få vite det og*

Abraxas:
*nikker og presser leppene sammen*
-Ja.
-Det er det.
*sukker*
-Vi får komme oss opp igjen, før krokodillene kommer.
*smiler stramt*

Lucy:
-Vil du ikke engang komme og hilse på henne?
*løfter hånden og stryker Emilies hår tilbake*
-Vær så snill.

Thobias:
*skjønner det er noe der hun ikke vil fortelle*
*går fort etter henne*
- Veronica..!!
- Snakk med meg..!
- La meg forstå..
*er kjapt bak henne*
*griper henne i armen*
- Jenta mi

Sencario:
*hever øyenbrynene*
*Ser mot vannet*
*må le*
- Det er ingen krokodiller der..
*humrer*
- Will må ha skremt deg av med eventyrene sine
*går rolig oppover*

Marielle:
*våkner til av lydene av morgen*
*stønner stille*
*åpner øynene sakte*
*kjenner en uggen følelse i magen*
*ikke fortalt Will om Xas ennå*
*skubber lett i ham*
- William..

Emilie;
*Ser i øyekroken at Frodo har tatt parti med alle de andre*
*Sukker*
- For Eleanor.
*Presser leppene sammen*

Veronica;
*Sender ham en våde idet han tar i henne*
- Nei !!
*Klar og tydelig i sin tale*
*Fisker opp staven og peker truende på ham*
*Puster tungt*

Abraxas:
*ser på ham og smiler stramt*
-Jeg bare tuller selvfølgelig.
*kommer seg opp på bena uansett*
*rekker faren hånden*

Will:
*stønner og ser opp på henne*
-Hva..
-Hva er klokken?

Frodo:
*glad for at hun endelig sier ja*
-Jeg kan bli med om du vil.
*ser at mormoren presser leppene sammen*

Thobias:
*smeller i gulvet*
*kommer fort til seg selv*
*ser forskende på Veronica*
*blir bare sittende*
*sier ingenting*
*hører Leanne begynner å få panikk*

Sencario:
*Ser sårt på sønnen*
*tar hånda hans*
- Dette er kanskje et ..dårlig råd.. men jeg sier det nå allikevel.
- Du har vært igjennom så mye.. og nå.. har du kanskje en mulighet til å begynne på nytt. Bli kjent med folk på nytt.
*ikke sikker på at sønnen husker alt*
*tror han velger å huske det slik har blitt fortalt*

Marielle:
- Drit i den, den er alltid for tidlig for deg..
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Jeg gjorde noe dumt i natt.
- Xas kom og.. jeg fortalte ham alt...

Abraxas:
*sukker tungt og ser over på ham*
*hever brynene høyt*
-Sikter du til Therana?

Will:
*heiser seg opp på albuen og ser på henne*
*sukker tungt og irritert*
-Du gjorde - hva?!

Veronica;
*Biter kjeven sammen og presser tårene tilbake*
- Jeg vil ikke sloss ..
*Senker hånden og går ut*

Emilie;
- Du gjør som du vil ..
*Går ut på kjøkkenet for å finne noe å drikke*

Thobias:
*ser sårt etter datteren*
*reiser seg sakte*
*men lar henne ikke bare gå*
- Veronica..
*matt i stemmen*

Sencario:
- Nei.
*smiler stramt*
- Jeg mener.. stort sett alle andre.
*smiler forsiktig*

Marielle:
*føler seg liten der hun ligger*
*svelger hardt*
- Jeg.. fortalte ham det han ville vite.
*matt i stemmen*

Leanne:
*ser fortvilet fra Thobias til Veronica*
-Ut!!!!!
*peker på henne så til døren*
*ser Thobias går etter henne*
-Hun skal ut, Thobias!!

Synne:
*veksler et blikk med Bernard og reiser seg*
-Emilie.
*går raskt etter henne ut til kjøkkenet*

Abraxas:
*nikker sakte og smiler stramt*
-Ja.. jaja.
-Jeg finner vel ut av det.
-Det er jo ikke som at jeg har noe annet sted å dra..

Will:
*slenger bena utfor sengen*
-Jeg skjønner at du har følelser for ham, men han kommer ikke løpende tilbake til deg bare fordi han vet om Therana!!
-Eller hva faen det nå var han ville vite.. men jeg går ut ifra at det var om henne?

Emilie;
*Drar hendene over ansiktet og sukker*
- Ja .. ?
*Står med ryggen til å heller vann i glasset*

Synne:
*lukker døren bak dem*
-Du forstår at det ikke er noen som tvinger deg til dette?
-Hvis du ikke vil så..
-Mor kan sikkert hente Eleanor hit.

Thobias:
*lukker døra bak seg og inn til stuen*
*forsetter å gå etter Veronica nedover gangen*
- Veronica.
*prøver igjen å stanse henne*

Sencario:
*smiler forsiktig til ham*
- Borgen er stor..
- Du kan.. unngå folk om du ønsker det.
*ser lenge på ham*
- Ana husker ingen ennå..
- Hun kan oppsøke deg.. hva gjør du da?

Marielle:
*biter kjeven sammen i forsvar*
*sukker tungt ut*
- Han ville vite alt.
*føler hun får et slag i magen*

Abraxas:
-Jeg vet ikke
*flirer lavt*
-Jeg aner virkelig ikke.
-Dette er.. helt håpløst.

Will:
-Flott.
*drar på seg bukse og skjorte*
-Bra jobbet, Marielle.
*sukker irritert*

Sencario:
*ser lenge på ham*
- Håpløst
*rister forsiktig på hodet*
- Hva er håpløst?

Marielle:
*ser kjølig på ham*
*sukker irritert*
*setter seg opp*
*har ikke mer å si*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Prøv heller å fortelle meg hva som ikke er det.
*trasker oppover mot borgen med hendene i lommen*

Emilie;
*Lukker øynene*
- Dem skal få viljen sin ..
*Sliter med å holde stemmen stødig*

Veronica;
*Borte over alle hauger før han når henne*

Thobias:
*stirrer etter henne*
*så henne forsvinne foran øynene på ham*
*biter kjeven sammen*
- FAEN!!
*river seg i håret*
*er ikke dum, skjønner hun virkelig sliter*
*føler han svikter seg selv*
*ser så mye av seg selv i datteren*
- Helvette..
*går frem og tilbake i nattemørket*

Sencario:
*ser forsiktig på sønnen*
*sukker stille*

Therana:
*hører skritt bak seg som kommer inn i storsalen*
*Ser det er Will*
*skjelver der hun sitter*
- William..
*knapt mer enn hvisking*
- Jeg er så lei meg
*kjenner tårekanalene vil vrenge ut flere tårer, men har ingen*