Harry Potter Rollespill 173

Sencario:
*stirrer på Marcus*
*rynker pannen hardt*
*står taust en stund*
- Er dere sikre..?
*hører Larissas smertehyl*

Marcus:
-Ja, herre.
*skotter raskt og nervøst ned på Larissa igjen*
*svelger*
-Beklager.

Sencario:
*nikker rolig*
- Har nyheten spredt seg..?
*kremter fort*
*kjennes som en sten smeller i hodet hans*
*kan ikke skjønne det*

Marucs:
*rister på hodet*
*føler seg virkelig utilpass*
-Jeg fikk oppgaven om å si det til dere i borgen..
-Dere er de første, siden....
*skotter ned på Larissa*
*håper ikke alle reagerer slik*

Sencario:
*nikker rolig*
- Gå og gi beskjed til Noah..
- Si at han må ta over fra i dag.. det er ingen andre akkurat nå

Marcus:
*nikker alvorlig*
*er bare glad når han kommer seg bort derfra*
*håper ikke de andre tar det på samme måten*
*visste ikke at noen var glad i den gamle grinebiteren*
*banker på Noah og Enyas dør*

Larissa:
*hulker inn i hendene som er blitt helt våte*
-Å herregud.. å herregud...

Enya:
*er den som åpner*
*smiler fort mot Marcus*
*rynker pannen svakt*
- Hei...
*kremter*
- Hva .. kan jeg hjelpe deg med?

Sencario:
*blir bare stående og er helt borte*
*kommer til seg selv etter en stund*
*setter seg sakte ned til henne*
*legger armene om henne*

Marcus:
*skeptisk til at det en kvinne som åpner*
*kremter lavt*
-Unnskyld for at jeg forstyrret, frue.
-Er Noah her?

Larissa:
-Han er død..
*hvisker og hikser om hverandre*
-Herregud, Sencario.. herregud.
-Han er død...!
*begynner bare å gråte igjen*

Enya:
*hører Noah kommer bak henne*
*smiler stramt mot Marcus*
*blir fortsatt stående*

Sencario:
*bare holder om henne*
*kjenner han selv er i sjokk*

Marcus:
*skotter fort på Enya*
*ser så over på Noah*
-Jeg tror det er best hun ikke er her.
*hører de insisterer begge to*
*sukker*
-Skipet til kommandanten gikk på sjøen i natt.
-Både han og hele mannskapet er borte.

Enya:
*kjennes som om hele bakken raser under henne*
*griper tak i Noahs arm for å kjenne at de faktisk er våkne,og i livet*
*stirrer på Marcus*
*kjenner hele kroppen begynner å skjelve*
*får ikke sagt et ord*
*får ikke ut en eneste tåre*

Noah:
*stirrer blankt på gutten*
-Du har rett, hun skulle ikke ha hørt dette.
*presser leppene hardt sammen og legger armen om sin kone*
-Hvem andre vet?
*sukker når han hører navnene*
-Ok.. ikke si det til andre føreløbig
*smiler raskt og sender ham avgårde*

Enya:
*klarer ikke reagere*
*bare står og stirrer i intet*
*kjenner hvordan kroppen skjelver*
*ser Marcus går avgårde*

Noah:
-Herregud.
*drar den andre hånen over ansiktet og slipper henne helt*
-Helvete....
*kan nå høre Larissas hyl og hulk*

Enya:
*kjenner seg helt kald*
*men grøtet i stemmen*
- Du må gå.. du må.. gå..
*svelger hardt*
*kjenner seg helt num og skjelven*
" Jeg svimer av.."
*prøver å puste*
- Du... du må ta over.. før noen andre kaster seg over stolen

Noah:
*nikker rolig og presser leppene sammen*
*føler seg helt ør*
-Jeg vet det.
*ser over på henne*
-Bli med meg. Du kan ikke bli her helt alene.
-Ikke nå.

Enya:
- Ok..
*vet ikke hva hun bør og ikke bør gjøre*
*svelger sårt*
*går med tunge skritt med ham*
*glad Ana er inne hos barna*

Noah:
*kjenner dette er altfor vanskelig å ta innover seg*
*går som i transe til Williams kontor*
*åpner opp den tunge døren og stiger inn*
*ser støvet legge seg rundt dem*
-Hva nå..

Enya:
- Folk vet det ikke ennå.
*kjenner hun ikke klarer å føle noe*
*svelger hardt*
- Når de vet.. må vi være forberedt..
*skjønner brått der og da at de ikke kommer til å dra tilbake til England noengang igjen*
*at de kommer til å bli på Øya en lang stund frem i tid*
*klarer knapt puste*

Noah:
*snur seg mot henne og legger hendene til armene hennes*
-Rolig, Enya..
*løfter hånden og stryker håret hennes bort fra ansiktet*
-Jeg vet det. Jeg vet alt dette, beklager.
-Jeg ble bare litt satt ut.
-Jeg skal følge deg tilbake..

Enya:
*rister stille på hodet*
*prøver å få frem en eneste tanke*
*men gjør bare som han sier*
*klemmer seg tett inntil ham*

Noah:
*prøver å roe henne ned, men vet ikke hvordan*
*begynner bare å prate*
-Jeg går og ser til Abraxas etterpå.
-Han er den som må overta.. men han er ikke klar.
-Enn så lenge, sitter jeg på kontoret.

Enya:
*nikker stille*
*klarer knapt å puste*
*går sakte nedovr sammen med ham*
*hører Larissas gråt*
*kjenner sin egen kommer pipplende frem*

Sencario:
*står med armene om Larissa*
*svelger sårt*
*åpner den ene for Enya*
*klemmer henne tett inntil seg*
*smiler sårt mellom tårene til Noah*

Larissa:
*tror hun hadde gått fra standen om ikke Sencario sto der og holdt om henne*
*hører skritt og ser Enya vedsiden av*
*vender hodet bort*
*skammer seg brått så veldig*

Noah:
*ser på dem og svelger hardt*
*går raskt for å se etter Abraxas*
*klarer ikke stå og se på dem der de står og gråter*

Sencario:
*svelger hardt og får selv problemer med å holde tårene tilbake*
*lar dem bare renne*
*klemmer hardt om dem begge to*
*blir stående lenge*

Enya:
*forstår det simpelten ikke*
*synker inn i armene til tvillingbroren*