Harry Potter Rollespill 173

Synne:
*ser på ryggen hennes*
*hører godt at hun er på gråten*
-Det er ikke lenge igjen av ferien.
-Du bestemmer selv hvordan du vil tilbringe den.

Abraxas:
*skotter opp på ham*
-Forresten.
-Du og mamma?
*rynker pannen*

Will:
*ser ned på Therana og nikker stille*
*kommer nærmere henne*
-Så du husker nå?

Sencario:
*smiler skeivt*
*humrer*
- Ja.. det... vi..
*trekker på skuldrene*
- Jeg stjal henne tilbake fra Will
*smiler lurt*

Therana:
*rister på hodet*
- Mamma.. fortalte.
*snur seg helt rundt mot ham på benken*
- Jeg.. husker ikke så... langt frem.
*men vil ikke ha den samtalen igjen*
- Jeg er bare så lei meg

Emilie;
- Pappa er aldri der uansett ..
- Mens mamma bare .. Lucy, bare er med Eleanor.
*Føler seg tom og alene*
- Jeg .. !
*Hikster*

Abraxas:
-Så du stjal henne?
*nikker sakte*
-Det ordvalget er hun sikkert glad for.
*flirer til ham*
-Er dere sammen igjen?

Will:
*smiler svakt til henne*
-Ja, jeg vet det.
-Vi vet det alle sammen at du ikke var deg selv den dagen.
-Men det.. er mye enklere å skylde på en som står rett foran deg enn en ukjent mann som sitter i et land langt borte.

Synne:
*skyndter seg bort og legger armene om henne*
-Hysj, hysj...
*hvisker og klemmer henne godt*
-Åh, du..

Emilie;
*Klarer ikke holde følelsene tilbake lengre*
*Savnet å ha noen i nærheten*
*Valgte Frodo, men mistet mange nære*
- Jeg vil bare ha det som før .. !

Sencario:
*flirer fort*
- Em.. jeg .. tror ikke vi er kommet så langt..
- Moren din vil ha det litt .. rolig
*ser på ham*
- Så ikke skrik det ut.

Therana:
*forbauset over hvor rolig han er*
*hadde trodd han skulle brøle mot henne*
*smiler forsiktig*
*nikker stille*
- Jeg skjønner det..

Nathalie:
*har vært hos healeren*
*vet nå at hun bærer en gutt*
*stryker seg rolig over magen i rosehagen*
*sukker stille*
*ser brått en kjent skikkelse lengre fremme*
- Theodin..
*kjenner det stikker i brystet*

Theodin:
*sitter med læremestrene og leser*
*helt under deres makt og vilje*

Synne:
*nikker og stryker henne over ryggen*
*forstår det godt*
*hvisker*
-Sikker på at jeg ikke skal be mor om å ta Eleanor med hit?

Abraxas:
-Neida..
-Så klart ikke.
*smiler svakt til ham*
-Min munn er forseglet.

Will:
*nikker og smiler stramt*
-Fint..
-Har du pratet med Abraxas?

Emilie;
*Vet ikke riktig hva hun vil*
- Jeg skal prøve ..
- Men bare en liten stund ..
*Snufser og drar ermet under nesen*

Isabell;
*Ser faren har sluknet på sofaen*
*Smiler lurt og speider etter moren*
*Sniker seg tett innpå ham og står klar til å skremme*

Synne:
-Selvfølgelig.
*trekker henne fra seg og smiler svakt*
*løfter hånden og tørker kinnene hennes*
-Jeg skal be Frodo bli med deg, jeg.
-Så har jeg middagen klar til dere kommer tilbake.

Adrian:
*skulle bare ta seg en liten hvil*
*men sovnet tungt og har gjort det i nærmere en time*

Emilie;
*Nikker kort*
- Takk ..
*Smiler kort, trist*

Isabelle;
*Flirer og setter fingrene i ham*
- Kile kile kile !!!!

Lucy:
*føler en bunnløs sjalusi over at Synne får trøste Emilie*
*står i gangen og venter*
*smiler varmt til henne når dem kommer ut*

Adrian:
*myser opp og stønner*
-Isabell...
*sukker*
-Pappa sover.

Sencario:
*smiler varmt*
-Godt..
*nærmer seg borga*
- Hvor mye husker du..nå?

Therana:
*ser sår på ham*
*rister svakt på hodet*
-Nei..

Abraxas:
-Bare det som er blitt meg fortalt.
*ser bort på ham*
-Vil du fylle inn resten?
-Om kona mi for eksempel.. Nadya.

Will:
-Nei..
*smiler stramt*
-Kanskje det er best.
-At du holder deg unna en stund.

Sencario:
*smiler svakt*
- Nadya ja..
*ser sårt på ham*
- Det er mye å si om henne..
*rister stille på hodet*
- Du var solgt når du så henne første gang.. ikke rart, hun var veldig veldig vakker.
*smiler skeivt*
- Hun var en Draconiz..
*ser alvorlig på ham*
- Hun var gift med Ter... Theranas far.. og hadde en veldig sterk posisjon.. men etter Ters død.. så gav hun det opp for deg
*smiler svakt*
- Hun ble gravid og ja.. stoppet aldri å være gravid
*flirer*
*smiler forsiktig*
- Hun var en fantastisk mor..og dere... var veldig glade i hverandre.
*ser lenge på ham*
- Men hun hadde sine hemmeligheter hun og..
- Hun klarte ikke helt å akseptere deres lave status hos Draconizene.. så hun fikk dere til å flytte til Syria.. det var omkring samtidig som Therana og Sina ble gift med Salhar..
*kjenner han ikke klarer å hindre grimaset som kommer med tanke på ham*
- Og det var da sjauen virkelig begynte..
*sukker sårt*
- Salhar var Adrians høyre hånd og læremester.. og dere støttet ham i kuppet på Adrian.. spesielt Therana..
*biter kjeven sammen*
- Det er mye derfor Adrian har et slikt hat mot dere to...
*smiler forsiktig*
- Og Nadya hadde flere hemmeligheter.. vel.. hadde et forhold til far til Theranas ektemann igjennom hele deres ekteskap.. og et forhold til Salhar.
* svelger hardt*
- Så... det var ikke bare sol i paradis..

Therana:
* nikker ettertenksomt*
- Hvis du mener det er lurt så..er det sikkert det.
*smiler svakt*
*biter seg i lippa*
- Jeg.. "kjenner" han jo egentlig ikke..
*sukker tungt*
*drar hånda over ansiktet*
*biter kjeven sammen*
- Det er så sykt frusterende!
*Ser på ham*
- Jeg husker mye, men bare den første halvdelen av livet mitt!!
- Jeg husker deg..!
*Ser sårt på ham*
*svelger stille*
- Du kom og reddet oss..
*smiler forsiktig*
- Det kommer jeg aldri til å glemme..
*hvisker*
- Og du fikk Ter bort når han kom enda en gang tilbake..
*klemmer hendene hardt sammen*
- Om ting kanskje ikke var helt bra mellom deg og mamma, så ... har det ikke så mye med meg..
*lukker øynene stille*
- Jeg ønsket så sårt at du skulle være pappaen min.
*smiler sårt*
- Du fortjener ikke alt peset du har fått

Emilie;
*Ser bedende etter Frodo*
*Ber ham om å bli med*
*Drar ermet over kinnet*
*Synes dette er virkelig hardt*

Isabell;
*Flirer*
- Ne'hei !
- Du snakker, så du sover ikke !
*Klyver oppå ham*
- Hvor er Daniel ??

Abraxas:
*hører på hva han sier med et forvirret uttrykk i ansiktet*
-Hvordan kan jeg ha elsket en kvinne som var utro mot meg?
*rynker pannen*
*sukker*
-Men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor hun døde.

Will:
*følger med på hva hun sier og svelger*
*skjønner at hun ikke husker de gangene han svek henne*
*den gangen de lå sammen*
*men er glad for det*
*smiler svakt til henne*
-Det setter jeg stor pris på, Therana.
-Det gjør jeg virkelig.

Frodo:
*holder hardt om hånden hennes hele veien*
-Ikke stress deg opp.
-Dette går fint..
*kysser henne på hånden før de går inn*

Adrian:
-Han er nok hos læremesteren.
*setter seg opp og drar henne ned på fanget sitt*
*setter blikket i henne og hever brynene skarpt*
-Hvorfor er ikke du der?

Sencario:
- Du visste ikke om det
*smiler stramt*
*sukker tungt*
- Før helt på slutten...
- Hun døde når hun prøvde å ta livet av Therana..
- Det var bare du, Nadya og Ana .. og Salhar der.. og to er nå døde og dere andre husker ingenting.

Therana:
*smiler forsiktig*
- Med mindre du var en idiot når jeg ikke husker det, men det får komme deg til gode
*gliser*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen og senker blikket*
-Det var heldig..
*smiler svakt*
-Jeg tror ikke jeg vil vite mer nå.
-Men takk.. for at du fortalte om henne.

Will:
*setter opp et lettet uttrykk*
-Takk og lov.
*humrer*

Sencario:
*smiler forsiktig*
*klapper ham på skulderen*
- Du skal få vite om du spørr.. men ellers vil jeg ikke si noe
*smiler svakt*

Therana:
*flirer*
*smiler fort*
- Har du snakket med Xas..?

Abraxas:
-Takk..
*smiler svakt*
-Vel, nå får jeg gå og se til barna.
*sukker*
-Takk for praten uansett... pappa.

Will:
*rister på hodet*
-Nei, ikke enda.
-Men jeg tenkte å gjøre det.
-Er det noe du vil jeg skal si?

Sencario:
*varmer hjertet hans å høre ham kalle ham det*
*smiler varmt*
- Ingen problem sønn
*klapper ham igjen på skulderen*
*får vel finne Larissa*

Therana:
*trekker kort på skuldrene*
- Jeg... jeg vet ikke..
*biter seg i lippa*
- Jeg mente det jeg sa... og det håper jeg han gjør og..

Abraxas:
*smiler svakt og forlater ham*
*håper på å få seg litt søvn før barna skal opp*

Will:
*nikker og holder inne et sukk*
*håper at hun ikke er for optimistisk*
-Bare gi ham litt tid.
-Han roer seg.

Sencario:
*går for å finne henne*

Therana:
*smiler matt*
- Jeg tror ikke på mirakler..
*sukker stille*
*ser ned på hendene sine*
*biter kjeven sammen*

Larissa:
*åpner øynene idet døren åpnes*
*følger ham med øynene og krøller dyna rundt seg*
-Hva gjør du her..?
*smiler svakt*

Will:
*legger hånden til skulderen hennes*
-Dere har vært gjennom mye, men dere kom alltid sammen igjen.
-Bare vent.
*smiler svakt*