Harry Potter Rollespill 174

Adrian:
*sukker lavt*
*ser etter Isabell*
-Hvis Daniel sa at det var henne..
*sukker lavt*
-Jeg skal gå og prate med Ruby igjen
-Det er sikkert bare en misforståelse.

Larissa:
*løfter Noira over i sine armer*
-Kom så, skatten.
-Du får snart se mamma igjen.
*trøster henne*

Sencario:
*fått samlet de fleste nå*
*får alle med inn i peisen*
*og forsvinner i de blå flammene i små puljer*

Therana:
*kjenner tårene siler når datteren forsvinner*
*biter kjeven hardt sammen*
*Ser kjapt på Xas og Noah*
*snur seg og marsjerer bort*
*aner ikke hvor hun skal gå eller gjøre av seg*
*føler seg mutters alene*

Abraxas:
*aner selv ikke hva han skal gjøre*
*føler seg mer fortapt enn noensinne nå som barna er borte*
*håper søsteren kan ta godt vare på dem*
*går for å bli med Noah for å se til folkemengden*

Christine;
- Det synes jeg virkelig.
*Legger armene i kryss*
- For det er en grusom anklagelse, Adrian !!
- Skal du bare la henne fortsette slik ??

Adrian:
*svarer henne ikke*
*orker ikke å la konene spille ham opp mot dem*
-La det ligge. Jeg sa jeg skulle prate med henne.

Christine;
- Det har du sagt flere ganger, Adrian !
- Men stadig får jeg høre ting !!
*Ser skuffet på ham*
- Mann deg opp for en gangs skyld .. !
- Ikke rart dine barn oppfører seg som dem gjør når du ikke setter grenser ..

Adrian:
-Hør, jeg prøver så godt jeg kan her!
*ser hardt og alvorlig tilbake på henne*
-Det er deres jobb å stå for oppdragelsen, Christine.
-Ikke min. Min jobb er å passe på at vi er trygge, at mennene mine er trygge og at vi har mat på bordet hver dag!
-Så om Isabell er rebelsk, så er det din jobb å røkke det opp med roten og få orden i det.

Christine;
- Hvordan kan jeg når du ikke lar meg ??
*Frustrert*
- Jeg føler jeg prater med vegger !

Adrian:
-Lar jeg deg ikke? Så dette er min feil nå?
*hever brynene kaldt mot henne*
-Hva prater du om?

Christine;
- Kan du ikke se hva Ruby gjør med deg .. ?
*Ser sårt på ham*
- Hva hun har gjort med oss ..
*Presser leppene sammen og tar en pause*
- Jeg godtok livet her.
- Jeg godtok å dele deg med en annen kvinne ..
*Mister stemmen*
- Men at hun prøver å sverte vår datter .. !!
*Rister stille på hodet*
- Du lar henne fortsette !!

Adrian:
-Jeg...
*tar seg sammen og sukker tungt*
-Hun skal ikke få fortsette.
-Jeg lover.
-Christine..
*ser stille på henne*
-Jeg er lei for det om det er slik du føler det.

Christine;
*Setter opp hånden mot ham*
- Jeg gjør feil.
- Men jeg er ikke redd for å inrømme det ..
*Senker hånden og går*

Adrian:
*biter kjeven sammen og lar henne gå*
*er ikke sen med å komme seg ut heller*
*bestemmer seg for å sove på kontoret den natten*

Christine;
*Får datteren i seng*
*Gitt henne husarrest*
*Ber Delia om å ta undervisningen med henne*

Delia:
*ser til Daniel før hun kommer til Isabell*
*setter seg på barnebarnets sengekant*
-Hei du..
*smiler svakt*

Isabell;
*Ligger med ryggen mot henne*
*Holder om dukken sin*
*Slutter å prate med den*

Delia:
*løfter hånden og stryker henne over håret*
-Jeg er glad du er like hel.
-Jeg kommer tilbake i morgen tidlig..
-Sov godt, elskling.

Isabell;
*Lukker øynene*
*Sukker stille*
- God natt ..

Marielle:
*går rolig ut mot folkemengden*
*Ser fort over på Abraxas*
- Det er veldigviktig at du viser at du støtter Noah.
*alvorlig*
- Karene har tillit til deg

Delia:
*kommer ut til Christine igjen*
*smiler raskt*
-Hun angrer nok.
-La oss bare håpe at hun ikke finner på noe slikt igjen.

Abraxas:
-Ja, jeg vet det.
-Noah har fortalt alt.
*smiler svakt til henne*
-Burde jeg være nervøs?

Marielle:
*smiler stramt opp mot ham*
*kremter fort*
*knepper opp en knapp i blusen*
*går ut på flaten foran borgen*
*sørger for at Noah går først, men Xas like bak*

Christine;
- Det er svært ulikt henne ..
- Og husarrest ??
*Rister på hodet*
- Hun kunne ikke brydd seg mindre ..

Abraxas:
*hører at det blir stille idet dem kommer ut*
*ser mange blikk henger på ham*
*svelger men står rak mens Noah messer frem ordene*

Delia:
-En av dere må hun ha det fra
*smiler svakt*
-Og jeg tror ikke det er deg.
-Slapp av, det er bare en fase hun er inni.

Caspar:
*sitter og leder under middagen*
*speider nedover bordet*
*finner Lumen langt nedover*
*smiler lurt*
*har brukt for ham*

Marielle:
*har blikket på mennene langs første rad*
*redd noen skal sende en våde mot dem*
*glad at ikke alle er magiske selv*
*ser fort opp på Abraxas*

Troy:
*skuler rasende opp på Noah*
*sender Abraxas et drepende blikk*
" Du skulle valgt meg!"

Christine;
- En fase som har vart siden hun kom til verden .. 
*Sukker stille*
- Hun er en håndfull.
- Jeg klarer ikke følge med henne hele tiden
- Og tvillingene krever sitt .. !
*Drar hendene over ansiktet*