Harry Potter Rollespill 174

Enya:
*klarer først ikke ta inn alvoret i det han sier*
*bare ser dumt på ham*
- Men..
- Jeg vil ikke dra fra deg.
*legger hånda til kinnet hans*
- Er det så.. kritisk..?
*men skjønner det etterhvert som hun spør at det faktisk er ment alvor*

Fercies:
- Hun er ung..
*sukker tungt*
- Og menneske...
- De er nok dramatiske..
*ser fort over på Felix*

Adrian:
*trekker på smilebåndet men tar det raskt i seg*
*sukker tungt*
-Ingen er dumminger, Isabell.
-Du må ikke kalle noen det

Noah:
-Ja, det er det.
-Jeg vil ikke at dere skal bli skadet.
*ser bekymret på henne*
-Vær snill og hør på meg.

Felix:
*smiler stramt og ironisk*
-Ja.
-Har du pratet med Lúkas angående henne?

Enya:
*biter kjeven hardt sammen*
- Skal jeg.. ta med alle.. hjem da?
*ser ikke for seg hvordan dette skal gå*
*men skjønner de må dra*
*men vil ikke dra og miste Noah*
- Jeg lytter...
- Bare .. vær her med meg
*kjenner tårene kommer*
- Ikke forlat meg..
*hikser stille*

Fercies:
- Henne..?
*hever øyenbryne*
*Ser lett på ham*

Noah:
-De du kan.
-Sencario og Larissa må også dra.
*ser trist på henne idet hun begynner å gråte*
*løfter hånden og tørker dem forsiktig bort*
-Du må, elskling. Du må være sterk og passe på barna våre.

Felix:
*ser over på ham*
-Ja.
-Prinsessen.

Isabell;
*Møter moren i døren*
*Ser bedende på henne*

Christine;
*Gir ikke etter for henne denne gangen*
- Hør på din far, Isabell.
- Slutt og tulle.

Enya:
*kjenner tårene bare triller*
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker sårt*
*legger armene om ham*
*hikser mot halsen hans*
- Lov meg at du overlever
*hvisker sårt*

Sencario:
*Ser over på Larissa*
- Hvordan står det til med Malfang godset?
*smiler stramt*
- Eller.... kan din gamle venn magiministeren ordne noe?

Felix:
*sukker tungt*
- Nei.
*smiler stramt*
*stykker brått til*
- Har du..?

Adrian:
-Én ting til, Isabell.
*ser alvorlig ned på datteren*
-Hva var det du og Daniel kranglet om i dag?

Noah:
-Selvsagt gjør jeg det, elskling.
-Selvsagt..
*legger armene om henne og kysser henne i håret*
-Hva er det du tenker med..?
*sukker lavt*

Larissa:
-Lucys datter bor der nå.
*smiler stramt*
-Så..
-Og magiministeren og jeg er ikke på talefot.
*sukker*
-Hvorfor lurer du på det?

Felix:
*hever brynene til ham*
-Nei.
-Men hun er i gifteklar alder og du trenger en kone.
-Hvorfor ikke?

Enya:
*orker ikke miste både Will og Noah*
*holder klemmen lenge*
*kjenner hun skjelver i armene hans*
*klarer ikke riktig å holde følelsene tilbake*

Sencario:
*Ser over på Noah og Enya*
- Vi kan ikke bli..
*ser over på ungene*
- Vi må ta dem med..
*ser opp på Larissa*
- Andre kan ....
*senker stemmen*
- Drepe ungene.. for å nå Noah og oss..
- Ta eldste jentene... de må på skolen..

Fercies:
*føler han har hatt denne samtalen hundre ganger*
" På grunn av deg og ydmykelsen "
*biter kjeven sammen*
- Jeg orker ikke snakke om dette nok en gang.

Isabell;
- Ingenting ..
*Mumler*
*Drar i kjolen*

Noah:
*skjønner hva hun tenker på*
*vil ikke miste henne heller*
*kysser pannen hennes*
-For barnas skyld.

Larissa:
*ser lenge på Sencario og nikker stille*
-Så klart.
-Hvorfor tenkte jeg ikke på det..
*sukker*
-Så vi drar i dag?

Felix:
-Det ville hjulpet oss utrolig mye, Fercies.
-Bare tenk på det.
*smiler stramt*

Adrian:
-Var det derfor du rømte, Isabell?
-Fordi du kranglet med Daniel?
*prøver nok en gang å møte blikket hennes*

Isabell;
*Nikker stille*
*Men henger med hodet*
- Han sier slemme ting hele tiden !

Enya:
*klarer å ta seg sammen i armene hans*
*hikser stille*
*nikker sårt*
*drar hendene over ansiktet*
- Selvfølgelig..
*ser sårt på ham*
*kysser ham sårt*
- Jeg skal dra snart..

Sencario:
- Jeg tror vi bør det..
- Marielle sa det var et kaos utenfor borgen..
*kan høre mer bråk fra byen også nå*

Fercies:
*lukker øynene sårt*
*biter kjeven sammen*
*kommenterer det ikke mer*
*vet han har rett*
*men klarer ikke helt venne seg til tanken*
*har ikke øyne for datteren, men moren*

Adrian:
*sukker og siger ned på huk igjen*
*legger hendene til armene hennes*
-Som hva da, skatten min?

Noah:
-Så snart som mulig er best.
-Jeg må ned til landsbyen og prate med dem.
*kysser henne raskt på nytt*
-Bare dra, ok? Få med deg dem du kan.
-Larissa og Sencario, Carlos og Tea vil hjelpe deg.

Isabell;
- Masse rart .. !
- Han sier han skal sette meg i fengselet !
*Ramser opp det Daniel har sagt til henne den siste tiden*
*Vell uviten om at det er Ruby´s verk*

Enya:
*nikker sårt og tungt*
*svelger hardt*
*prøver å samle seg*
*Ser Sencario tar styringen og forklarer situsajonen til barna*
*og at protestene forsvinner ganske kjapt*
*takknemlig for at han og Larissa tar seg av pratingen*
*orker simpelten ikke nå*

Nicole:
*ser forvirret opp på storesøsteren*
- Så.. vi får dra til skolen igjen likevel?
*kjenner seg merkelig lettet for å bli tatt bort herfra*

Nathalie:
*har ikke gitt opp å rømme*
*ser de fleste steller seg til kveldens middag*
*går inn for å stelle seg og sønnen*
*antar vaktene må skrifte en eller annen gang de også*
*skal benytte muligheten*

Adrian:
*lytter til hva Isabell sier og veksler et blikk med Christine*
*tror datteren finner på mesteparten*
-Han mener det nok ikke.
-Jeg er sikker på at du har sagt et par ting til ham også?

Helena:
*smiler varmt og nikker*
*klemmer om søsteren*
-Det trenger vi tror jeg..
*tørker kinnene raskt på nytt*
*har ikke sluttet å gråte siden gårsdagen*

Sencario:
*får samlet alle barna og ber dem om å gå å pakke*
*sukker tungt*
- Ok..
- Da er det altså.
*ser over mengden med barn*
- Sina..
*snur seg mot datteren*
- Kommer du også?

Lumén;
*Lar det ikke være så lett for henne*
*Har nok lagt opp rulerings plan*
*Følger henne til banketten*

Isabell;
*Svarer ham ikke*
*Prøvd å ta igjen med samme mynt*

Christine;
*Tror også at Isabell er flink til å lyve*
*Men vet også hvem Daniels mor er*

Nathalie:
*valgt å straffe ham med ikke å si et eneste ord til ham hele dagen*
*gjør ikke en mine til å se på ham engang*
*rasende over at Peter blir tatt fra henne og gitt til passepiker*
*skjønner han har skjønt hun rømmer om hun muligheten*
*men kan ikke bli*

Sina:
-Ja..
*men syns det er vemodig å måtte etterlate Abraxas og Therana*
*lovde å ta med barna til Abraxas*
*gir dem begge to lange og varme klemmer*
-Vi sees snart..
*smiler svakt*

Adrian:
*har bare ett spørsmål igjen*
-Var det du som brakk Daniels arm, Isabell?

Isabell;
- Nei !
*Setter opp en alvorlig mine*

Christine;
- Hva er det du anklager henne for .. ?
*Måper*

Therana:
*ser forvirret opp på Larissa og de andre*
- Hvorfor kan ikke jeg dra også..?
- Jeg og... Abraxas..
*prøver å holde seg lengst mulig unna ham og Noah*

Adrian:
-Bra.
-Jeg vil bare forsikre meg.
-Daniel brakk armen sin i dag, og at Isabell forsvant rett etterpå virket mistenkelig.
*smiler stramt*
-Men nå vet jeg at det ikke er henne.

Larissa:
*sukker svakt*
*ser på Abraxas som tar farvel med ungene*
-Fordi da kommer de etter dere..
-Dere forstår vel det?

Christine;
- Men likevel, Adrian ..
*Ser alvorlig på ham*
*Sukker stille*
- Gå på badet og kle deg Isabell ..
*Lar henne komme ut*

Isabell;
*Løper ut*

Therana:
*klemmer datteren hardt inntil seg*
*svelger skjelvent*
*nikker stivt*
*kjenner datteren ikke vil gi slipp*
*må be Larissa hjelpe for å løsne henne*
- Mamma er her vet du..
*prøver å være stø i stemmen*
- Jeg henter deg snart..

Sencario:
*får samlet hele gjengen*
*nikker fort mot Noah, Abraxas og Ana*
- Vi sees snart
*veldig skeptisk til å forlate Ana der alene*
*men har ikke noe valg akkurat nå*