Harry Potter Rollespill 174

Nathalie:
*ser sårt opp på ham*
*svelger sårt*
- Unnskyld...
- Jeg har..
*Senker blikket*
- Vært med andre..
*hvisker forpint*

Adrian:
*smiler svakt til dem og skyver døren igjen*
-Hei kompis.
*kommer bort til Daniel og setter seg ned på huk*
-Hvordan er det med armen din?
*ser hvor stille han er og antar Ruby har gitt ham en av de daglige skjennepreknene*
*rufser ham i håret*
-Løp inn til Lavinja er du grei.
*reiser seg og ser etter ham*
-Hva er det nå?
*setter blikket i sin kone*

Delia:
-Åh, vil han det..?
*biter kjeven hardt sammen men smiler raskt til henne*
-Så flott.
*stryker ham over kinnet*

Larissa:
-Nei...
*sukker lavt og stryker en klut over Nicoles panne*
-De er fremdeles like varme.
-Jeg skjønner det ikke..!

Lumén;
- Og jeg tilgir deg ..
*Hvisker stille*
*Vist om det lenge*

Ruby;
- Han forlot timen sin i dag.
- Sammen med din andre datter.
*Presser leppene sammen*
*Sjenker ham ett glass*

Caspar:
*smiler varmt ned mot henne*
- Endelig du og meg..
*hvisker ned mot henne*
- Har du planer for kvelden.?

Sencario:
*forstår det virkelig ikke*
- Det må være et virus..
*kremter fort*
- Vi burde isolere dem..

Nathalie:
*stirrer på ham*
*kjenner hjertet gjør et lite hopp*
*kjenner tårene pipler frem*
*kysser ham sårt*

Lumén;
*Klemmer om henne*
*Slipper ikke leppene hennes med det første*

Adrian:
*sukker*
-Igjen?
*tar gladlig imot glasset*
-Vel, de er bare barn, Ruby.
-Læremesteren er den du burde ta din aggresjon utover, ikke ham.

Delia:
-Jeg lovet å komme innom Christine litt senere.
*møter blikket hans og smiler raskt*
-Men det tar vel ikke så lang tid..

Larissa:
-Ja.
*svelger tungt*
*forstår ikke hvorfor disse barna må gjennom all denne smerten*
-Ja, la oss gjøre det.
*reiser seg*

Nathalie:
*klarer aldri å gå slipp på ham*
*iallefall ikke nå med barna*
*sitter tett inntil ham og nyter ham*

Sencario:
*nikker fort*
*ser også Tom kommer inn gjenomsvett*
- Legg deg her du også..
*går rolig ut for å se om noen andre er dårlige*

Helena:
*sitter og holder om Nicole*
-Det går fint, det er bare en influensa..
*hvisker ned til henne*
*svelger hardt*
-Det går over.
*livredd for at hun skal ta feil*

Ruby;
- Han fikk høre meg han også.
*Smiler stramt*
- Han han ikke gjort noe galt, så blir han nok å finne på noe.
*Lar ham få sette seg*

Lumén;
*Blir å kjempe med alt han har for henne*
*Har funnet sitt varp*

Adrian.
-Du lot ham vel gjennomgå..
-Stakkars mann.
*humrer*
*legger en hånd til midjen hennes og klapper seg på fanget med den andre*

Nicole:
*føler hun brenner innvendig*
*ligger slapt i armene hennes*
*hører knapt hva som blir sagt*

Caspar:
*sendt brev til Christine*
*anonymisert det*
*ber henne sende så og så mye penger for å redde familien*
*har det festlig med Ruby!*

Nathalie:
*vet han har feil, men vet hun selv har flere også*
*blitt avvist mange ganger, men blir alltid tatt vare på av ham*
*vil ikke forlate ham igjen*

Helena:
*senker hodet og hikser lavt*
-Nicole, vær så snill da.
-Du må ikke sovne nå.
*hvisker og drar den våte kluten over ansiktet hennes på nytt*

Sencario:
*kommer inn til Helena*
*Setter seg ned ved Nicole*
*gir henne all medisin han har og tror hjelper*
*kjenner feberen ennå er veldig høy*
- Jeg tror vi må til Sankt Mungo med henne..
*ser bak på Helly og Tom*
*kjenner panikken brenner*
*aner ikke hva dette er*

Christine;
*Forstår svært lite*
*Ikke hørt fra familien siden hun var i London*
- Sykdom .. ?

Lumén;
*Slipper leppene hennes*
- Kom .. la oss gå inn ..
*Hjelper henne opp*

Ruby;
*Setter seg på fanget hans*
- Han burde sett det komme ..
*Smiler lett*
*Drar en finger over kinnet hans*

Helena:
-Ja, vær så snill..!
*svelger hardt*
-De blir aldri syke, onkel.
*tørker sine egne kinn*

Adrian:
*føler at han endelig klarer å balansere de to konene*
*vet ikke hvor ensom Christine egentlig er*
*kysser henne langs haken og ned langs halsen*
-Ja, du er ganske så forutsigbar..
*humrer lavt*

Ruby;
*Smiler lett*
- Ved visse tilfelller ..
*Strekker halsen slik at han får komme til*
- Men så kan du også være ..
*Stønner lett*

Adrian:
-Jeg kan det..?
*følger stønnene hennes*
-Hva mener du nå, elskling?
*lar hendene finne sin vei oppunder kjoleskjørtet*

Ruby;
- Åh .. du vet ..
*Møter leppene hans*
*Biter ham ertende i leppa*
- Åh guri ..

Adrian:
-Hvorfor har dere kvinner alltid så mye klær?
*stryker henne over låret og kysser munnen hennes*
-Dere gjør det nokså vanskelig med alle disse lagene.

Ruby;
- Det har sin hensikt ..
*Smiler bedøvet*
- Dessuten trenger man ingenting under ..
*Hvisker tett mot øret hans*

Adrian:
*stønner og lar fingrene finne henne*
*drar henne nærmere seg*
-Men når jeg kommer tilbake i kveld, vet du hva jeg helst foretrekker.
*lar munnen finne hennes en siste gang og løfter henne av fanget sitt*

Ruby;
*Gisper idet han når henne*
- Hva enn du måtte befale ..
*Kjenner hjertet har gjort ett byks*
*Smiler skuffet når han slipper henne av*

Nathalie:
*kommer seg opp med hjelp av ham*
*smiler varmt og sårt*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg er allerede blitt en ballong..
*sukker stille*
*smiler fort opp til ham*

Sencario:
*innser det ikke er annet å gjøre*
*får med seg ungene og immiverer til sankt mungo*

Kristy:
*ligger helt utslått*
*ser sårt på Emma*
- Klarer du å.. lage noe mat Emma.?
*kjenner svetten renner*

Adrian:
*kan ikke for at han nyter å se henne slik*
*forlater henne for å se til Christine*

Larissa:
*blir igjen med resten av gjengen*
*og Enya*
*smiler forsiktig til henne*
-Er du like urolig som meg..?
*sukker*

Lumén;
*Humrer lett*
- Min ballong ..
*Stryker hånden sin over*
*Møter henne i ett kyss til før han lar henne trø inn døren*

Emma;
*Trekker på skuldrene*
- Hva da ?
*Ser hun er dårlig*
*Biter seg i leppa*

Christine;
*Tørr såvidt forlate rommet*
*Klar til å bombandere Adrian med spørsmål når han kommer*
*Var lovet at familien hennes skulle være ifred*
*At dem skulle få alle midler om hun bare ble ved sin rolle i Syria*