Harry Potter Rollespill 174

Christine;
*Føler veggene trykker seg sammen mot henne*
*Bestemmer seg for å ta barna med seg ut for litt luft etter at Adrian dro*

Enya:
*forteller tvillingbroen og Larissa om at Zekiye ennå er i livet*
- Men hun ville holdes hemmelig.. jeg forstår ingenting!!!
- Jeg trodde hun var død..!!

Nathalie:
*virkelig helt fra seg*
*ligger slapt på sofanen*
*stryker seg forsiktig over magen*
*har ikke kjent liv siden hun fikk vite at søstrene var døde*
*livredd for hva det kan bety*

Adrian:
*smiler raskt og ser alvorlig på dem*
*ser at Abraxas også ser litt blank ut*
-Dere hadde Øya. Nå har vi den.
*smiler raskt*
-Dere skal nok få dra snart.

Lúkas:
-Jeg sverger.
*ser alvorlig på ham*
-Vi jobber med saken.
-Det er alvorlig for oss også.
-Vi mistenker Draconiz.
*ser kaldt på ham*

Therana:
*lar blikket gå over på Adrian*
*rynker pannen svakt*
*kjenner blikket blir trukket mot ham, selv om hun hører Caspar si noe*
*gir fra seg et lite gisp*
*kan huske ham, men mye yngre*
- Er du ... fyrsten!?

Ather:
- Og de misstenker dere..
*ser kaldt på ham*
*biter kjeven sammen*
*ser kjølig mot Felix*
- Og det er ikke du..??

Larissa:
*klarer ikke å fokusere blikket på noen av dem*
*er helt fra seg*
*nikker bare forsktig til det Enya sier*

Adrian:
*ser lenge på henne og nikker stille*
-Det stemmer.
-Kjenner du meg igjen?

Felix:
"Da hadde jeg iallefall tatt knekken på Ana"
-Det er ikke meg.
*er like kald*

Sencario:
*Ser lenge på søsteren*
- Zekiye har alltid vært...
*rister stille på hodet*
*Ser kjapt over skulderen og inn på ungene*
- De sover alle nå...
*drar hendene over ansiktet*
*ikke mye de kan gjøre*

Therana:
*ser lenge på ham*
*hever øyenbrynet*
- Ja.. Adri..
*smiler forsiktig, undrende*
- Men... det er veldig lenge siden..

Caspar:
*ser fort på sønnen*
*innser at det han sier ikke blir hørt*
*står rolig og venter*

Ather:
- Ana og et par andre er sporløst borte.
*ser opp på Lukás*
- Ingen idéer om hvor de kan være??

Larissa:
*fikk lurt sovepiller inn i Helenas te*
*så hvor utslitt hun var*
-Stakkars barn..
*hører stemmen knekker*
*blunker raskt*

Adrian:
-Det har du rett i.
*lar blikket gli over mot Noah og Marielle*
*rynker pannen svakt*
*har ikke sett disse to før*
-Bare hold dere rolige. Dere skal få dra snart.

Lúkas:
*ser at Felix løfter hodet*
*hever brynene lett*
-Nei.. overhodet ingen anelse.
*fnyser*
-Vil du sjekke fangekjelleren vår i tilfelle?

Enya:
*ser fort over på Larissa*
*stryker forsiktig hånda over ryggen hennes*
*vet ikke hvor nær hun var brødrene*
- Dette er grusomt..
*hvisker stille*
*Ser på broren som sitter som en sten*

Marielle:
*sitter bakerst i cella*
*virkelig på ukjent grunn*
*vil ikke annet enn å dra*
*sier ingenting*
*holder seg tett til Noah*

Therana:
- Hvorfor er vi her..?
*ser på Adrian*
*myk i stemmen*
- I det hele tatt...?

Ather:
*ser lenge på ham*
*biter kjeven sammen*
- Takk for ingenting..
*snur seg og forsvinner ut av borga*

Fercies:
*ser kort på broren*
*hever øyenbryne forsiktig*
- Alt bra?
*hvisker*

Larissa:
*legger hendene over ansiktet*
*hikser lavt og nikker*
-Det er det virkelig.
*føler hun har virkelig sviktet i jobben sin som storesøster*
*lovet moren å passe på, og har ikke gjort det overhodet*

Adrian:
-Det har jeg sagt.
-Dere er våre.. krigsfanger
*smiler raskt*
*ser raskt på faren*
-Ett ord?
*trekker ham litt unna*

Felix:
-Ja, alt i orden..
*biter kjeven sammen*

Enya:
" Hvor er du Noah...!? "
*kjenner tårene sitter lett hos henne også*
*biter seg i lippa og kjenner tårene løsner hos henne og*
*fortsetter å stryke Larissa over ryggen*

Therana:
" Krigsfanger...? "
*ser forvirret bak på Noah og Marielle*
*prøver å unngå å møte Xas sitt blikk*
*har en følelse av at han bebreier henne for noe*

Caspar:
*går rolig med sønnen*
*avventende*
*smiler stramt*

Fercies:
*ser kort opp på Felix*
*kremter fort*
- Javel..
*ser opp på fyrsten igjen*
- Du ville se planene for slottsballet herre..?
*rekker ham regnskapet*
*prøver å fortsette det de egentlig skulle snakke om*

Larissa:
*tørker sine kinn raskt*
*har mistet for mange på for kort tid*
*vet at Enya og Sencario har det også, men klarer ikke riktig å se på dem*

Adrian:
*setter blikket i ham*
*hever brynene lett*
-For de skal vel få dra?
-Vi har ikke bruk for dem overhodet.
*er dessuten bekymret for Christine om hun finner ut av det*

Lúkas:
-Ja.. takk.
*smiler raskt*
*håper å få snart giftet bort datteren*
*har hatt mye problemer med henne i det siste*

Enya:
*hører brått døra går opp*
*ser Ather kommer nærmest gråtende inn*
*reiser seg raskt og får ham i armene*
*sier ingenting, bare klemmer sårt om ham*
- Det gjør ingenting vennen..
*forstår han ikke har funnet ut av noe*

Caspar:
*smiler matt*
- Øya er jo vår nå.
- Så du har rett, vi har ikke bruk for dem lengre.
*Ser over på Therana og Abraxas*
- Men de vet at du har barna deres..
- Kanskje dere . kan slutte fred her og nå? Slik at de i fremtiden heller ikke blir noe trussel..?

Fercies:
*er fullstendig klar over hvor mye det haster*
*har ikke meldt seg selv som kandidat *
*redd broren snart gjør det*

Larissa:
*ser sårt på Sencario*
*går ut ifra at tankene hans også går til Christine*
*savner datteren så vanvittig*

Adrian:
-Slutte fred?
-De kommer ikke til å gi seg før de har fått barna tilbake.
*smiler stramt*

Sencario:
*ser matt opp på Larissa*
*smiler stramt*
*ser på Ather*
- Ingen spor..?
*Ser han rister på hodet*
*nikker stille*

Caspar:
*sukker stille*
- Da vet jeg ikke helt hva du vil gjøre
*smiler lett*
*ser over på dem*
- Det var ikke min idé å bringe dem hit... feil fra vaktene.

Christine;
*Fremdeles ikke hørt noe fra familien*
*Virkelig i tvil om hva hun skal gjøre*
*Vil ikke krangle mer med Adrian*
*Men vil heller ikke bare stå å se på at familien svinner*
*Sender moren ett nytt brev - spør etter råd*

Jonathan;
*Kommer sent hjem*
*Prøver å liste seg*
*Men ser Lucy ikke har lagt seg*
- Sover du ikke .. ?

Larissa:
*stirrer på uglen som kommer flyvende*
*reiser seg og går for å ta brevet fra foten dens*
-Herregud.. Sencario.
*ser raskt på ham*
-Det er Christine.

Adrian:
*smiler stramt*
-Så klart var det ikke deg..
*sukker*

Lucy:
*sitter under dynen med boken i hånda*
*senker den ned og ser skarpt på ham*
-Nei, som du ser så gjør jeg ikke det.
-Hvorfor er du så sen?

Sencario:
*reiser seg like raskt*
*går etter henne*
- Hva skriver hun?
*nærmest drar brevet av hendene på Larissa*
*lar henne holde i den ene delen*
*leser kjapt igjennom*
*svelger sårt*
- La henne komme.

Caspar:
*hever øyenbrynet*
*ser fort på mennene*
- Men nå har vi jo sagt til Ather at de ikke er her..
*trekker på skuldrene*
*smiler stramt*

Therana:
*begynner å demre hvor hun har Caspar fra*
*blir stående inntil gitteret*
*prøver å oppnå øyekontakt med Adrian*

Larissa:
-Jeg vil det gjerne.
-Men tror.. tror du det er lurt?
*svelger*
-Jeg mener, hun har stått i fare flere ganger etter at hun besøkte oss.
-Og jeg vil ikke at hun eller Isabell skal..
*svelger hardt på nytt og ser bort*

Adrian:
*smiler stramt*
-Nettopp. De må dra.
*ser over på Therana og rynker pannen*

Jonathan;
- Beklager ..
*Virkelig klar til å stupe*
*Begynner å kle av seg*
- Har du ventet .. ?

Sencario:
- Vi har jo fått garanti på at det ikke er Draconiz som står bak...
*men ikke sikker*
- Det må hun avgjøre selv..
*savner datteren sårt*

Therana:
*nikker ham forsiktig mot seg*
*skuler på Caspar*

Caspar:
- Jeg skal ordne til noen vakter
*smiler fort mot ham*
*går mot trappen*

Lucy:
-Nei, jeg bare satt her og leste.
*sukker og følger ham med blikket*
-Hvor har du vært hele denne tiden?

Larissa:
-Ja, men... åh.
*tørker kinnene på nytt igjen*
-Hun ber oss jo om råd.
-Hva skal vi gjøre?

Adrian:
*kommer nærmere cellen*
-Ja, hva er det?

Sencario:
*sukker stille*
- La henne komme.
*stryker Larissa over ryggen*
*tror iallefall kona har godt av å se henne nå*
- Da er vi under ekstra beskyttelse..

Therana:
*skuler etter Caspar*
- Hvem er han egentlig?
*hvisker stramt*
*ser han forsvinner opp trappene*
- Han har jeg hatt kontakt med før..!

Larissa:
-Eller så er vi utsatt for enda større fare.
*ser lenge på ham*
-Åh.. skal vi?
-Jeg lengter fryktelig etter henne.

Adrian:
-Det.. tviler jeg på.
*ser spørrende på henne*
-Han har vært borte fra landet i mange år.

Jonathan;
*Later som han ikke hørte henne*
*Humrer istedenfor*
- Eleanor var på vei ut av sengen ..
*Rister på hodet og legger seg ned i sengen*
- En arm her og en fot der, litt av ett syn !

Lucy:
*setter seg bedre til rette i sengen slik at hun kan se rett på ham*
-Hvor har du vært, Jonathan?
-Jeg vet du ikke har vært på jobb, for du begynte skiftet så tidlig i dag!