Harry Potter Rollespill 174

Caspar:
*ser kort ned på henne*
*sukker tungt*
- Hvorfor er det jeg som blir den misstenkte ..?
*hever øyenbrynet*
*legger armene om henne*

Christine;
*Smiler spakt*
- Jeg går på badet ..
*Reiser seg og går*
*Samler klærne på veien*

Zekiye;
*Krysset nesten over sist gang*
*Ikke tenkt å la det skje igjen*

Enya:
*Ser lenge på henne*
*kan ikke ta fra henne ungene*
*biter kjeven sammen*
- Greit.
- Jeg drar... videre..

Zekiye;
*Nikker*
*Smiler stramt*
- Husk bare hva jeg har sagt ..
- Dem trenger ikke vite noe.

Delia:
*trekker på en skulder*
-Du er ny her. Det er alltid.. enkelt.
-Selv om en vil aldri tro at en du står nær gjør slikt.
*sukker*
-Gudene vet at Christine har gjennomgått nok.

Adrian:
-Ok..
*ser etter henne*
*drar en hånd over kjeven*
*sukker*

Christine;
*Synker sammen i dusjen*
*Føler hun mister seg selv for hver dag*
*Lar seg underkue av resten av verden*

Adrian:
*har fått brakt frokost til dem idet hun kommer ut av badet*
*smiler raskt*
-Føler du deg litt bedre?
*trekker ut stolen for henne*

Christine;
*Drar håret over skulderen*
*Nikker*
*Ser hva han har stellt i stand og smiler lett*
- Takk, men du trengte virkelig ikke gjøre dette ..

Adrian:
*ser på henne og smiler svakt*
-Det er bare frokost.
*lar henne sette seg og slår seg ned ved bordet han også*
-Det er det minste jeg kan gjøre.

Christine;
- Jeg er ikke spesielt sulten ..
*Smiler skeivt*
- Men kanskje Isabell ?
*Kaster blikket mot soveværelset hennes*

Adrian:
*nikker og skyver stolen ut igjen*
-Jeg skal gå og se til henne.
*går inn til barneværelset*
-Isabell, skatt, vil du ha litt frokost?

Isabell;
*Sitter under dyna si*
*Holder pusten når faren kommer inn og legger seg ned*
*Prøver å ikke lage en lyd*

Adrian:
*smiler svakt når han ser at hun sitter under dynen*
-Skatt..
*kommer bort og setter seg på sengekanten*
-Er du sulten, vil du spise med meg og mamma?

Isabell;
*Klarer ikke holde pusten stort lengre*
*Rister bare på hodet*
*Tenkt å holde rommet*
*Tørr ikke sette sine føtter utenfor ifrykt av det hvite rommet*

Adrian:
-Vennen min.
*drar bort dynen og ser varmt på henne*
*legger hånden til pannen hennes*
-Du kjennes mye bedre ut.
-Hvordan føler du deg?

Isabell;
*Ser opp på faren*
- Fremdeles syk ..
*Holder om dynen*

Enya:
*Ser lenge på søsteren*
*har ikke tenkt å la dette bli mellom dem*
*kjenner seg rasende over at hun ikke har sagt noe*
*smiler stramt*
- Farvel..

Caspar:
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Jeg vil ikke være han nye lengre..
- Fortjener jeg ikke litt respekt?!

Adrian:
-Du kan vel spise frokost med oss selv om.
*drar dynen hennes bort*
-Kom nå, Isabell.
*reiser seg*

Delia:
*klistrer på et smil og nikker*
-Så klart, elskling.
-Jeg tar det tilbake.
*kysser ham fort på munnen før han får sagt mer*

Caspar:
*smiler stramt*
*kysser henne igjen*

Therana:
*Sender bud etter Adrian*
*har noe hun vil ha sagt*

Isabell;
*Har lite valg*
*Henger med hodet og aker seg ned av sengen*
*Tusser ut sammen med ham*

Zekiye;
*Blir stårnde å se etter henne*
*Setter seg ned til barna sine og klemmer dem igjen*

Nathalie:
*Sender brev til Øya*
*sagt til Lumen at hun vil ha småsøsknene til seg*
*ber dem om å komme*

Adrian:
*glad for at Isabell ser frisk ut nå*
*spiser frokost i fred og ro med familien sin*

Delia:
*kysser ham på nytt og smiler skjevt*
-Bedre nå, min herre..?

Helena:
*viser brevet til onkelen*
*redd det er en felle*

Enya:
*kommer tilbake til de andre*
*vet virkelig ikke hva hun skal si når hun møter Larissa*
*smiler sårt*

Caspar:
- Mye bedre..
*smiler forsiktig*
*kysser henne igjen*

Sencario:
*forstår Nathalie*
*men vil ikke sende dem bort*
- Vi bør be dem her heller

Isabell;
*Holder ett annet lydnivå enn før*
*Sitter og spiser fint*

Christine;
*Smiler varmt av datteren*
*Men blir aldri kvitt den vonde følelsen av at det er noe hun ikke vet*
*Kjenner Adrians hånd på låret*
*Legger dine hener over dem, men viker ikke blikket av datteren*

Sencario:
*får med seg Larissa og Helena tilbake til huset*
*ser sårt på de andre*
- Nicole.. og Helly er død.