Harry Potter - New and Improved

Larissa:
-Mhm, takk.
*får dem ren med et vift med staven og får alt inn igjen i hyllene*
*legger armene i kross over brystet for å ha et sted å ha dem*
*lener seg med ryggen mot kjøkkenbenken og vender blikket mot ham*

Angela:
*har ikke sett ham på aldri så lenge*
*hadde nesten glemt hvordan han så ut*
*er kanskje sta, men vet bedre enn å sette seg opp mot Ather*
*nikker bare*

Sencario:
*smiler stramt*
- Vel..
*ser seg kort omkring*
- Jeg får gjøre meg klar..
*Ser kort på armbåndsuret*
- Jeg må snart tilbake til Mungo..

Ather:
*ser Noira kommer pilende fra gjemmestedet sitt og løper ned*
*kommer ned bak jentene*
- Hvor er Sina?
*Ser ned på Angela*
*legger armene i kors*
*hører de små skrittene til Noira mens hun løper*

Noira:
*løper bort fra Ather*
*prøver febrilsk å finne moren*
- Mamma..!

Larissa:
-Kveldsvakt, hm?
*smiler skjevt*
-Kan bli tøft etter en slik dag.
*ser granskende på ham ettersom stillheten brer seg utover rommet*
-Sikker på at det går bra?

Angela:
*tør ikke å se opp på ansiktet hans*
*holder blikket i høyde med brystkassen hans*
-På rommet med Alva sikkert...
*trekker raskt på skuldrene*

Abraxas:
*på vei inn igjen når han hører Noiras stemme*
-Hei, du..! Du løper som du har Voldemort i hælene.
*smiler skjevt*
-Er det noe galt?
*ser nedover gangen bak henne*

Sencario:
*nikker kort*
- Ja... så bra alt kan gå
*biter kjeven sammen*
- Issa..
*presser lippene sammen*
- Det er noe.. men jeg kan ikke si hva.
*alvorlig*
- Du hadde hatet meg for det.
*senker blikket*

Ather:
*ser lenge på henne*
*biter kjeven sammen*
- Hvor lenge har du holdt på slik?
*prøver å lete etter blikket hennes*
- Angela..?

Noira:
*Ser skrekkslagent på Abraxas*
- Han står rett der nede..!
*tørr ikke kikke seg over skulderen en gang*
- Med Angela.!

Larissa:
*legger hodet på skakke og rynker pannen*
-Hva foregår?
*lar armene falle ned til siden*
-Du kan si hva som helst til meg.
*men kjenner hendene blir klamme*

Angela:
*trekker på skuldrene igjen*
*mumler bare når hun svarer*
-Men du trenger ikke si noe til mamma.

Abraxas:
*ser hvor redd hun er*
-Hvem..? Ather? Han er ikke farlig, Noira.
-Han er bare.. litt annerledes.
-Men kom, så skal jeg følge deg til mamma.
*rekker henne hånden*

Sencario:
*biter kjeven sammen*
*klemmer hendene hardt*
- Vel..
*ser ned i bakken*
- Jeg..er døende..
*ser sårt opp på henne*

Ather:
- Du hører på meg nå...nøye
*setter seg ned på huk til henne*
*hever øyenbrynet*
- Du gjør ikke slik igjen. Oppfattet?
*borer blikket i hennes*

Noira:
*Ser seg over skulderen*
- Annerledes..?
*Ser opp på ham med buende øyenbryn*
- Han er jo kjempesint!

Larissa:
*ser lenge og alvorlig på ham*
*kjenner all farge fra ansiktet forsvinner*
-Ikke.. ikke tull med meg nå.
*tar et hurtig skritt mot ham, men stopper der*
-Cario. Du, det er faktisk ikke morsomt.

Angela:
*løfter hodet og ser hardt inn i øynene hans*
-Du kan ikke bestemme over meg.
*hard i stemmen*
-Du kan ikke gjøre noe lenger, for du er ikke pappaen min og dessuten så har du vært borte kjempelenge!
*stikker før han får tak i henne, avgårde mot morens soverom*

Abraxas:
-Hvorfor er han sint da? Hva holdt dere på med?
*løfter et øyebryn ned mot henne*
-Man blir ikke kjempesint uten en grunn.

Sencario:
*smiler sårt mot henne*
*kjenner byrden med å holde det hemmelig er blitt lettet*
- Det er sant Issa..
*tar ett skritt mot henne*

Ather:
*blir satt ut over at hun snakker til ham slik*
*griper tak etter henne*
- Angela!!
*roper etter henne så det smeller i veggene*

Noira:
*hører Athers stemme*
*kryper seg inntil Xas*
- Ingenting..
*men klarer ikke holde fasaden*
*drypper av synd*
- Bare..lekte... oppe på loftet.. også holdt vi hender og tenkte på...på..
*Ser opp på ham*
- Max.. og Emmelin..
*biter seg i lippa*
- Liksom

Larissa:
*drar hånden over pannen og lar den ligge der*
*kjenner blikket siger ned mot gulvet*
*trekker et tungt drag av luft ned i lungene*
-Hvorfor? Jeg mener, hvordan syk er du?
-Det må være noe vi kan gjøre?
*drar hendene gjennom håret og ser opp på ham igjen, desperat i blikket*

Angela:
*raser nedover gangen så fort bena kan bære henne*

Abraxas:
*hører også Athers stemme*
*syns han aner noe mer enn raseri i stemmen hans*
*hører nesten ikke etter på hva Noira sier, forsvinner helt inn i egne tanker*
-Hmm..
*stopper opp foran Theranas dør og banker på*

Sencario:
- Det er en sjelden sykdom..
- Svart lever kaller de den for..
- Det kom smitte på sykehuset og vi som var rundt pasienten ble utsatt for smitten..
*biter kjeven sammen*
- Det er min feil
*Ser sårt på henne*
- Det finnes ingen kur... så lenge en får smitten via blod er det gjort..men jeg kan ikke smitte andre... for uten blod
*svelger*
- Men det er derfor jeg har trukket meg unna.. til jeg var sikker

Ather:
*går raskt etter Angela*
*river opp døren inn til Sinas rom*
- Angela..!
*får øye på Sina og Alva*
*kjenner hjertet gjør et bykst*
*biter kjeven sammen*
*blir måløs, kjenner følelsene tar overhånd*

Therana:
*åpner døra så vidt på gløtt og kikker ut*
*hever øyenbrynet*
*hører Noiras klynk og slipper henne inn*
*holder døren igjen slik at ikke Xas kommer eller kan se inn*
- Takk..
*nikker stivt*

Larissa:
*stirrer opp på ham lenge etter at han har sluttet å snakke*
-Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si.
-Jeg trodde ikke det gikk an å få stort verre nyheter enn de vi allerede har fått.
*svelger tungt*
*tar de siste skrittene mot ham*
*stryker hendene over kinnene hans*
-Hvor lenge..?

Sina:
*fikk Angela heseblesende inn et par sekunder før*
*stirrer på mannen i døråpningen*
*hører Alvas utbrudd, men holder henne igjen fra å løpe*
-Nei. Gå og legg dere.
*kremter bort den skjelvende stemmen*
*går raskt mot Ather før hun peker mot døren*
-Vær så snill.

Abraxas:
-Hun sa noe om Ather, at han skremte henne.
-Jeg fikk det ikke helt med meg, men..
-Hun roer seg nok raskt.
*ser på henne gjennom den smale sprekken*

Sencario:
*legger hendene sine over hennes*
*klemmer forsiktig*
- Årevis.
*smiler forsiktig*
- Det er vanskelig å si..
*legger armene om henne og trekker henne inntil seg*
- Unnskyld Issa..
*hvisker sårt mot håret hennes*
- Vi skulle bli gamle ilag.

Ather:
*senker blikket mot gulvet når han hører datterens stemme*
*må bruke mye krefter på ikke å løpe og ta i mot henne*
*rygger forsiktig mot døra*
*ser opp på Sina*
*kjenner raseriet har forsvunnet og blitt erstattet med redsel*
- Sina.
- Angela.. jeg må snakke med henne

Therana:
- Er han her ennå..?
*biter kjeven sammen*
*kjenner hendene skjelver*
*hører et dunk bak seg*
*glemmer helt å holde døra*
- Noira!
*går bak mot henne*
*hører døren knirker opp*
*skjønner det er for sent, at Xas har sett kritt flekkene på klærna hennes og på gulvet*
*lukker øynene og ber om at han ikke forstår hva det er*
- Jeg.... maler
*svelger ned en klump i halsen før hun snur seg mot ham*

Larissa:
*stirrer inn i skjorten hans*
*er stille en lang, lang stund mens han holder henne*
-Du vet jeg aldri lar deg gå på jobb nå.
*hvisker inn mot ham*
*knuger hendene sine sammen rundt ryggen hans*

Sina:
*stirrer forbauset på ham*
-Overhodet ikke. Tror du at du kan komme tilbake og late som ingenting?
*hveser mot ham*
-Brase inn her som om.. som om......!!
*slår ut med armene og ser fortvilet på ham*
-Bare gå ut, Ather.

Abraxas:
*ser lenge og alvorlig på henne*
-Ja, akkurat... høres ut som din type rekreasjonsaktivitet.
*drar opp staven, og med et vift er alt borte*
-Du vet du mister henne hvis du holder på sånn.
*setter sitt harde blikk i Theranas*

Sencario:
*ler matt*
- Det må jeg kjære..
*prøver å få øyenkontakt*
- Jeg kommer hjem igjen

Ather:
- Jeg blir spora Sina
*biter tennene sammen*
*strekker frem hånda*
-Værsåsnill
*kjenner han ikke klarer å holde alt i sjakk*
- Det kan være siste gang jeg får se dere

Therana:
*holder blikket hans*
*biter kjeven sammen*
- Skal jeg gjøre ingenting!? Slik som du!?

Larissa:
*drar seg fra ham*
-Ærlig talt, du kan ikke slippe en slik bombe på meg rett før du skal gå!
*møter blikket hans*
*fremstår som sint men er fryktelig redd*
-Du kan ikke bare si at du skal dø, også..! bare gå?!

Sina:
*kjenner døtrenes blikk i ryggen*
*biter kjeven hardt sammen og dytter ham ut døren*
*kommer etter og lukker den igjen bak seg*
-Du blir sporet, hva? Du blir sporet også er du dum nok til å komme hit og potensielt avsløre oss alle?
*hever brynene mot ham*

Abraxas:
-Så jeg gjør ingenting nå, hm?
*holder stemmen lav, kan se Noira se på dem*
-Vi jobber hver dag med å komme frem til en løsning her, Ana.
*holder det alvorlige ansiktet*
-Tror du dette hjelper?

Sencario:
*hever øyenbrynet mot henne*
- Issa.. jeg skal ikke dø i kveld
*smiler forsiktig*
- De regner med meg i kveld.. operasjon og alt

Ather:
- Du skjønner det ikke!
*ser frustrert på henne*
- Det er Angela!
- Hun er besatt!

Therana:
*freser*
*ser ned på Noira*
*prøver å ta seg sammen*
- Det har jo virkelig gitt resultater.. fem år og ingenting har skjedd!

Larissa:
-Jeg skjønner jo det! Men skal jeg sitte her da, og tenke på at du skal dø helt alene?
*sukker tungt mens hun drar hendene over ansiktet*
*kan se foreldrenes ansikt foran seg igjen*
*åpner øynene raskt for å få det til å gå bort*

Sina:
*ser lenge på ham og rynker pannen*
-Okei, nå babler du virkelig og dette orker jeg ikke å høre på.
*snur seg for å gå inn igjen*

Abraxas:
-Du er like frustrert som meg, det skjønner jeg jo.
-Men for Guds skyld, Ana..!!
*ser hardt på henne*
-Du har en datter til som trenger deg.
*slenger hånden ut mot Noira*
- Ikke la all energien din brukes på å sørge, det hjelper i alle fall ikke, ser du ikke det?

Sencario:
- Beklager..
*ser sårt på henne*
- Jeg skulle ikke sagt det nå.
*legger armene om henne igjen*

Ather:
*griper tak i Sina*
-Hør på meg!!!
*roper mot henne av frustrasjon*
- Det er flere i huset som er besatt,det er derfor vi blir avslørt hele tiden!

Noira:
*ser skremt på moren *
* ser fort på Xas*
- Mamma..
*biter seg i lippa*
- Kan du ikke bare... si det?

Therana:
*setter blikket i datteren*
- Ikke..
*rister truende på hodet*
*ser truende opp på Xas*
- Kan du gå?

Larissa:
*legger kinnet mot brystkassen hans*
*lukker øynene og trekker pusten dypt*
-Nei.. idiot.
*klemmer hardt om ham*
*viser ikke tegn til å slippe med det første*

Sina:
*snur seg raskt mot ham så håret flagrer om ansiktet*
-Hvis det er noen som er besatt her, så er det deg!
-Angela har Draconizenes evner. Jeg prøver å lære henne så godt jeg kan, men..
*slår ut med armene*
-Hva vet vel jeg om dette? Jeg ba deg jo eksplisitt om å bli for å hjelpe meg, men familien er vel ikke viktig for deg lenger.
*ser håpløst på ham*

Abraxas:
*ser fra Noira til Therana*
-Fortelle meg hva?
-Nei, Therana, du må fortelle meg om det er noe!
-Hvis du vet noe, eller.. fortell meg!

Sencario:
*klemmer om henne lenge*
*kysser pannen hennes*
*sukker lett*
- Jeg elsker deg..

Ather:
- hvorfor tror du jeg har vært borte så lenge!?
*freser irritert tilbake*
- Har jeg noengang gjort noe annet en å være det for familien!?
- Bare gi meg skylda
*biter kjeven sammen*

Therana:
*hever øyenbrynene krast*
*fnyser*
- Noira. Gå inn på rommet..
* kjenner seg merkelig levende*
*snur seg igjen mot Abraxas*
*smiler sukkersøtt*
*fremsier med tve stemmen*
- Det er ingenting

Larissa:
-Jeg elsker deg også.
*ser opp på ham og lener haken mot brystet hans*
*holder hendene fortsatt godt rundt ham*
*ser bekymret inn i de trygge øynene*
-Har du tenkt på dette lenge alene?

Sina:
*venter tålmodig mens han freser fra seg*
-Hvordan skal jeg vite hvorfor du stakk, du sa jo ingenting.
*legger armene i kryss og sukker*
-Så hvor har du vært da?

Abraxas:
*ser overgitt på henne*
-Vel, noe er det.
-Barn lyver ikke, og spesielt ikke Noira.
-Kan du ikke bare.. kan du ikke bare si det til meg?
-Vi er i samme båt her, Therana, du kan ikke holde ting hemmelig nå.

Sencario:
- En måneds tid.. jeg ville ikke si det for å gjøre ting vanskeligere enn de allerede er..
*stryker henne over ryggen*

Ather:
*legger armene i kryss*
- Tibet
- Lært om ånder i templene..
- Det er derfra Draconiz har hentet sin kunnskap..
* studerer Sinas ansikt*
*redd hun ikke vil tro*

Noira:
*ser opp på Xas*
*biter kjeven sammen*
*synes selv hun seg forandringene i moren*
- Mamma..
*trekker seg mot døra og bak Xas*
- Hun er borte

Larissa:
-Nei, jeg skjønner jo det..
*presser leppene sammen*
-Vet Enya det?
*prøver å la det vise at det ikke vil plage henne*
*vet de forteller hverandre alt*

Sina:
*ser på ham for å se om han spøker*
*men ser at han mener alvor*
-Javel. I Tibet.
*lar armene sige ned langs siden*
*sukker tungt*
-Men det vil ikke hjelpe Angela uansett.
-Hun er født med dem og må leve med dem resten av livet.

Sencario:
-Ja hun vet det..
*sukker lett*
- Hun har visst det i noen uker

Ather:
-Noen bruker dem.
*sukker tungt*
*biter seg frustrert i lippa*
- Ana.. og henne

Larissa:
*nikker og trekker seg tilbake fra ham*
*drar hånden over pannen*
*tenker en stund og ser opp på ham igjen*
-Jeg tror ikke vi trenger å si det til noen.

Sina:
*syns fortsatt at det er absurd at han er tilbake*
*klarer ikke helt å stole på det han sier*
-Hva med Therana?

Abraxas:
*kjenner Noira holder i skjorten hans bak*
-Therana?
*studerer ansiktet hennes og blir skremt av hva han ser*
-Noira, du må løpe og hente Ather.
*hører hun nøler*
-Noira, løp!