Harry Potter - New and Improved

Lucy:
-Ja, vet du om noen som er villig til å ta imot henne?
*prøver seg på et flir*
*setter seg ned i sofaen og rekker ham vinflasken*
-Vil du åpne?

Adrian:
*sitter i sine egne tanker når døren gikk opp*
*hører små skritt og løfter blikket*
-Isabell, hva gjør du her?
*reiser seg fra stolen*
-Er det ikke leggetid for deg nå?

Jonathan;
*Humrer lett*
*Tar imot flasken og åpner*
- Dessverre ..

Isabell;
*Skyver døren igjen bak seg*
- Nei ..
*Retter seg opp*
- Mamma ba meg om å unnskylde ..
*Ser skyldbetinget ned i gulvet*

Lucy:
*lar ham fylle glasset hennes*
*sier ikke stopp før det er nesten fullt*
*lener seg tilbake i sofaen*
-Herregud, som jeg trengte dette nå.

Adrian:
*smiler svakt*
-Kom, så setter vi oss.
*går mot peisen og de to, dype stolene*
-Det er veldig voksent av deg å komme og unnskylde.
-Det er jeg veldig glad for.

Jonathan;
*Sjenker seg selv ett halvt ett*
*Humrer lett*
- Så hardt å være ute ?
*Setter flasken på bordet*

Isabell;
*Følger med ham*
- Vell ..
*Setter seg*
- Mamma sa jeg skulle ..
*Mumler*
- Men Daniel, han .. !

Lucy:
-Spesielt med den dramatiske datteren din.
-Ikke vet jeg hvor hun har det fra
*smiler lurt mot ham*

Adrian:
*hever hendene og ser alvorlig på henne*
-Jeg vil ikke høre det, Isabell.
-Du er eldst.
-Du har et ekstra ansvar, skjønner du det?

Jonathan;
*Kaster henne ett blikk over glasset*
- Jeg velger å dele det ansvaret ..
*Hører det går i døren*
- Emilie ??

Emilie;
*Trer av seg skoene*
*Setter kofferten fra seg*

Isabell;
*Stønner*
*Vill prøve å forklare ham*
*Men gir seg*
*Legger armene om seg*

Lucy:
*ser ut mot gangen*
-Hei elskling!
*setter vinglasset fra seg på stuebordet*
*smiler til henne når hun kommer inn*
-Går det bra med deg?

Adrian:
-Isabell.
*leter etter blikket hennes*
-Du er blitt en stor jente nå.
-Nesten en kvinne.
-Det kommer til å bli forventet mer av deg enn Daniel fremover.
-Du skjønner at jeg må være streng?

Emilie;
*Henger jakken over armen og går inn*
- Hei ..
*Synker ned i nærmeste stol*
- Stanser det noen ganger å regne ??
*Drar hånden gjennom det nyklipte korte håret*

Isabell;
- Jaa ..
*Vill helst ikke møte hans*
*Men må*
- Men Daniel plager meg hele tiden .. !

Lucy:
*ser bare lenge på henne*
*sier ikke et eneste ord helt til hun har satt seg*
-Har du klippet deg...!?
*ser forferdet på det korte håret*

Adrian:
-Greit, jeg skal snakke med han.
-Men jeg tror ikke du er helt uskyldig heller?
*smiler svakt til henne*
-Jeg skjønner at småsøsken kan være irriterende.

Emilie;
*Ler lett*
- Ja er det ikke fint ??
*Kaster på hodet*
- Godt betalt skulle dem også ha .. !
*Rister på hodet*
- Hva feirer dere ?
*Ser fra glass til flaske*

Jonathan;
*Kjenner henne nesten ikke igjen*
- Em ..

Isabell;
- Jeg har ikke gjort ham noen ting .. !
*Stønner på nytt*
- Han dilter bare etter meg hele tiden !

Lucy:
-Veldig..annerledes.
*kremter og legger det ene låret over det andre*
-Vi feirer vel stort sett ingenting. Men det er jo fredag?
*smiler fort*
-Vil du ha et glass kanskje?
*gjør tegn til å reise seg*

Adrian:
-Okei, men jeg skal snakke med han.
-Greit?
-Så kan vi legge dette bak oss.

Emilie;
*Gir tegn til at hun skal sette seg*
- Nei, jeg drikker ikke
*Smiler stramt*
- Hvor er Eleanor ?
*Ser ut mot gangen*
*Retter blikket opp mot taket når hun hører spetakkelet ovenfra*
- Ah ..

Isabell;
- Ja.
*Sukker lett*
*Reiser seg*

Lucy:
-Ja..
*smiler stramt og strekker seg etter glasset sitt*
*smiler bredere av det oppgitte ansiktsuttrykket til Emilie*
-Du holdt nå på sånn du og, hvis jeg husker rett.

Adrian:
-Fint.
*smiler og reiser seg han også*
-Men klokken er mye nå, du unge dame.
-Kom, så følger jeg deg tilbake.

Emilie;
*Fnyser*
*Men kommenterer ikke det videre*
- Når flytter dere ?
*Ser over på faren*

Jonathan;
- Vell ..
*Ser over på Lucy*
- Vi har ikke fastbestemt noe helt enda ..

Emilie;
- Jeg vill ha huset.
*Folder hendene*

Isabell;
- Greit ..
*Lar ham følge henne*

Lucy:
*ser overrasket på henne*
*vet ikke helt hva hun skal si*
*ler lett og ser over på Jonathan*
-Vel, ingenting er bestemt enda..
-Hva vil du med dette huset uansett?
-Det er gammelt, altfor stort for en person?

Adrian:
*får knapt blikkontakt med Christine når han kommer inn*
*sender Isabell mot rommet sitt etter et nattakyss*
-Sov godt, skatt.

Emilie;
*Trekker på skulderen*
- Det er barndomshjemmet mitt ?
*Ser fra den ene til den andre*
- Sentralt, men likevel ikke i den travleste delen
- Kort vei til jobb ..
*Mumler det siste*

Christine;
*Kommer ut fra rommet til tvillingene*
*Kysser også Isabell god natt*
*Sier ikke stort*

Lucy:
*nærmest avbryter henne*
-Har du fått deg jobb?
-Så flott, Emilie!
*smiler oppmuntrende*
-Hvor da?

Adrian:
*kjenner han ikke orker enda en kveld med krangling*
-Jeg må gjøre ferdig noe på kontoret.
-Blir sikkert sent.
*smiler kort mot henne*

Emilie;
*Smiler kort*
- Åhh .. bare i en bokforhandler ..
*Vifter det bort*
- Men hva sier du pappa ?
*Bøyer seg frem*
- Selg huset til meg.
*Ser inntrengende på ham*

Jonathan;
*Blir nesten satt litt ut*
- Ehh ..
*Tar glasset opp til munnen igjen*

Christine;
- Har du tid til å hjelpe meg først ?
*Trekker opp håret på let etter glidelåsen*
*Går mot badet*

Lucy:
*sukker*
-Emilie, vi kan ikke bare selge huset til deg.
-Vi har ikke bestemt oss enda for hva vi gjør til neste år.
-Og mye kan skje på et år!
-Både med oss og deg.
*ser forsiktig på henne og løfter glasset til leppene*
-Du har ikke hørt noe fra Frodo?

Adrian:
-Klart. Men du vet vi har folk som kan hjelpe deg med dette?
*følger etter henne*
*stryker hånden over nakken hennes før han trekker ned glidelåsen*
-Sånn.

Emilie;
*Rister på hodet og setter seg tilbake*
- Nei
*Smiler stramt før hun slipper*
*Klarer ikke stille stille*
- Hørte ikke hun at jeg kom ?
*Reiser seg for å se etter Eleanor*

Christine;
- Takk ..
*Setter igang kveldsrutinen sin*
*Stanser opp og møter blikket hans i spelet*
- La ikke meg være årsaken til at du blir sen .. !

Lucy:
-Sikkert ikke.
-Tror hun kunne ha overhørt en tornado med den musikk der.
*smiler oppgitt*
-Du får gå opp og si hei.

Adrian:
*ser lenge på henne før han nikker*
-Nei, selvfølgelig ikke.
*trekker henne mot seg et øyeblikk og kysser henne i håret*
-Vi sees senere.
*slipper henne*

Emilie;
*Tar turen opp*
- Eleanor ?
*Skyver opp døren som holder noe av støyen ute*
*Hever brynet og studerer henne*

Jonathan;
*Ser etter datteren*
*Sukker lett*
- Jøss ..

Christine;
*Lukker øynene idet han kysser henne i håret*
*Kjenner det verker etter en noe lunde hverdag*
- Senere ..

Eleanor:
*snur seg mot henne med et overrasket blikk*
-Emilie..!
-Jeg visste ikke at du skulle komme i dag?
*gjemmer hendene bak ryggen*

Lucy:
-Eh, ja.
-Hva i all verden...
*hever brynene oppgitt*
-Hun kan da ikke mene det?

Adrian:
*går ut av det store badet*
*ser til tvillingene som sover søtt før han går*

Emilie;
*Trer lengre inn i rommet*
*Speider rundt seg*
- Skal si det var annerledes her ..
*Vifter med hånden*
*Møter blikket hennes igjen*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
*Drikker opp siste rest i glasset*
- Ikke vet jeg ..
*Ser tenkende ut i rommet*
- Bokforhandler .. ??
*Rister på hodet*
*Møter konens blikk*
- Tror du .. ?

Christine;
*Blir sittende igjen alene*
- Elsker deg åsså ..

Eleanor:
*følger med på henne når hun går*
-Du har jo ikke vært her på kjempelenge.
-Sikkert et år, minst!
*himler med øynene*

Lucy:
-At hun snakker sant?
*fnyser lavt*
-Nei, hun lyver.
*sukker*

Adrian:
*går rett mot Rubys rom*