Harry Potter - New and Improved

Ayda:
*flytter seg slik at kvinnen får komme forbi*
*Ser seg over skulderen etter henne*
*snur seg forvirret mot faren*
- Hva.. hvem..
*Ser opp på Adrian*
*har sett bilder av ham, vet hvem han er*
- Hva i hel...
*Stirrer på faren*
*klarer ikke si et ord mens han tordner fra seg*
- Jeg trodde du bodde for deg selv..!
*kjenner sjokket går over i raseri*
- Alene..! I... i en rønne eller noe.. ikke.. ikke..
*må holde seg inntil døra*
- Er han.. er det?
*peker mot Adrian*

Caspar:
*ser kort på Adrian*
- Broren din kjære Ayda
*syrlig*
- Adrian Draconiz
*griper tak i armen hennes*
*drar henne lengre inn i rommet*
*lukker døren bak henne*

Ayda:
*klemmer armene om seg selv*
*prøver å komme på hvor hun la staven*
*kjenner farens grep og ser brått han holder den*
*har fullstendig sjokk*
- Hva..
*setter i et skrik*

Adrian:
*kjenner han er ordentlig forbanna på at faren har dratt dette mennesket inn i livene deres*
*løfter hånden slik at skriket hennes stopper*
*smiler stramt, nesten fornøyd, når han ser at stemmen hennes er slått av*
-Hva har du så tenkt å gjøre med henne, hm?

Caspar:
*holder hardt i datteren*
*Ser fort ned på henne*
- Finne noen ordentlige klær
*freser*
*ser hun lukker munnen*
- Og... jeg vet ikke.. hun er jo her nå så jeg kan ikke akkurat kaste henne på dør igjen
*syrlig i stemmen*
- Selv om jeg hadde slettet minnet hennes..
*vurderer det*

Ayda:
*helt i sjokk*
*kjenner bena skjelver under henne*
- Pappa..
*hvisker sårt*
- Hva.. jeg forstår ingenting..

Theodin:
*klart å snike seg ut*
*på vei igjennom palasset*
*lurer seg inn på Delias rom og ut i hennes private hage*
*gjør seg lett synlig om hun skulle komme dit*
*har en dårlig følelse, men klarer ikke tanken på at moren dør*

Adrian:
-Hun skal ikke bli her. Det skjønner du vel.
*ser inntrengende på ham*
-Hvis folk finner ut av at hun er amerikaner...
*freser ut det siste ordet*
-Da er det over. Da er alt over.

Delia:
*freser fra seg hele veien til rommet sitt*
*smeller dobbeltdørene igjen bak seg og slenger fra seg kappen når hun er inne*

Ayda:
- Pappa værsåsnill
*Ser bedende på ham*
- Ikke .. ikke send meg ut.. ikke nå..!
- De kommer til å ta livet av meg!
*kjenner tårene presser på*
*Ser fortvilt på broren*
- Jeg gjør hva som helst.. værsåsnill

Caspar:
- Vi sletter minnet hennes.
*Ser alvorlig på Adrian*
*hører datterens bedende stemme*
*lar blikket hvile på henne et sekund*
*klarer ikke helt ta det bort*
- Det kommer til å gå bra..
*hever staven hennes*
*men klarer ikke gjøre det*

Theodin:
*hører at noen kommer*
*retter seg mer opp*
*prøver å se etter henne*
*hører hvordan døra smeller opp*
*kjenner bena vil gjemme seg men presser seg til å bli stående midt i rosehagen*
*skjelver der han står*

Adrian:
*står og venter, men ser at han ikke klarer det*
*sukker irritert og kommer for å overta staven fra ham*
-Du har satt oss alle i fare, er du klar over det?
*stirrer illsint inn i øynene på søsteren*

Delia:
*syns hun ser en skikkelse ute i hagen*
*åpner balkongdørene og går ut*
*rynker pannen når hun ser guttungen fra tidligere der*
-Hvordan kom du deg inn hit?

Ayda:
*vet ikke hva hun skal si*
*biter seg i lippa*
*klemmer seg skremt inntil faren*
- Unnskyld.. ! Jeg visste ikke.. jeg..
*får ikke frem et ord*
- Please..
*ser bedende på broren*
*ser han har like øyne som sine egne*

Theodin:
*bukker dypt når hun kommer ut*
- Fyrstinne.. jeg snek meg via taket..
*ser opp på henne, men passer på å ikke møte blikket hennes*
- Jeg skammer meg over det jeg gjør nå men.. jeg må snakke med deg.
*Ser bedende på henne*
- Værsåsnill

Adrian:
*ser lenge inn i øynene hennes som kunne ha vært et speilbilde av sine egne*
*mister det harde ansiktsuttrykket et øyeblikk*
*men strammes fort opp igjen, kanskje noe mildere enn isted*
-Jeg beklager å måtte gjøre dette.
-Det kommer ikke til å gjøre vondt.
*legger hånden til tinningen hennes og ser at de mørke øynene blir blanke*

Delia:
*er ikke i godt humør i utgangspunktet*
-Hvordan våger du å komme ut hit!
-Vet du ikke hvem jeg er?
-Du får en sjanse til å forlate hagen før jeg tilkaller vaktene!

Caspar:
*ser forandringen i datteren*
*dytter brått til Adrian så staven forsvinner fra datterens tinning*
- Hun har verdifull informasjon om M.E.D.U.S.A
*hvisker innbitt mellom tennene*
*ser datteren ennå ikke har våknet til*
- Bør vi ikke få den først, så slette minnet hennes?
*hever øyenbrynet*

Theodin:
*skjønner at planen slo feil*
*men vet han uansett havner i det hvite rommet nå, så har ingenting å tape*
- Moren min holder på å forvandle seg til en obskurus
*ser fortvilt opp på henne*
- Mester Rafael har bedt oss varsle når en Draconiz blir eller viser tegn til forandring.. det er vel derfor vi er her?
*biter seg fort i lippa*
*kan ikke stanse nå*
- Moren min har ikke gitt opp håpet om å få meg tilbake.. Hun er syk.. Jeg tror ingen av mestrene forstår hvor mye en mor elsker sin sønn eller hva hun er villig til å gjøre for det
*ser sårt opp på henne*
- Fyrstinne.. Det tror jeg bare du er mektig nok til å forstå
*senker blikket og bukker igjen*
- Jeg... med det forlater jeg deg.. Om du gir meg sjansen skal jeg selv rapportere meg til vaktene utenfor... Jeg vet dette er galt.

Adrian:
*ser lenge på ham med sammenbitte tenner*
-Greit. Men det bør være noe vi får bruk for.
*legger fingertuppene mot tinningen hennes*
*må lukke øynene for å konsentrere seg*
*drar snart ut en sølvlignende tråd*

Delia:
*forstår virkelig ikke hvorfor minnene til den unge gutten er slettet*
*ser hvordan han kan bli farlig*
-Du har rett i at mesterne ikke viser forståelse. Men det er ikke av ondskap.
-Det er av kjærlighet.
-På hvilken annen måte skal dere klare å utvise deres sterke krefter?
-En mor ville stått i veien for dem.
-Og hun ville ikke ha forstått dem.
*ser rolig på ham, men er fortsatt ikke vennlig*
*har aldri likt Therana, kunne ikke brydd seg mer om hun døde*
-Kom deg avgårde nå.

Caspar:
*hever øyenbrynet*
*Ser sølvtråden Adrian drar ut*
- Tror du minnene er der?
*ser fort på datteren*
*rister stille på hodet*
- Hun var så liten jeg så henne...
*smiler sårt*
*men tar seg i det*
- Nå er hun nyttig
*hard i stemmen*

Theodin:
*har blitt slettet minnet på, men har en sammenkobling med moren som de ikke får slettet uansett*
*fulgte med henne de første årene etter de slettet minnet*
*ser sårt på Delia*
*nikker sakte*
*bukker dypt*
*og løper mot døra*
*vet han ikke kommer lengre enn dette*

Adrian:
*nikker*
-Har du noe vi kan legge dem i?
*ser ned på sølvtråden*
*syns det er like fascinerende hver gang*

Delia:
*ser etter gutten og sukker tungt*
-En obskurus...
*rister lett på hodet og setter bena mot vinskapet*

Caspar:
*har alltid en flaske på lur*
*slipper datteren og fisker frem en*
- Her.
*rekker den til Adrian*
*ser fort på datteren*
- Hva.. gjør vi med henne?
*kjenner en lettelse og frykt for at det ikke er han som må ta den avgjørelsen*

Ather:
*åpner døra inn til Sinas soverom forsiktig*
*stikker hodet innenfor og kikker inn*
*hører svakt snorking fra barnas del av rommet*
*lister seg inn*

Adrian:
-Ta henne med deg og sett inn noen nye minner.
-Minner herfra og om oss.
*holder fortsatt staven hennes i hendene*
-Og denne..
*brekker den i to og kaster den inn i peisen*
*ser grønne gnister fra den mens den brenner*

Sina:
*ligger og sover mellom tusenvis av puter*
*men sover lett, og hører at døren går opp*
*stivner til og åpner sakte et øye for å se*
*men ser bare en skygge langs veggen*

Caspar:
*nikker kort*
- Takk Adrian
*holder blikket på sønnen med de like øynene som sine egne*
*legger armen om datteren og tar henne med seg*

Ather:
*sniker seg bort til ungene*
*Setter seg forsiktig ned ved siden av Alva*
*blir bare sittende å se på henne*

Adrian:
*ser etter dem og svelger tungt*
*drar hendene over det slitne ansiktet og banner inn i dem*
*kjenner det frister lite å gå til en av konene sine*
*snur seg og blir sittende i stolen vendt ut mot hagen*

Sina:
*setter seg opp så stille hun kan og fomler etter staven på nattbordet*
-Hvem er der..?!
*fester fingrene rundt staven og får det til å bli lys*
-Ather?
*rynker pannen*

Caspar:
*får mer enn nok arbeid med datteren*
*har klart å flette minnene sammen*
*men redd personligheten ikke forandrer seg*
*går rolig inn på Delias værelse en time senere*
*kjenner en hamrende hodepine er i anmarsj*
- Delia..?

Ather:
*snur seg rundt i det Sina får lys i tryllestaven*
*myser mot henne*
- Sov..
*snur seg mot jentene igjen*
*legger forsiktig dyna litt tettere om Alva*

Delia:
*er blitt gjort klar for å gå til sengs*
*snur seg overrasket mot ham i morgenkåpen*
*trodde ikke han skulle komme*
*legger armene i kryss over brystet og ser avventende på ham*
-Ja, kjære?

Sina:
*trekker dynen bort og legger staven fra seg*
-Hva gjør du her, det er midt på natten!
*sukker og setter bena ned på gulvet*
*reiser seg og går bort mot dem*

Caspar:
*ser på Delia med et bedende blikk*
- Kjære..
*tar et skritt inn i rommet*
- Jeg skylder deg en unnskyldning
*myk i stemmen*
- Jeg har oppført meg som en .. magiker
*humrer lett*

Ather:
*sukker irritert*
*ser skarpt på henne*
*svarer henne ikke*
*stryker Alva forsiktig over hånda*

Delia:
-Jeg er enig.
*gjengjelder ikke hans mykhet eller latter*
*kjenner dråper fra det våte håret renner nedover nakken og ryggen*
*får henne til å trekke morgenkåpen bedre om seg*
-Derfor syns jeg at du kan sove hos deg selv i natt.

Sina:
-Du kommer til å vekke henne.
*lett advarende i stemmen*
*hvisker mot ham*
-Kan du ikke heller komme når det blir lyst?

Caspar:
- Selvfølgelig
*smiler stramt*
- Jeg ville bare se til at alt var.. bra hos deg
*legger hodet forsiktig på skakke*
- Du er nydelig vet du det?
*hever øyenbrynet*
*smiler lurt*

Ather:
- Klapp igjen, hun våkner av masingen din og ikke meg
*sukker irritert*
*ser over på Angela og Noira*
*smiler stramt*
- Pass på Angela.

Delia:
*smiler fortsatt ikke tilbake*
-Vel, god natt.
*snur seg for å gå mot soveværelset*
*lar han stå igjen alene*

Sina:
*sukker*
-Jeg gjør det.
*drar i den lange t-skjorten hun sover i*
-Går det bra med deg?
*ser granskende opp på ham*

Caspar:
*antar det vil ta en stund før stormen går over*
*rister stille på hodet*
*trekker seg ut*

Rafael:
*går inn i stuen hvor Adrian sitter*
*lukker døren bak seg*
- Kvinner..
*sukker lett*
- For et oppstyr de kan lage
*smiler svakt*
- Jeg tror ikke jeg kunne vært i dine sko Adrian
*kommer lengre inn i rommet*

Ather:
*holder blikket på Angela*
- Nei.
*biter kjeven sammen*
- Ikke at noen bryr seg eller det gjør noen forskjell..
*reiser seg sakte*
- Jeg skal la deg være i fred.
*Ser kort på henne*
*går mot døra*

Adrian:
*avbrytes i tankene sine*
-Neivel?
*ser opp på ham og smiler kort*
*legger den store boken han leser i fra seg*
-Jeg antar det kreves litt mer av en mann med to koner enn en mann med en.

Sina:
-Ather...
*griper etter ham, men får bare luft i hånden*
*ser på ryggen hans*
-Ikke si at ingen bryr seg.

Rafael:
*smiler stramt*
- Jeg vet ikke om din mor har informert deg.. Men Theodin
*antar at han husker ham*
- Snek seg inn på sin mors værelse i dag.. for å fortelle at Therana er i ferd med å bli en obskurus..
*tankefull der han står*
- Jeg har igjennom årene gjort det som står i min makt for å bryte dem koblingen..
*irritert tonefall*
- Men det går ikke..
*Ser kjapt på ham*
- Det ser ut til at din svarvisit har fremskynnet prosessen
*kommer ofte på kveldstid for å snakke med Adrian*
*vet han trenger pause fra sine koner og får selv innblikk i alle hans tanker og plager*

Ather:
*ser kort på henne*
- Neivel..
*trekker på skuldrene*
- Men hva får en ut av å lyve?
*hever øyenbrynet*
*tussler ut døren*