Harry Potter - New and Improved

Sina:
*holder tilbake et sukk*
-Det skulle jeg og gjerne visst.
-Han dro bare på en liten tur tror jeg.
-Han er veldig lei seg for alt det som skjedde med mamma.

Adrian:
*vet hvordan det vil se ut om han ikke gjør noe*
-Du vet hva som skjer med dem som rører kvinnene her.
-Vaktene har ingen makt til å ta seg til rette.
-Avliv dem.

Noira:
- Han er dritskummel!
*Ser små skeptisk opp på Sina*
- Jeg kan ikke forstå at dere har vært kjærester!!
- Han virker jo helt...
*Stirrer på Ather som står midt i døråpningen*
*klemmer seg stille inntil Sina*

Ather:
*smiler stramt*
*har armene i kors over brystet*
- Koko..?
*hever øyenbrynet kjølig*
- Spesiell?
*smiler skarpt til niesen*
*ser så på Sina*
- Får jeg noen ord..?
*smiler stramt*

Rafael:
*nikker kort*
- Selvfølgelig.. Det er allerede blitt tatt hånd om
*smiler skjeivt*
- Jeg antok hun var din.. ingen andre ville tørre det
*humrer lurt*
- Hvor fant du henne?

Sina:
*kjenner hjertet hopper i brystet når hun hører stemmen hans*
*ser forvirret opp på ham men nikker*
-Kom, jeg følger deg ned til mormor først jeg.
*rekker hånden til Noira og går ut til trappen*
*ser at hun går ned før hun snur seg mot Ather*
-Du er tilbake?

Adrian:
-Hun kom fra en far som ønsker mer makt enn han noen gang kommer til å få.
*humrer lavt*
*ser fort mot Rafael*
-Jeg setter pris på det hvis det blir mellom oss.
*smiler kort*
-Ruby og Christine, du vet..

Enya:
*kommer opp like etter at Noira forteller hvem som har kommet tilbake*
- Hva skjer?
*ser forventningsfull på Ather*
- Noe nytt?

Ather:
*Ser fra den ene til den andre*
*smiler svakt, triumferende*
- De skal overta henne.. M.A.C.U.S.A..
*nikker til moren*
- Så får vi håpe de har kommet lengre enn oss på noe iallefall
*mumlende*
*ser på Sina*
- De har eleksirer som kan dempe mye av Draconiz kreftene.. de kan kanskje redde Anas liv.
*Ser skarpt på moren*
- Kanskje.

Enya:
*smiler varmt mot sønnen*
- Hvordan klarte du å overtale dem?
*bare må gi ham en klem*

Ather:
*prøver å vri seg unna men kommer ikke bi*
- Jeg har mine kontakter..
*smiler stramt*
- Men nå har vi dem på nakken og..
*alvorlig*
- Ikke bare Draconiz men nå også amerikanerne..

Rafael:
*flirer lett*
- Selvfølgelig.. men hvordan i all verden har du tenkt å skjule det?
*hever øyenbrynet*
- Spekulasjonene er allerede i gang.. Hun dukker brått opp her på hoffet
- Du er jammen modig
" Eller dum"

Sina:
*trekket er lettet sukk når hun hører hva han sier*
*men varer ikke lenge*
-Hva mener du, har dem på nakken?
*rynker brynene*

Adrian:
*smiler kort og ser utover hagene*
-Vel..
-Far skylder meg en.
-Han får ta en for laget hvis de begynner å spørre.
-Ting går ikke så bra mellom han og min mor uansett.

Enya:
*lar blikket hvile på Ather*
*sukker stille*
- Dette er ikke første gang de har tatt kontakt og ... ønsket å hjelpe
*sukker stille*
- Jeg har bedt dem holde seg borte
*Ser alvorlig på Sina*
- For hva er prisen..?
*biter sge i lippa*

Ather:
- De har kontrollen på dosene.... og eksprimenterer..
*biter kjeven sammen*
- Men hvilket valg har Ana?

Rafael:
*smiler stramt*
- Å?
*later som at han ikke vet noen ting*
- Jeg håper du fremdeles nyter fruktene av henne
*rynker pannen brått*
*snur seg*
*hever øyenbrynet*
- Caspar
*bukker dypt*

Caspar:
*ser fra sønnen til Rafael*
*hever haken høyt*
*fnyser*

Sina:
*skjønner at han har dårlig samvittighet*
*og at han er desperat etter å hjelpe*
*legger armene om seg*
-Du burde virkelig ikke blande inn amerikanere.
*sukker lavt*
-Jeg vet ikke hva som er alternativet.. kanskje det ikke er noen, men..
-Jeg liker ikke dette.

Adrian:
*holder blikket til faren*
*er like alvorlig som ham*
-Jeg hørte ikke at du banket på.

Enya:
- Hva om... Angela eller Noira utvikler lignende krefter?
*hever øyenbrynet mot henne*
- Du ville gjort det samme
*smiler stramt*

Caspar:
*smiler syrlig*
- Jeg beklager... jeg skal banke høyere neste gang
- Jeg håper du pinte dem Rafael
*smiler kjølig mot ham*
- Hun er tross alt fyrstens...

Rafael:
- Selvfølgelig
*ser kort på dem begge*

Caspar:
- Og Rafael..
*hever det ene øyenbrynet*
- Jeg hører stygge rykter i gangene... om en annen klåfingret mester som var med på uretten?
- Vet du noe om det?

Rafael:
*skuler på Caspar*
- Nei... herre.
*spytter det ut*
- Jeg har ikke kommet til bunns i det ennå.

Sina:
*ser lenge mot Enya*
-Ja, vel..
*sukker lavt*
-Jeg mener ikke at du ikke burde gjort det, Ather.
-Det er fantastisk hvis hun kan våkne igjen.
-Bare,.. vær forsiktig.

Adrian:
-En mester?
*ser mot Rafael og rynker pannen hardt*
-Er det virkelig sant?

Ather:
- Selvfølgelig
*ser irritert på Sina*
*skjønner hvorfor hun er skeptisk, merker det trigger hans egen skeptisime*
*biter kjeven sammen*
- Jeg er også Draconiz... og ungene våre.
- Og Angela... kan bli farlig

Caspar:
*smiler stramt*
- Ingenting å si til ditt forsvar Rafael?
*hever øyenbrynet*
- De er under din kontroll...

Rafael:
*smiler stramt*
- Jeg skal selvfølgelig finne ut av det
*Ser mot Adrian*
- Herre

Caspar:
- Jeg har ei som kan hjelpe..
*ser seg over skulderen*
*ser Ayda trer frem*

Ayda:
*har et gjennomsiktig sjal over ansiktet*
*klemmer hendene hardt ned mot siden*
*kommer ved siden av faren*
*klarer ikke se i Rafaels retning*

Caspar:
- Nå.
*ser skrått ned på datteren*
- Er det ham?

Sina:
*nikker stille og biter kjeven hardt sammen*
*har sett hva hun kan gjøre allerede*
*orker ikke tenke på hva som kan skje i årene fremover*
-Jeg vet det.
-Greit, du har sikkert rett.
*sukker og legger armene i kryss*

Adrian:
*drar hånden over kjeven og snur seg mot Rafael*
-Det er vel ikke sant?
*stirrer inntrengende på ham*
*ser fra faren til Ayda og tilbake på Rafael*

Ather:
*smiler stramt*
- La oss gå ned til de andre..
- Det er viktig at vi alle er enige i dette
*sukker stramt*
*lar moren gå først*
*ser kort på Sina*
*smiler stramt*
- Jeg vet at jeg gjør det rette.

Rafael:
*biter kjeven hardt sammen*
- Nei herre det er ikke sant.
*ser på Ayda*
- Du får spørre piken..

Ayda:
*biter kjeven hardt sammen*
*har holdt blikket i bakken hele tiden*
*kjenner faren legger en hånd om henne*
*skvetter til og trekker seg bort*
- Ikke..
*snakker på engelsk*
*skvetter selv til*
- De er alle så like.!
*sender Rafael et lynkjapt blikk*

Sina:
*ser på ham og nikker*
-Okei..
-Du vil kanskje se til jentene først, før du går ned?
-Alva var helt knust for at du forsvant igjen så fort.
*ser trist på ham*
-Hun savner deg fryktelig.

Adrian:
*holder det alvorlige blikket på Ayda*
-Det er viktig at du prøver å huske.
-Hvis du ikke er sikker, så er det best å ikke si noe i det hele tatt.
*sikker på at faren har satt henne opp til dette*

Ather:
*smiler svakt,varmt*
- Selvfølgelig.
*går kjapt mot Sinas rom*
- Er hun her?
*ivrig på å se datteren igjen*

Rafael:
*holder blikket på henne*
*kjenner svetten renner i nakken*
*hever øyenbrynet*

Ayda:
*biter kjeven sammen*
*holder seg stille*

Caspar:
*Ser frustrert ned på henne*
- Du nevnte navnet hans tideligere til meg..
*hever øyenbrynet*
- Kjære da... deg
*smiler stramt*
- Jeg forstår dette er en.. kinkig situasjon

Ayda:
- Det var ikke ham.
*Ser stramt på faren*
*ser så på Adrian*
- Jeg så ikke ansiktene til .. dem.. men mesterens.. og det er ikke hans.

Sina:
*hører Alvas skritt når Ather åpner døren*
*ser det ikke tar lang tid før hun henger rundt halsen hans*
*smiler spakt*
*ser Angela kommer litt etter*

Adrian:
-Der ser vi.
*smiler kort*
-Ikke Rafael.
*kan se at han er tydelig lettet*
-Kanskje vi kan bruke tiden på å finne den som egentlig har gjort det nå?

Ather:
*ville gått igjennom helvettes ilden for ungene*
*klemmer Alva og Angela hardt*
*smiler varmt mot dem*
*sier ikke et ord, har ingen ord til å beskrive følelsen av å ha dem i armene*

Caspar:
*smiler stramt*
- Selvfølgelig.
*ser fort på Rafael*
*hever øyenbrynet*
- Jeg antar du personlig tar ansvaret for det?

Rafael:
*nikker kort og stramt*
- Selvfølgelig
*Ser mot Ayda*
- Jeg begynner med en gang..
*går fort forbi og ut*

Ayda:
*hører faren tar følge med Rafael*
*senker blikket i gulvet igjen*
*biter kjeven sammen*
*slipper et lettelsens sukk når begge herrene har forlatt rommet*

Alva:
*kunne ikke vært mer forskjellig fra søsteren*
*der Angela er mørk, er hun lys*
*ligner mer på Ather enn på Sina*
*knuger armene rundt nakken hans*
-Jeg har savnet deg..
*hvisker mot øret hans*

Adrian:
*står igjen med Ayda*
*smiler kort*
*går mot skapet og sjenker henne et glass vann*
-Går det bra med deg?
*kommer tilbake og rekker henne glasset*

Ather:
*hvisker tilbake*
- Som jeg har savnet dere
*klemmer dem hardt inntil seg*
*løfter dem opp*
- Oj... dere har blitt små tjukkiser?
- Hva?! Har dere spist så mye godteri?
*liksom måper*
- Nei det er det slutt på nå... bare havregrøt og vann fra nå av

Ayda:
*tar i mot vannet*
*biter kjeven hardt sammen*
- Det var han.
*ser opp på broren*
- Rafael..
*hvisker stille*
- Jeg ville ikke gi far tilfredstillelsen med å si det

Sina:
*hører at de begge setter i å le*
*smiler spakt og forlater rommet for å gi dem litt tid*

Alva:
-Tulling, pappa!
*fniser og rister på hodet*
-Vi liker ikke havregrøt engang!

Adrian:
*ser lenge på henne*
*kjenner hjertet synker i magen*
-Ayda.
*biter kjeven sammen og drar hånden over haken*
-Hvorfor ikke? Har far gjort deg noe?

Ather:
*hever øyenbrynet*
- Ja det hjelper ingenting små griser, det skal bli forandringer nå ja
*flirer*
*setter seg ned på sengekanten*
*klemmer dem ennå*
- Jeg har savnet dere sånn ass..

Ayda:
*biter kjeven sammen*
- Du vet hvordan han er Adrian.
*smiler spakt*
- Råtten tvert igjennom..
*ser bort*
*vet ikke hva hun skal gjøre*

Angela:
*smiler av tullingen hans*
-Hvor lenge skal du bli denne gangen?
*plukker på dynen*

Adrian:
-Ja, jeg vet.
*er noe overrasket over at hun så det så raskt*
-Men du bør være forsiktig.
-Du tror du vet hvor du har han, også plutselig..
*er tydelig irritert*

Ather:
*Ser ned på Angela*
*smiler sårt*
- Er du redd jeg skal dra igjen?
*stryker henne over håret*
- Jeg skal ikke det.. jeg lover..
*klemmer om dem begge*
- Og om jeg gjør det.. så kommer jeg alltid tilbake gjør jeg ikke?

Ayda:
*smiler stramt*
- Han er faren min og vet du
*hever øyenbrynet*
- Han er full av overraskelser..
*hvisker stille*
*ser ned på bena sine*
- Jeg hadde ikke latt det skje.. men de kom så mangsterke og jeg klarte ikke..
*blir stille*

Alva:
*ser opp på søsteren som nikker*
*gjør det samme*
-Jo, selv om det kan ta litt lang tid.
*holder hardt i farens hånd*
*kommer ikke til å slippe på en stund*

Adrian:
*ser fort på søsteren*
*vil virkelig ikke høre*
-Du trenger ikke snakke om det hvis du ikke vil.
-Det er sikkert vondt for deg.
-Jeg er lei for det.
*legger en hånd fort mot skulderen hennes før han tar den bort*

Ather:
*klemmer om hendene deres*
- Unnskyld..
*smiler sårt*
- Det blir annerledes.. jeg lover

Ayda:
*møter blikket hans*
*biter kjeven sammen når han tar på henne*
*senker blikket *
- Så... hva.. skjer nå?

Sina:
*titter inn på dem*
*smiler spakt av den lille samtalen de har*
-Det er kveldsmat nede.
-Du er sikkert sulten du og, Ather?

Adrian:
-Bare ligg lavt, ok?
-Ikke forlat rommet ditt med mindre det er helt nødvendig.
*smiler kort*
-Hvis du er sulten kan jeg få mat sendt opp til rommet ditt.
-Jeg har arbeid å se til.