Harry Potter - New and Improved

Ather:
*ser fort opp på Sina*
*merker det varme smilet smitter over mot henne og*
- Kom jenter
*trekker dem med seg*
*har ennå Alva i armene*

Sencario:
*venter nede i en dyp samtale med Enya*
*får en klem av søsteren*
*smiler sårt*
*ser datteren og barnebarna kommer ned med Ather*
*skvetter til, legger merke til hvor lik Ather er Ter*
- Så.. Du er tilbake..
*smiler fort*

Ayda:
*holder blikket hans*
*fnyser lett*
- Takk.. virkelig.. for ingenting
*trodde at han ville vise lojalitet i lik grad tilbake*

Alva:
*gliser mot bestefaren*
-Pappa er tilbake!

Sina:
*ser at Angela fort finner Noira igjen og trekker seg litt bort*
*men kan se at hun er glad for at Ather er tilbake*
*setter seg ned ved moren*

Adrian:
-Hva vil du jeg skal gjøre da?
*ser kort på henne mens han går for å hente kappen sin*
-Du sa det ikke var han som hadde gjort det.

Sencario:
- Ja det ser jeg
*Smiler fort, stramt mot Ather*
- Jeg hørte om dine forretninger i statene..
*ikke like imponert*
*vært veldig imot det fra starten*

Ather:
- Det var på tide onkel Cario..
*smiler stramt tilbake*
*Ser ned på Alva*
*gliser ned mot henne*
*kysser henne i tinningen*
*Ser kjapt på Angela*
*blunker til henne*

Enya:
*Ser Larissa kommer fra kjøkkenet*
- La meg hjelpe deg
*reiser seg fort og går ut med henne*

Ayda:
- Og jeg fortalte deg nettopp at det var han
*freser*
- Er du ikke fyrsten? Er ikke jeg ditt blod?

Sina:
*kan se at faren ikke liker det*
*håper det ikke blusser opp til konflikt med en gang*
-Vi får vente og se hvordan det utarter seg.
*smiler raskt mot faren*

Larissa:
-Takk.
*smiler fort mot Enya*
*vet ikke riktig hva hun skal si*
*syns Athers plan er en dårlig plan*
*men vet også at hun ville gjort alt for å redde sine barn*
-Hvordan går det med Noira?

Adrian:
*fester kappen under haken*
*holder tilbake et irritert sukk*
-Jeg skal ta meg av Rafael.
-Ikke bry deg med det.
-Jeg skal få noen til å følge deg tilbake og holde et øye med deg.

Sencario:
*nærmest grynter til svar*
*ser fort på Noira*
- Så de mener de kan hjelpe Therana?
*hever øyenbrynet*
*vender blikket mot Sina og Ather igjen*
*rister svakt på hodet*
- Det..
*tier når han ser Noira følger med på samtalen*
- Er vel noe uvisst om det faktisk... er mulig?
*hever øyenbrynet mot Ather*

Ather:
*Ser kaldt på onkelen*
- Du tror du vet alt.
*snur seg vekk fra ham*
*klemmer om Alva*
- Er du sulten ?
*kysser tinningen hennes igjen*
*ser kort på Sina*
*oppgitt og sint i blikket*

Enya:
*Ser seg over skulderen*
- Hun tar det veldig fint... og det er litt skremmende.
*ser fort over på Larissa*
*legger armene i kryss*
- Mer enn litt..
*sukker stille*
*lukker døren bak dem*
*snur seg mot Larissa igjen*
- Jeg er så lei meg for Cario..
*tar to skritt mot henne og legger armene om henne*

Ayda:
*hever øyenbrynet*
- Så det er jeg som skal straffes da..?
*iskald*
*kjenner sinnet koker i henne*
*snur seg og stormer ut av rommet*
" Jeg kan holde øye med meg selv!"
*freser*

Sina:
-Pappa.
*ser alvorlig på ham*
*syns ikke han velger den mest passende tiden å få sitt utbrudd på*
*ser alle de tre jentene følger nøye med på hva de snakker om*
-La oss snakke om noe annet, kanskje?

Alva:
*nikker bare til Athers spørsmål*
*hører de voksne blir stille*
-Har du reist masse, pappa?
*snurrer gaffelen rundt i hånden*

Larissa:
*lar Enya klemme henne*
-Ja..
*sukker og legger armen rundt henne igjen*
-Det er for jævlig.
-Hvor lenge har du visst, egentlig?

Adrian:
*ser irritert etter henne*
*sender vakter etter henne enten hun vil eller ikke*
*går for å finne Rafael igjen*

Sencario:
*tar seg i det*
*sukker tungt*
*nipper til kaffien*
*sitter stille*
*ser kort over på Noira og Angela*
- Ja.. la oss snakke om noe annet..
*tungsinnet*

Ather:
- Ja en del
*smiler varmt*
- Vil du og reise en dag?
*ser lurt over på Sina*

Enya:
*sukker stille*
- En god stund..
*smiler skjeivt*
- Det... er ikke noe kjekt i det hele tatt..
*biter seg i lippa*
- Men han sier han kan leve lenge med det
*rynker pannen forsiktig*
- Jeg håper det stemmer.

Ayda:
*hører vaktene kommer etter henne*
*prøver å komme seg unna*
*kjenner panikken bobler i henne*
*blir for likt den jagede følelsen fra dagen før*
*kjenner brått en hånd griper henne og drar henne mot seg*

Rafael:
*klemmer om Aydas arm*
- Jeg tar det herfra
*nikker mot vaktene som han antar ikke har fått vite at det var han de skulle vokte henne mot*
*trekker henne med seg inn i stuen*
- Jeg skal ikke gjøre deg noe men lytt til hva jeg sier
*Ser intenst ned på Ayda*
- Jeg... beklager hva som skjedde.. Jeg skulle ha grepet inn
*biter kjeven sammen og vrir blikket unna*
*vet ikke helt hvordan han skal formulere seg*
- Men om du ikke nevner det for noen.. står jeg i stor gjeld til deg.
*ser hun prøver å rive seg løs*
- Tenk deg om nå Ayda.
*søt som silke i stemmen*
- Det er det du heter sant,Ayda?
*hever øyenbrynet*

Ayda:
*stirrer opp på Rafael*
*kjenner hver muskel i kroppen er anspent*
*men kommer seg ikke av flekken*
*kjenner hun skjelver av stemmen hans*
*holder blikket hans*
- Slipp meg.
*hvisker stille*
*kjenner han gjør det*
- Og hold deg unna..
*svelger hardt*
- Og sørg for at ingen..

Rafael:
- Jeg skal sørge for at ingen rører deg igjen
*skjønner hvor hun vil med det*
*nikker kort*

Ayda:
*rynker brynene*
*ser lenge på ham*
" Han tror jeg er en idiot.."
*nikker kort*
*spiller da idiot*
- Fint... for..
*presser frem krokodille tårer*
*kjenner de ikke ligger langt bak i øyenkroken, er redd ham*

Rafael:
*trekker seg forsiktig bort*
- Jeg skal la deg være i fred.
*holder blikket hennes*
- Men jeg holder mitt ord.. du er trygg.
*går ut igjen i gangen*

Alva:
*trekker på skuldrene*
*får mat på tallerkenen av moren*
-Hvor da har du reist?

Sina:
*møter blikket hans og smiler forsiktig tilbake*
*er ikke sikker på om hun stoler på at han faktisk kommer til å bli*
*vet hvor urolig han er*
-Angela og Noira, få skålene deres.
*heller opp suppe til dem*
*ser faren sitter dypt i egne tanker*
-Er det stress på jobb eller?

Larissa:
-Ja.. jeg vet ikke helt om jeg klarer å tro på det.
*smiler trist*
-Høres ut som noe han kunne sagt for å prøve å beskytte oss.
*sukker og legger armen om seg selv*
-Jeg vet ikke om vi skal si noe til Sina og Xas eller ikke.

Adrian:
*går ut mot Rafaels kontor*
*kjenner en uggen følelser når han oppdager at han ikke er der*
*på vei ned mot sitt eget når han møter på ham i gangen*
-Der er du, jeg har lett etter deg.
-Kom, gå med meg.

Ather:
- Jeg var nettopp i New York
*smiler forsiktig*
- Der er bygningene så høye at til og med ikke fuglene klarer å fly til toppen
*forteller om reisene sine*

Sencario:
*Ser fort opp på henne*
*rynker pannen forsiktig*
- Nei.. ganske rolig
*sukker fort*
- Men jeg som alle andre blir jo påvirket av dette
*sipper kaffien*

Enya:
*smiler sårt til henne*
- La ham fortelle det selv når han finner ut av det..
- De har nok å tenke på begge to..
*sukker stille*

Rafael:
*nikker kort til Adrian*
*tar følge med ham*
- Jeg vet hvem det var
*ser alvorlig på Adrian*
- Han heter også Rafael, men går under navnet Munic..

Alva:
*sitter på knærne i stolen og slurper i seg suppe*
*hører fascinert på når han forteller*

Sina:
*smiler spakt mot ham*
-Ja, selvfølgelig.
*titter raskt mot døren til kjøkkenet*
*kan høre at de prater lavmælt der inne fra*

Larissa:
*nikker og vifter med hånden*
-Ja, selvsagt.
-Jeg sier ikke noe med mindre han vil det.
-Vi får vel komme oss ut til de andre.
*griper kaffekoppen sin og setter bena mot døren*
-Hvordan var det å se Noah igjen forresten?

Adrian:
*ser lenge og alvorlig på ham*
-Jasså.
"Så beleilig med samme navn som deg"
*trer inn gjennom dørene til kontoret som blir holdt oppe av to sterkt bevæpnede menn*
-Hvor befinner han seg nå?

Ather:
*smiler varmt*
- Husker du Azorene Sina?
*smiler forsiktig mot henne*
- Jeg og mamma dro der en gang..
*stryker datteren over håret*

Sencario:
*kikker mot kjøkkenet*
*rynker pannen*
*reiser seg og går ut til dem*
- Hei.
*møter dem i døra*
*smiler stramt*
- Kom nå inn dere og..

Enya:
- Veldig fint
*smiler spakt*
*ser fort på broren*
- Ja vi kommer vi kommer..
*blunker lurt*
- Vi har alltid noe å tatle om vet du*
*flirer*

Rafael:
- Jeg har allerede pågrepet ham
*smiler stramt*
- Han er i fangehullet.
*nikker kort*
- Ayda bekreftet det.. når hun så ham skjønte hun at anklagene mot meg var feil.

Sina:
*smiler svakt mot Angela og Noira*
-Ja, dere kan gå fra bordet hvis dere er mett. Men rydd opp først!
*snur seg mot Ather igjen og nikker til spørsmålet*
-Jo, jeg husker det.
*hever et bryn mot ham*
-Ble ikke du matforgitet og satt på do hele helgen?
*flirer, og hører Alva fniser også*

Larissa:
*smiler av Enya og lukker døren til kjøkkenet bak seg*
*hører latteren fra bordet*
*smiler fort tilbake mot Sencario*
-Går det bra med deg?

Adrian:
-Javel.
*nikker sakte*
*ser at lysene blir tent i rommet rundt dem*
-Jeg vil se ham.

Ather:
*flirer ned til Alva*
- Ja pappa feis hele tiden.. så mamma måtte ut på terrassen så hun ikke skulle spy
*humrer*
- Da var mamma sur ass!
*rister svakt på hodet til Sina*
-Det var jo pent der da

Sencario:
*smiler fort*
- Ja selvfølgelig..
*legger armen om henne*
*sukker stille*

Rafael:
- Selvfølgelig.
*smiler stramt*
- SKal jeg be Ayda være med som vitne?
*vil forsikre seg*

Sina:
-Joda, det var jo det.
*samler sammen barnas tallerkner*
-Skal du ha mer, Alva?
*ser hun rister på hodet*
*smiler og stryker henne over håret*
*tar hennes skål også*
-Hvor går neste turen din da, Ather?
*ser på ham og hever brynene lett*

Larissa:
*ser opp på ham*
*sukker lavt*
-Det er ikke selvfølgelig lenger.
-Du sier fra hvis det er noe vi kan gjøre, ikke sant?
-Du har vel ikke smerter?

Adrian:
*nikker*
*ber en av vaktene finne henne og hente henne*
*vil ikke at Rafael skal ha mulighet til å snakke med henne*
-Hvordan fant du ham?

Ather:
*ser skrått på henne*
- Min neste reise er her
*smiler stramt*
- Se Alva bli større og Angela dra på skolen..
*kjenner Sinas kommentar irriterer ham*

Sencario:
*smiler stramt*
- Ja
"nei"
*ser irritert på Enya og Ather*
- Jeg tror vi har gjort en tabbe.. hvorfor skulle de ønske å redde Ana?
- M.e.d.u.s.a kommer til å bruke henne for det hun er verdt..

Rafael:
- På biblioteket..
*smiler stramt*
*tror nok han har kontroll*
*men ikke sikker*
- Caspar gjør det han kan for å ødelegge for deg
*riset på hodet*

Sina:
-Så bra.
-Det gleder vi oss til, hva?
*ser på Alva som bare er et eneste smil*
*tar med seg skålene ut på kjøkkenet*
*tror virkelig ikke på ham når han sier at han skal bli*

Larissa:
-Jeg vet det.
*skjærer en grimase*
-Det.. gir ikke mening.
-De har aldri vært interessert i å hjelpe oss før.
-De er bare interessert i et våpen.

Adrian:
*vet virkelig ikke hvem han skal stole på*
*smiler kort mot ham*
-Dette stedet er virkelig fullt av rotter.
*blir med Rafael nedover mot fangekjelleren*

Ather:
*smiler varmt ned til Alva*
- La meg bare hjelpe mamma litt..
*kommer etter henne*
*setter tallerknene ved siden av hennes stabel*
- Jeg mener det
*Ser på ryggen hennes*

Sencario:
*ser fort på Enya som setter seg med Angela og Noira*
*sukker tungt*
- Idiotisk..
*biter kjeven sammen*
*rynker pannen svakt*
- Har du sett Xas i ettermiddag?

Rafael:
*leder ann ned i fangehullet*
*ser to vakter står med Ayda like bortenfor*
*nikker kort til henne*
*snur seg mot medmesteren*
*smiler stramt*
- Mirac.
- Har du noen siste ord du ønsker å si til din herre fyrste

Ayda:
*vil kaste opp*
*ser hvordan mannen foran henne kjemper mot lenkene*
*ser panikken i øynene hans*
*biter kjeven sammen*
*klyper seg selv i underarmen*
*ser hvor lekent og lett Rafael beveger seg rundt dem*
*biter kjeven sammen*

Sina:
-Javel.
*vifter med staven og ser at oppvasken begynner*
*snur seg mot ham med armene i kryss*
*ser lenge på ham og sukker*
-Du kan ikke være sint på meg for at jeg tviler på hva du sier.

Larissa:
-Ja, han tok seg en tur ut.
-Lufte hodet.
*smiler fort*
*klemmer seg mot ham*
-Han fikk brev fra trillingene i dag da, så jeg tror det hjalp litt.

Adrian:
-Rafael..
*ser på hjelperen sin og smiler kort*
-Jeg kan ta det herfra.
-Du kan gå opp.
*vender blikket mot mannen i kjettinger*

Ather:
*Ser dumt på henne*
- Ikke?
*flirer*
- Neivel..
*trekker på skuldrene*
- Da... vet jeg ikke hva jeg skal kalle det?
*rynker pannen*
- Du skyver meg vekk hele tiden det...
*presser lippene sammen*
*skulle ønske han klarte å holde kjeft, forventer en skyllebøtte*

Sencario:
*smiler svakt, varmt*
- Bra..
*nikker stille*
- Så lenge han ikke blir klenge pappa som er i Galtvang hver besøkshelg så går det vel fint..

Rafael:
*Ser kort på Adrian*
*Ser fort bak på Ayda*
*bukker for dem begge*
*biter kjeven sammen og går opp*
*vil ikke vekke mistanke men forstår at Adrian ikke stoler på ham*

Sina:
*ser lenge på ham, helt til blikket blir kaldt*
-Ærlig talt..!
-Ather!
*slår armene ut i luften*
-Det var du som dro fra oss!
-Forventer du at jeg skal stå her hjemme og holde armene oppe for deg hver gang du kommer inn for å snu i døren?

Larissa:
*ler lavt og lener pannen mot skulderen hans*
-Nei, det håper jeg da ikke.
*legger hånden rundt ham inntil ryggen*

Adrian:
*hører at lyden av Rafaels skritt svinner henn*
*ser over på Ayda*
-Du styrer sjebnen til denne mannen nå.
*håper hun innser alvoret*
-Er det ham?

Ather:
- Å værsåsnill
*freser*
*ser oppgitt på henne*
- Vet du hva, denne krangelen har vi hatt så mange ganger at det er IDIOTISK!
*ser hardt på henne*
- Betyr det noe?! Er det ikke dette som betyr noe?
*griper tak i henne og kysser henne*
*presser seg inn til henne og inntil kjøkkenbenken*

Sencario:
- Du vet aldri
*humrer lavt*
*rynker pannen mot kjøkkenet*
- Gikk Ather inn med Sina?
*skuler etter dem*

Ayda:
*istapp der hun står*
*ser forskrekket ned på mannen*
*biter kjeven sammen*
- Vel..Em..
*skjelver i stemmen*
- Jeg.. han.. han ligner.. mer enn Rafael jeg..
- Jeg vet ikke Adrian
*kjenner det svarter og prikker i hodet*
*i ferd med å svime av*

Sina:
*går så fort at hun ikke får tenkt*
*står plutselig mellom ham og kjøkkenbenken*
*med leppene hans presset mot sine*
*løfter hendene og legger dem til brystkassen hans*
-Ather..!
*ser fortvilet på ham og trekker hendene over ansiktet*
-Du tror at ingenting har forandret seg på tiden du har vært borte, men det har det.
*ser sårt på ham*

Larissa:
-Ja. De har vel litt å snakke om de også.
*himler lett med øynene*
-Vi får se hvordan stemningen er etterpå.

Adrian:
-Ayda.
-Dette er viktig, skjønner du det?
*ser at vaktene står klar dersom hun skulle falle om*
-Du må gi meg et svar.

Ather:
- Elsker du meg ikke?
*møter blikket hennes*
*står ennå nær*
- Gjør du ikke?

Sencario:
*himler med øynene*
- Ja.. den..
*men tar det i seg*
- Ja.. vi får det

Ayda:
- Det var ikke ham.
*svelger sårt*
*føler hun koker av svette*
- Det var ikke ham og det var ikke Rafael, jeg vet ikke hvem det var.!!
*skriker mot Adrian*

Sina:
*griper kjøkkenbenken bak seg og presser seg mot den*
*svelger tungt*
-Hva betyr det hvis jeg ikke kan stole på deg?

Larissa:
-Jeg vet du ikke liker ham, men han er i livene våre uansett hva som skjer mellom han og Sina.
*ser mot ungene*
-Og de forguder han, det vet du.
-Så bare prøv å vær litt hyggelig foran dem i det minste.

Adrian:
*ser lenge på henne før han nikker*
*er fortsatt ikke helt sikker*
*har en følelse av at hun lyver for ham*
-La ham gå.
*ser mot vaktene før han beveger seg mot trappen*

Ather:
*ler lett, oppgitt*
- Alt..
*ser sårt på henne*
- Absolutt alt
*smiler sårt*
- Jeg elsker deg så Sina.
*strekker ut hånda men trekker den tilbake*

Sencario:
*sukker stille*
- ja.. han bare... vet hvordan han skal gå meg på nervene.. lik faren
*sukker stille*
- Jeg skal være den voksne og heve meg over det
*smiler stramt*
- Selvfølgelig..

Ayda:
*Ser kort etter Mirac*
*kjenner tårene triller*
*synker ned inntil veggen*
*legger ansiktet i hendene*
*prøver å skjule hiksene*