Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*humrer*
- Vel vel.
*ser fra den ene til den andre*
*blir brått mer alvorlig*
- La meg ta meg av omstendighetene rundt henrettelsen.
- Så møter dere kun opp.
*smiler stramt*

Delia:
*sender ham et takknemlig blikk*
*kan se at det også letter på Adrians skuldre*
-Du er en engel, Rafael.
*smiler spakt*

Rafael:
- Det står så i de hellige skrifter
*humrer lett av den tørre vitsen*
*nikker fort mot dem*

Delia:
*veksler et kort blikk med Adrian*
*syns hele situasjonen er så absurd, at hun bare må smile*
-Ja.. vel, jeg får trekke meg litt tilbake.
-Jeg antar det ikke ser så bra ut at vi tre står her og konspirerer.
*smiler spakt mot dem og går mot døra*

Rafael:
*ser fort på hendene hennes*
*ser etter et tegn*
*står rolig i påvente av å bli avskjediget*

Adrian:
-Jeg tror jeg tar en tidlig ettermidagspause jeg også.
*legger lokket på esken med eggene*
*løfter blikket mot Rafael*
-Jeg foreslår at du gjør det samme.
*smiler kort*
-Vi kan heller snakkes i morgen.
*løfter esken opp*

Rafael:
*bukker dypt*
"Hvilken leder har pause?"
*men holder den smålige latteren inne*
*smiler fort*
*går rolig mot døra*
*har mye å gjøre og forberede*
*men fikk med seg at han lukket esken selv om tankene flyr rundt henrettelsen*

Adrian:
*kommer neppe til å slippe eggene ut av synet*
*går for å ta den med seg ned til dragekjelleren*
*kjenner tankene svirrer rundt i hodet*
*trenger å fokusere på noe annet*

Irna:
*hadde forventet motstand men ikke så kraftig*
*står nærmest på gråten på det lille avlukket sitt*
*stryker hendene over ansiktet*
- Ta deg sammen ..
*peser ut*
*hører fortrinn nærmer seg*
*ser seg kort over ryggen*
- Meisir, jeg er på veg, jeg kan ikke være flere steder på en gang
*freser*
*ser mesteren snur seg og tramper fornærmet bort*
*sukker irritert*
*snur seg og går rolig ut i den dype borggården*

Adrian:
*kan se Irnas rygg foran seg*
*nikker til henne idet hun møter blikket hans*
*kan se at mesteren som er på vei mot henne igjen, automatisk snur*
-Hvordan går det? Finner du din plass?

Irna:
*kjenner flere tanker flyr igjennom hodet når hun ser Adrian*
*blir stående stille*
*neier dypt*
- Herre fyrste.. det var ikke forventet
*kremter fort*
*ser kort etter mesterne*
*geiper kort*
- Joda jeg finner meg godt til rette.. etter hvert
*smiler svakt, lurt mot Adrian*
- Og eggene herre, er det liv?
*kommer mot ham og åpner boksen*
*styrker hånda over det ene*

Adrian:
*humrer av henne*
-Jeg håper ikke at de gir deg for mye pes.
*nikker og følger hånden hennes med blikket*
-Ja, jeg syns da det.
-De ser klekkeferdige ut.

IM: må gåå, skal på jobb!

Irna:
*må le av ham*
- Ja jeg hører du har peiling...?
*smiler lurt mot ham*
- Hemmeligheten er her..
*snur det ene egget*
- Det forandrer farge,først ved endene
*kommer på siden av ham og viser*
- Toppen en uke til..
*smiler fort mot ham*
- Men de kan komme så tidelig som.. to dager kanskje ?

Adrian:
*smiler spakt av at hun belærer ham*
*men nikker bare*
-Jeg har dem hos meg til den tid.
-Å se dem bli klekket er det beste.
-Men etterpå er de fullstendig dine til å ta vare på.

Irna:
*studerer ham mens hun prater*
*kremter fort*
- Selvfølgelig herre
*skjønner at både han og hun er kommet til en ny verden*
*trekker seg ørlite bort*
- Det er det beste.. som en fødsel... å holde barnet første gangen
*smiler svakt,varmt*
- Legg dem inntil hjertet rett før de klekker.. da hører de hjerterytmen din.. og de blir meget lojale, herre

Adrian:
*nikker sakte*
*kjenner at det å snakke om dragene hjelper på den forvirrende tankestrømmen*
-Ah, ja, jeg tror ikke mesterne noen gang har snakket om det på den måten
-Jeg tror bare tanken på menneskelige fødsler skremmer dem. Eller mennesker generelt.
-Er vel derfor de bare omgås dragene…
*humrer lavt*
-Du må ikke skremmes av dem, skjønt de er svært autoritære.
-De er bare vandt til å få gjort ting på sin måte.

Irna:
*ler sammen med ham*
*rister svakt på hodet*
- Du har rett.. men jeg er vant med å få det på min måte
*smiler lurt*
- Ikke bekymre deg herre
*blunker og neier lett*
- Jeg har overlevd en ektemann og får sagt mitt med Phillip..
*lar være å møte Adrians blikk når hun snakker om ektemennene*
*orker ikke bli møtt med fordømmelse elle fnys*
- Jeg hører ting.. er vanskelige for deg nå..
*ser forsiktig opp på ham*
- Jeg håper drageklekkingen kan hjelpe deg å se at det finnes lojale vesner i verden

Adrian:
*møter blikket hennes*
-Du er god til å snakke for deg du.
*smiler skjevt*
-Du har skjenket meg en stor gave, og jeg håper du vet jeg setter pris på dette.
-Og ja, som tidligere nevnt så.. hvis det er noe du trenger.
-Du vet hvor du finner meg.

Irna:
*synes han er svært sjarmerende*
*og litt opplagt*
*smiler svakt tilbake*
- Og du meg.
"Spiller han så naiv?"
*usikker på om hun leser ham rett*
*kjenner det knyter seg i magen*
*men holder det sukkersøte smilet på*

Adrian:
*klarer ikke å legge hele vin-hendelsen bak seg*
*kjenner det er noe som skurrer, som han må finne ut av*
-Ja, duer vel her og blir kommandert rundt.
*smiler på nytt*
-Hvis du vil, kan jeg ta en prat med dem.
*men antar hun er sta nok til å takke nei*

Irna:
- Adrian.
*smiler stramt men lar varmen ta over*
- Jeg setter pris på det.. men det gjør ting mye verre
*ser kort på mestrene*
- Det at du i det hele tatt er her.. det.. gjør ring litt mistenksomt
*stryker hånda over den andre*
- Jeg er helt og fullt din.
*møter blikket hans*
*prøver å få seg selv til å rødme*
- Som dragemester.. samtalepartner..
*utelater den siste muligheten*
- Men om du vil meg vel.. bør vi korrospondere i det skjulte
*smiler stramt*
- Jeg er fryktelig redd for konene dine

Adrian:
*er overrasket over hvor frempå hun er*
*men vet virkelig ikke om hun er en han kan stole på*
*smiler spakt idet konene blir nevnt*
-De kan virke fryktinngytende, men tro meg når jeg sier at de er harmløse.
-Men, ja, folk snakker mye her.
-Det må du være forberedt på.
-Hvis du..tilbyr det jeg tror du gjør, så kommer de til å finne ut av det enten du vil eller ei.
-Det er ikke noe som heter hemmeligheter her.

Irna:
*ser lenge på ham*
" Tilbyr... du skulle bare visst..."
*nikker stille*
*Senker blikket*
" Som om jeg har noe valg...."
*retter seg opp*
- Jeg overlever..
*smiler spakt, lurt*
*innser brått hvor smal linen hun skal balansere på er*

Adrian:
*ser lenge på henne*
*tror ikke helt at hun forstår hva hun holder på med*
*aner lite om hva hun tenker på*
-Det tror jeg ikke helt at du gjør.
*smiler skjevt*
-Det er en ting å være kvinne her, en annen ting å være direkte koblet til meg.

Irna:
- Med deg som min høye beskytter kan vel ingen gjøre meg noe?
*legger hodet svakt på skakke*
*forsker i blikket hans*
*smiler svakt, lekent*
- Jeg tar deg som en mann som ikke kommer ned hit.. til meg.. uten hensikter?
*hever øyenbrynet*
- Jeg står uten valg.
*flirer fort mot ham*
*ser fort etter mestrene*
*legger nå først merke til at de alle har trekt seg ut av borggården*