Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*løfter hånden og lar pekefingeren gli over dragens skjell*
-"Den store" du liksom..
*må fnyse*
-Jeg vet de syns jeg er umoden
*ser opp på henne*
*blir undrende i blikket et øyeblikk*
-Du burde sove her i natt.
-Hvis det du sier er sant, så har vel Rafael øyne hos alle..inkludert tjenerne som kommer i morgen tidlig.
*smiler kort*
*antar hun ser hva han mener*

Irna:
*smiler fort mot ham*
- Vel.. det et sjeldent jeg deler seng med så mange menn
*smilet svakt,lurt*
*men nikker kort, vil vise at hun skjønner alvoret*
*begynner å ta skjellene i hendene*
*snur seg og legger de forsiktig på nattbordet*
- De er nok rolige den første matten.. de bruker en del energi på å komme seg ut av eggene.
*smiler varmt ned mot dragene*
*snur bevisst fokuset på dem*

Adrian:
-Mm...
*holder blikket sitt hovedsakelig på dragene*
*kan ikke noe for at han stjeler til seg blikk av henne nå og da*
-Sikker på at det er trygt at de ligger mellom oss?

Irna:
- Vel..
*trekker kort på den ene skulderen*
*sover med minimalt med klær*
- Sånn egentlig ikke.. hadde jeg vært hjemme hadde jeg nok hatt dem i noe som kunne hindret oss i å ta fyr eller noe som holder dem varme
*ser seg kjapt om*
*reiser seg og henter et teppe*
*mumler en våde*
*kommer tilbake til sengen*
- De ligger nok greit inni her..
*lager til en liten hule*
*smiler fort mot Adrian*
*prøver å la være å se på ham*
*kjenner seg merkelig våken men bedøvet på en gang *

Adrian:
*drar dynen til side og reiser seg opp*
*løfter dragene i pleddet omhyggelig opp*
*bærer dem over til puffen ved fotenden av sengen*
*ser fort på henne og smiler kort*
-Jeg har fått høre at jeg beveger meg mye i søvne.
-Vil nødig kverke dem.
*flirer lavt*
*kan se blikket hennes*
-Slapp av, sengen er stor nok til at vi kan ligge på hver vår side

Irna:
*ser fort på ham*
*smiler spakt*
*vil nødig at han skal ta henne for løsaktig*
*hever øyenbrynet*
- Vel.. du får en fot i ryggen om du er en som kaster deg rundt
*smiler lurt*
*får brått en tanke på hvor mange kvinner som har vært der før henne*
- Ikke bekymre deg for meg.. vi er vant med små senger i Paris

Adrian:
*kunne ikke sett på henne som mindre løsaktig*
*syns hun har gjort det ganske tydelig hva som kommer til å skje*
*trekker på skuldrene*
-Det er min seng, om jeg beveger meg mye eller lite bestemmer ikke du.
*blunker til henne*
*legger seg ned i sengen, men passer på å gi henne god plass*

Irna:
*hever øyenbrynet*
- Javel ?
*smiler svakt og lurt*
*skjønner hvor han vil*
*vil ha kontroll over situasjonen og ikke i den fra seg*
*legger seg over dyna*
- Det er varmt her
*smiler fort og unnskyldende*
*stryker håret ned over brystet*

Adrian:
*legger en hånd bak hodet*
*trekker bena opp*
-Du er i et annet land nå, kjære deg.
*humrer*
-Men kroppen din blir fort vant til det.

Irna:
*legger seg på siden*
*smiler lett*
- Morer jeg deg?
*hever øyenbrynet*
*smiler lurt*

Adrian:
*kaster et fort blikk på henne*
-Det er bare lenge siden du har vært her
-Virker som at du har glemt litt hvordan ting fungerer.
*flirer lavt*
-Som at det er varmt her?

Irna:
*flirer*
*himler med øynene*
*rister lett på hodet*
- Jeg husker.. men
*demper stemmen*
- Jeg foretrekker Paris
*måper av seg selv og vil se hans reaksjon*
*flirer*

Adrian:
*smalner blikket mot henne*
*sender henne et strengt blikk*
-Du vet hvem du snakker med sant?

Irna:
*hever øyenbrynet*
*flirer oppriktig mot ham*
- Uffda..
*smiler lurt*
- Jeg beklager...
*men klarer ikke holde fliret borte*

Adrian:
-Jaja, jeg vet du ikke mener det.
*humrer og klør seg på magen*
*lar seg underholde av at hun endelig flirer og smiler*
-Du eier ingen respekt, gjør du vel?

Irna:
*må le av ham*
- Ikke når det er så morsomt med slike sure og strenge blikk
*hermer etter ham*
*smiler lurt*
- Du ser ut til å tåle det da..?

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Eller så bryr jeg meg ikke noe særlig.
-Folk kommer til å snakke uansett hva jeg gjør.
-Spesielt siden de syns jeg er så ung.
*smiler spakt til henne*
*antar det er det Rafael tenker og*

Irna:
*blir brått mer alvorlig*
- Så la dem..
*smiler spakt*
*rister lett på hodet*
- Vi gjør alle feil.. vi lever i vår egen boble..
*smiler stramt*
- Eller gjør så godt vi kan.. de finner noe uansett
*stryker hånda over dynen*
- Så lenge en har det godt med seg selv..
*trekker på skuldrene*
- Og ikke er totalt kronidiot eller psykopat..
- Godt vi ikke kjenner noen slike..
*legger seg forsiktig over på ryggen*
- Du blir vel svett i øra av maset mitt
*smiler matt mot ham*

Adrian:
*smiler svakt til henne mens hun snakker*
*rister på hodet*
-Det går så fint så.
*kveler nok et gjesp*
*legger hodet tilbake og ser opp i taket*
-Jeg tok denne tittelen for å hjelpe mor.
-Og hvis hun svikter meg nå...
*rister på hodet*
-Det kan jeg ikke engang forestille meg.

Irna:
*ser sårt på ham*
- Hun gjør ikke det..
*smiler spakt mot ham*
- Hold ut.. ha troa..
*synes oppriktig synd i ham*
*legger seg over på magen*
*og innser at han stoler på henne*
*kjenner et tonn blir kastet av skuldrene hennes*
- Du har fått mye dritt nå.. det må snu snart

Adrian:
-Jeg tror ikke det fungerer sånn for fyrster.
-Ikke her iallefall.
*smiler stramt*
*ser over på henne*
-Ikke send meg det medlidende blikket.
*prøver seg på et flir*

Irna:
- Nei Gud forby at noen skal synes synd på deg.. og se ditt sanne jeg?
*smiler spakt*
*men flirer med*
- Du er en slik leder en bør ha.. en som ikke lengter etter makten.. som Rafael.. de blir aldri gode ledere..
- De av den mer selvpinende sorten klarer seg bedre..
*blunker lurt*
- Men igjen, jeg er også ung.. og la oss bare innrømme det en gang for alle, ikke særlig gjennomtenkt
*ler lett*

Adrian:
-En dag av gangen nå.
-Først henrettelsen i morgen..deretter kamp.
-Hvis det er virkelig det han vil
*lar gjespet unnslippe leppene*
*strekker seg så lang han er og sukker*
-Nei nå sovner jeg iallefall.
-Sikker på at du skal ligge helt der borte?
*sender henne et flirende blikk og drar dynen bedre over seg*

Irna:
*ser flirer men føler han nærmest ber enne*
*smiler svakt,varmt*
*trekker seg nærmere ham*
*ser spørrende på ham*
*hever øyenbrynet forsiktig*
*kryper ennå nærmere*

Adrian:
*kan kjenne madrassen beveger seg idet hun kommer nærmere*
*hadde ikke trodd hun kom til å gjøre det*
*holder armen åpen for henne*
-Nå har de iallefall ting å snakke om på slottet i morgen.
*smiler spakt til henne med lukkede øyne*

IM: nattaaa!